Språk er også medisin

Helsepersonell må kommunisere godt med hverandre, pasienter, pårørende og publikum. I en ny bok har vi samlet 23 kapitler fra 25 forfattere som belyser ulike forhold ved det livsviktige helsespråket.

Faksimiler fra sprakradet.no

Leger har ofte blitt beskyldt for å uttrykke seg uforståelig både i skrift og tale. Selv om alle yrkesgrupper har sin egen terminologi, har nok det medisinske fagspråket blitt utsatt for mer kritikk enn de fleste andre. Dels kan det skyldes en mistanke om at språket er blitt brukt som et makt­middel, dels at helse og sykdom er så følsomme livsområder at manglende forståelse skaper angst og usikkerhet.

Helsespråk

Med veksten og spesialiseringen består helsetjenesten nå av svært mange ulike yrkesgrupper. Det finnes blant annet 29 autoriserte helsepersonellgrupper i Norge, og ytterligere fire venter på godkjenning. Alle har sine mer eller mindre spesifikke fagspråk utviklet gjennom utdanning og profesjons­identitet. Samtidig er tverrfaglig samarbeid blitt vanlig, og omsorgen for enkeltpasienter er teambasert.

Utviklingen mot åpenhet og pasientmedvirkning i helsetjenesten har gjort ordbruken overfor pasienter og pårør­ende viktigere enn før. Fortsatt er det mye god behandling og omsorg i klok bruk av ordene. Klinisk kommunikasjon er blitt et eget fag i helseutdanningene.

Men helsespråket har også andre funksjoner. Med økende rettsliggjøring er kravene til dokumentasjon og rapportering i helsetjenesten blitt stort. Det fordrer et presist og forståelig språk i pasientjournaler, epikriser og interne notater. I helsepolitikk og helseforvaltning er språket et viktig virkemiddel, og grupperettet helse­informasjon forutsetter tydelige og forståelige budskap.

Et felles helsefaglig språk kan sikre at alle oppfatter den samme betydningen i samme ord. Det pågår mye arbeid for å etablere en slik standardisert helseterminologi i Norge.

Klarspråk

Klarhet er målet i alle bruksområder for helsespråk. Mottakerne skal finne det de trenger, forstå det de finner, og kan bruke det de finner, til å gjøre det de skal.

Informasjonen fra sykehus til ­pasienter har blant annet av juridiske grunner utviklet seg til et komplisert skjemavelde som det er vanskelig å orientere seg i. Derfor har Helse- og omsorgsdepartementet gitt de regionale helseforetakene i oppdrag å forenkle innkallinger til konsultasjon og inn­leggelser. Helse Sør-Øst RHF har hatt hovedansvar for et stort prosjekt for å forenkle og standardisere innkallings- og rettighetsbrevene. Håpet er at det kan være begynnelsen på en gjennomgripende forbedring i overgangen fra papirbasert til digital kommunikasjon.

Norsk fagspråk

Norsk fagspråk er under press på mange områder. Internasjonaliseringen har for lengst gjort engelsk til vitenskapelig fellesspråk, men også i daglig praksis preger engelske termer helsetjenesten stadig mer. Fortsatt er de fleste brukere av helsetjenester norskspråklige – de tenker på norsk og de drømmer på norsk. Skal de få «den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helse­- tilstand og innholdet i helsehjelpen», som de etter loven har krav på, må det finnes, og benyttes, norske ord og uttrykk som er dekkende og forståelige. Alt som kan sies på engelsk, kan også sies på norsk.

Hvem har ansvaret?

Språkrådet har det overordnede og sektorovergripende ansvaret for å gjennomføre norsk språkpolitikk, og utdanningsinstitusjonene har en lov­pålagt plikt til å bruke norsk fagspråk. Men det er ingen andre enn helsetjen­esten selv som kan sørge for å vedlikeholde og videreutvikle et godt, norsk helsespråk.