Det er høl i gjerdet på Gaustad, det er derfor du er her!

Farvel til asylene

Dårehus eller dollkister. Disse ble erstattet av sinnsykeasyl eller bare asyl, en betegnelse som kom med sinnsykeloven av 1848. Fra 1900-tallet kom ­navnet psykiatrisk sykehus. Nå står mange av disse foran nedleggelse, og pasientene flyttes til felles bygninger for somatikk og psykiatri. Det er til dels banebrytende institusjoner og fantastisk arkitektur som nå, i beste fall, endrer bruksområde, eller selges til helt andre formål.

Av Arne Laudal Refsum
Overlege, medlem av redaksjonskomitéen

De store psykiatriske institusjonenes tid er åpenbart forbi. Selv om etabl­eringen av sinnsykeasyl var et stort fremskritt, så skal ingen stikke under en stol at det også har fore­kommet grusomme overgrep på disse institusjonene, enten det er snakk om lobotomi, elektrosjokk, insulinsjokk eller overdreven bruk av tvang, eller bare oppbevaring uten noe behandling. Men når mange av institusjonene nå legges ned er det ikke for primært å gi psykiatrien bedre rammevilkår, men langt på vei å finansiere nye bygg for både somatikk og psykiatri.

Helt fersk fra artium og avsluttet russetid stilte jeg juli 1978 i tårn­byg­ningen på Gaustad sykehus for å undertegne kontrakt som pleiemedhjelper for 1 år, og samtidig hilse på professor og sjefslege Nils Rettestøl, før jeg ble vist bort til avdeling B-mann 2. Her var det eldre kronikere, bare menn, som stort sett drakk kaffe og røyket pakke etter pakke med ­sigaretter. «Trond» hadde store arr i begge tinninger, og fortalte raskt at det var faste sjokkedager tirsdag og torsdag. «Har du fått sjokk, eller?» Det var store sovesaler, med glass­vinduer til korridoren, og det var tilsvar­ende vinduer inn til badet.

Dollhusene eller dårekistene var en del av fattigvesenet. Fra begynnelsen av 1800-tallet ble det rettet hard kritikk av forholdene ved dårekistene, og som erstatning ble det bygd store anstalter for sinnsyke, ledsaget av en ambisjon om å gjøre de sinnsyke friske. Sinn­sykeloven 1848 gjorde det ulovlig å sette sinnsyke i fengsel, og etablerte et krav om offentlig autorisasjon for å ta imot sinnsyke. Det var et ufravikelig krav at anstaltene skulle ledes av en lege og tilby medisinsk behandling. Anstaltene fikk en flott arkitektur, og ble gjerne lagt landlig til, for å gi de syke ro, hvile og kontakt med naturen.

Dette var nok et utrolig fremskritt fra dårehusene, men på 1960-tallet ble behandlingen møtt med stor kritikk, og mange av institusjonene ble pålagt endret. Nå står mange av dem i fare for å bli nedlagt, og bygningene solgt til næringsdrift eller boliger.

Herman Wedel Major (1814-1854) studerte medisin i Christiania, cand.med. 1842. Regnes som den norske psykiatriens far. La frem en plan for et norsk sinnsykeasyl 1844, tegnet av hans svoger Heinrich Ernst Schirmer. Han reiste rundt i Norge i 1846 og registrerte og beskrev alle dollhus, og rettet sterk kritikk av forholdene. I 1847 bla han frem sitt forslag til ­sinnsykeloven, som Stortinget vedtok i 1848. (Dagens politikere og byråkrater har kanskje noe å lære).

GAUSTAD SYKEHUS

  • Bygd i 1855, drevet av Staten frem til 1985, hvor det ble overført til Oslo Kommune. Inngår nå i OUS
  • Arkitekt Heinrich Ernst Schirmer
  • Bygd for 300 pasienter, men hadde 640 pasienter i 1950-årene
  • Har nå 72 sengeplasser, bl.a. sikkerhetsplasser og psykoseplasser samt stor ­poliklinisk aktivitet
  • I det nye Rikshospitalet er det tenkt benyttet til forskning, utdanning og rehabilitering.

John Erik Ruiz, enhetsleder, Alderspsykiatrisk poliklinikk. Foto: Knut Bjerke

DIKEMARK SYKEHUS

  • Bygd i 1905, for Oslo Kommune, men ligger i Asker kommune. Overført til Ullevål sykehus i 1996, og OUS i 2009. Overtok pasientene fra Christiania Sindsygeasyl.
  • Arkitekt Viktor Nordan
  • Hadde på det meste over 800 pasienter
  • Planene for Dikemark er 1200 boliger (ca 300 i de gamle byggene, næring og lokalsenter for denne delen av kommunen.

Foto: Frank Reiersen, Vestre Viken HF

LIER SYKEHUS

  • Bygd i 1926 for Vestfold og Buskerud fylker. Overført til Buskerud sentralsykehus, og nå til Vestre Viken.
  • Arkitekt Viktor Nordan
  • Startet med 552 pasienter, på det meste 600 plasser.
    6 pasientblokker, samt 2 større bygninger for vaskeri og øko­nomi. Lier hadde lang tradisjon for å ha privat pleie av psykiat­riske ­pasienter på bondegård­ene i området
  • I 1985 blir 4 bygninger stengt, og i 2017 blir de siste pasient­ene overført til Blakstad sykehus. Psykiatrien skal i frem­tiden plasseres
    i Nye Drammen sykehus
  • Området og bygninger er solgt til private og skal utvikles
    til boliger og parker. 2 bygninger er fredet.

