Språk er også medisin
Helsepersonell må kommunisere godt med hverandre, pasienter, pårørende og publikum. I en ny bok har vi samlet 23 kapitler fra 25 forfattere som belyser ulike forhold ved det livsviktige helsespråket.
Av Erlend Hem, professor i atferdsmedisin ved Universitetet i Oslo, instituttsjef ved Legeforskningsinstituttet og redaktør i tidsskriftet Michael og Magne Nylenna, professor i samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo, fagdirektør i Folkehelseinstituttet og redaktør i tidsskriftet Michael
Faksimiler fra sprakradet.no
Leger har ofte blitt beskyldt for å uttrykke seg uforståelig både i skrift og tale. Selv om alle yrkesgrupper har sin egen terminologi, har nok det medisinske fagspråket blitt utsatt for mer kritikk enn de fleste andre. Dels kan det skyldes en mistanke om at språket er blitt brukt som et maktmiddel, dels at helse og sykdom er så følsomme livsområder at manglende forståelse skaper angst og usikkerhet.
Helsespråk
Med veksten og spesialiseringen består helsetjenesten nå av svært mange ulike yrkesgrupper. Det finnes blant annet 29 autoriserte helsepersonellgrupper i Norge, og ytterligere fire venter på godkjenning. Alle har sine mer eller mindre spesifikke fagspråk utviklet gjennom utdanning og profesjonsidentitet. Samtidig er tverrfaglig samarbeid blitt vanlig, og omsorgen for enkeltpasienter er teambasert.
Utviklingen mot åpenhet og pasientmedvirkning i helsetjenesten har gjort ordbruken overfor pasienter og pårørende viktigere enn før. Fortsatt er det mye god behandling og omsorg i klok bruk av ordene. Klinisk kommunikasjon er blitt et eget fag i helseutdanningene.
Men helsespråket har også andre funksjoner. Med økende rettsliggjøring er kravene til dokumentasjon og rapportering i helsetjenesten blitt stort. Det fordrer et presist og forståelig språk i pasientjournaler, epikriser og interne notater. I helsepolitikk og helseforvaltning er språket et viktig virkemiddel, og grupperettet helseinformasjon forutsetter tydelige og forståelige budskap.
Et felles helsefaglig språk kan sikre at alle oppfatter den samme betydningen i samme ord. Det pågår mye arbeid for å etablere en slik standardisert helseterminologi i Norge.
Klarspråk
Klarhet er målet i alle bruksområder for helsespråk. Mottakerne skal finne det de trenger, forstå det de finner, og kan bruke det de finner, til å gjøre det de skal.
Informasjonen fra sykehus til pasienter har blant annet av juridiske grunner utviklet seg til et komplisert skjemavelde som det er vanskelig å orientere seg i. Derfor har Helse- og omsorgsdepartementet gitt de regionale helseforetakene i oppdrag å forenkle innkallinger til konsultasjon og innleggelser. Helse Sør-Øst RHF har hatt hovedansvar for et stort prosjekt for å forenkle og standardisere innkallings- og rettighetsbrevene. Håpet er at det kan være begynnelsen på en gjennomgripende forbedring i overgangen fra papirbasert til digital kommunikasjon.
Norsk fagspråk
Norsk fagspråk er under press på mange områder. Internasjonaliseringen har for lengst gjort engelsk til vitenskapelig fellesspråk, men også i daglig praksis preger engelske termer helsetjenesten stadig mer. Fortsatt er de fleste brukere av helsetjenester norskspråklige – de tenker på norsk og de drømmer på norsk. Skal de få «den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helse- tilstand og innholdet i helsehjelpen», som de etter loven har krav på, må det finnes, og benyttes, norske ord og uttrykk som er dekkende og forståelige. Alt som kan sies på engelsk, kan også sies på norsk.
Hvem har ansvaret?
Språkrådet har det overordnede og sektorovergripende ansvaret for å gjennomføre norsk språkpolitikk, og utdanningsinstitusjonene har en lovpålagt plikt til å bruke norsk fagspråk. Men det er ingen andre enn helsetjenesten selv som kan sørge for å vedlikeholde og videreutvikle et godt, norsk helsespråk.
Artikkelen er en bearbeidet versjon av et kapittel i boka Helsespråk, som publiseres i mai 2021.
Boka er åpent tilgjengelig på www.michaeljournal.no
Kortnytt: Covid i Storbrittania
I en spørreundersøkelse til britiske leger utført på vegne av BMA (Brittish Medical Association svarer 32% at de ønsker seg tidligpensjonering, mens 25% mest sannsynlig ville ta en karrierepause og 21% at de ønsket å forlate det offentlige helsevesenet (NHS). 57% føler at de bare er «delvis beskyttet» mot Covid-19 smitte på jobben, noe som beskrives som «a shockingly high figure at this stage». Alt for mange leger og andre helsearbeidere mangler plass og mulighet til å ta pause og komme seg, sier en av lederene i BMA.
Link til kortnytt: https://www.bma.org.uk/bma-media-centre/thousands-of-overworked-doctors-plan-to-leave-the-nhs-bma-finds