Foto: Frank Reiersen, Vestre Viken HF

EG SYKEHUS

  • Åpnet 1881. Avløste Kristian­sand Dollhus. Også her var det Herman Wedel Major som var pådriver (se Gaustad sykehus). Det var Staten som drev sykehuset frem til 1962, da overtok Vest- og Austagder fylker ­sykehuset
  • Arkitekt Ole Falck Ebbell (Tegnet også Rotvoll utenfor Trondheim, nedlagt 1990)
  • Anlegget hadde tre nivåer: A for rolige syge av 1. for­pleining, B rolige av 2. for­pleining og C urolige syge. Dette tilsvarer hhv A-mann, B-mann og C-mann/ A-kvinne, B-kvinne og C-kvinne på ­Gaustad.
  • Åpnet med 230 plasser, økt til 330 plasser i1922, og senere utvidet ytterligere.
  • Brukes fra 1990 som administrasjonsfløy for Vest-Agder sentralsykehus, nå Sørlandet sykehus.

AASGÅRD SYKEHUS – reddet i siste liten

  • -Bygd i 1961. Overtok etter at 2 moderniserte tyskerbrakker («Brakka» og «Skattøra» hadde vært brukt som psykiatriske ­sykehus fra 1950-tallet. Staten var byggherre, men overførte driften til Troms og Finnmark fylkeskommuner, samt bykommunene Tromsø, Harstad, Hammerfest, Vadsø og Vardø. St. Elisabeths ­hospital hadde også noen senger inntil nedleggelsen på slutten av 1950-tallet. (Se for øvrig: Da nonnene toget ut av norsk sykehusvesen. Overlegen 2-2015, side 6) – Klinikkavdelingen ble tatt i bruk i 1966.
  • I 2021 vedtok styret ved UNN at Åsgård sykehus skulle sam­lokali­seres med somatikken og dagens psykiatriske sykehus skulle ned­legges. I mars i år reverserte styret enstemmig dette vedtaket etter innstilling fra direktøren. Styret i Helse Nord har sluttet seg til denne avgjørelsen.

SANDERUD OG REINSVOLL

  • Uavklart hva som skjer, av­hengig av hvilket sykehus­alternativ som til slutt blir valgt. Dersom «Mjøssykehuset» bygges blir det liten eller ingen aktivitet her.

ULLEVÅL SYKEHUS, 6. AVDELING OG 16. AVDELING

  • Ullevål sykehus ble planlagt fra 1884, og de første bygningene ble tatt i bruk allerede i 1887, da som et paviljonganlegg. Første bygge­periode ferdig i 1892, med totalt 200 senger.
  • Arkitekt første fase Heinrich Ernst Schirmer – Etter 1892 og frem til 1926 var Victor Nordan fast arkitekt og sykehuset økte til totalt 2000 senger
  • De psykiatriske avdelingene på Ullevål sykehus vil jo bli nedlagt når hele sykehuset legges ned for dels å bli slått sammen med Nye RH på Gaustad, og dels for å være en del av Nye Aker sykehus. Psykiatrien vil hjovedsakelig bli flyttet til Aker sykehus, men det skal også bygges en ny avdeling for sikkerhetspsykiatri i nær ­tilknytning til Ila fengsel og ­sikringsanstalt i Bærum.

BLAKSTAD SYKEHUS

  • Bygd i 1904 for Akershus Amt, ble etter hvert overtatt av ­Bærum sykehus, og er nå en del av Vestre Viken HF.
  • Bygd med 147 plasser, som raskt ble økt til 335 døgnplasser, som etter modernisering på 1960-tallet hvor de store ­sovesalene forsvant, resulterte i 600 innleggelser pr år.
  • Arkitekt Kristian Biong
  • Fremtidige planer er ikke ­avklart, men boliger, skoler og barnehager er nevnt.

VEUM SYKEHUS

  • Åpnet i 1914 som Veum Asyl, med 140 plasser. Endret navn til Veum sykehus i 1926, og til Østfold psykiatriske sykehus i 1970
  • Arkitekt Kristian Biong (Tegnet også Blakstad Sykehus).
  • Sykehuset og området ble i 2015 solgt til utbygger som skal utvikle området til boliger. Det var en stund snakk om å etablere en demenslandsby her, men disse planene er forlatt. Psykiatrien er overført til Sykehuset Kalnes.

OVERLEGEN spør Lars Lien, leder av Norsk psykiatrisk forening, om det har vært foretatt noen utredning om fordeler ved å samlokalisere somatikk og psykiatri, eller om dette er en måte å frigjøre verdier på, for å finansiere nybygg?

Lars Lien svarer:

Jeg har ikke sett studier som har vist effekter av samlokalisering, men nå har jeg heller ikke trålet litteraturen på feltet. Det har nok skjedd en holdningsendring hos meg og mine kollegaer de siste 10-15 årene hvor mange av oss mente at vi måtte samlokalisere med somatikk for både å bedre den somatiske helsen til pasienter med psykiatri- og rus-lidelser, men også for å få somatikken til å ta psykiatrisk helse på alvor, ved for eksempel panikkangst som ofte legges inn på hjerteovervåkning.

Så kommer nå forslagene på flere steder om å bygge ned asylene og da begynner vi å se at det å være i vakre om-givelser også er av stor verdi. Vi tror ikke pasienter med psykiatri bør være langt over bakken. For visse grupper som avgifting av rus, spiseforstyrrelser, demens og muligens akutt psykiatri kan nærhet til somatikken være en fordel.

Tanken om å bygge ned stigma er nå borte fra debatten.