Har du som lege plikt til å utlevere avdød pasients journal til politiet?

Er det rimelig at intime detaljer fra en suicid pasients liv, som ikke har noe med dødsfallet å gjøre, deles med politi, påtalemyndighet og domstol? Selvsagt ikke. Det er du som lege som avgjør hvorvidt opplysninger fra journaler etter avdøde pasienter skal gis til politiet. Din avgjørelse kan ikke overprøves av politi eller domstol. Det du har plikt å bevare taushet om, kan ikke politiet ta beslag i.

Jevnlig opplever leger at politiet oppsøker sykehuset, legevakten eller på legekontoret og ber om å få utlevert pasientjournal etter avdød pasient. Dette kan være en vanskelig situasjon å stå i for deg som lege. Politiet kan til og med hevde at du motarbeider etterforskningen dersom du ikke ut­leverer, og samtidig kan du risikere å bryte taushetsplikten dersom du deler pasientopplysninger.

Så hva gjør du, enten du opplever dette selv, eller blir bedt om råd fra en kollega som opplever dette? Det korte svaret er: Ring 23 10 90 00 og snakk med en av våre jurister. Det lange ­svaret kommer her:

Politiet har etter reglene i straffe­prosessloven som utgangspunkt rett til å beslaglegge «Ting som antas å ha betydning som bevis» inntil rettskraftig dom foreligger i saken. Men det er viktige unntak fra dette utgangspunktet som kan gjøre seg gjeldende når det gjelder nettopp pasientjournaler. En pasientjournal vil jo ofte kunne ha betydning som bevis, men det det er ikke gitt at politiet likevel har lov til å ta beslag i den. Politiet har nemlig ikke lov til å ta beslag i dokumenter dersom vitnet kan nekte å forklare seg om innholdet. Som lege har du taushetsplikt, og det som omfattes av din taushetsplikt har altså ikke politiet lov til å ta beslag i. Et viktig unntak fra dette er at politiet likevel kan ta beslag i dokumenter «når forklaringen trengs for å forebygge at noen uskyldig blir straffet».

Dette følger direkte av straffe­prosessloven § 119, første ledd:

«Uten samtykke av den som har krav på hemmelighold, må retten ikke ta imot forklaring av prester i statskirken, prester eller forstandere i registrerte trossamfunn, advokater, forsvarere i straffe­saker, meklingsmenn i ekteskapssaker, leger, psykologer, apotekere, jordmødre eller sykepleiere om noe som er betrodd dem i deres stilling.»

Innholdet i pasientjournalen vil ­normalt falle inn under definisjonen av «noe som er betrodd dem i deres stilling.» Det heter i strpl. § 119 at «retten» ikke kan ta imot forklaring. Det sier seg selv at den samme regelen gjelder for politiet under etterforskningen. Regelen følger for øvrig også av strpl. § 230, tredje ledd.

Spørsmålet er altså om du har taushetsplikt om det som står i den avdøde pasientens journal. Når en pasient er død gjelder andre regler for taushetsplikt enn når pasienten er i live. Det følger av helsepersonelloven § 24 første ledd at opplysninger om en avdød person kan gis videre dersom vektige grunner taler for dette. I vurderingen av om opplysninger skal gis, skal det tas hensyn til avdødes antatte vilje, opplysningenes art og de pårørende og samfunnets interesser. Helsepersonelloven § 24 første ledd åpner altså for at helsepersonell kan gi taushetsbelagte opplysninger til politiet dersom vektige grunner taler for det. Det innebærer en opplysningsrett, men ikke en opplysningsplikt etter denne bestemmelsen.

Opplysningsrett – eller taushetsrett – innebærer at helsepersonell selv kan avgjøre om de vil gi opplysninger eller ikke. Loven gir i slike tilfeller anvisning på to handlingsalternativer, rett til å tie og rett til å tale. Hvilket alternativ man velger vil bero på en faglig, skjønnsmessig vurdering.

Når du skal vurdere om du har lov til å gi opplysninger til politiet, skal du altså ta hensyn til «avdødes antatte vilje, opplysningenes art og de pårør­ende og samfunnets interesser.» ­Samfunnet har alltid en interesse i å oppklare saker, og ofte vil man også kunne legge til grunn at det er i av­dødes interesse at saken blir oppklart. Men dersom du har opplysninger om avdøde som du har grunn til å tro at vedkommende ikke ville at skulle deles med andre, selv ikke etter deres død, skal du ikke utlevere disse.

Det er ikke slik at du enten gir ut hele journalen eller ingenting. Du må vurdere all informasjonen du har om vedkommende, og ta stilling til om du har rett til å gi politiet noen av disse. Hver opplysning må vurderes for seg.

Dersom du som lege nekter å utlevere dette, kan påtalemyndigheten etter strpl. § 205 likevel beslutte utlevering. Påtalemyndigheten kan også begjære beslutningen fra tingretten, dersom den finner at det foreligger særlige grunner. Den som rammes av beslutningen, altså også deg som lege, har da tre dager til å anke en slik beslutning. Dette følger av strpl. § 377, første ledd.

Dersom det er påtalemyndigheten som har fattet beslutningen, vil anken behandles av tingretten. Er det ting­retten som har fattet den, vil anken behandles i lagmannsretten. En slik prosessuell anke vil i regelen be­handles skriftlig.

Verken domstolene eller politiet kan uansett overprøve det faglige skjønn du som lege har utøvd i henhold til bestemmelsen. Domstolene kan følgelig ikke pålegge utlevering av taushetsbelagte opplysninger om avdøde når du som lege har avslått å gi slike opplysninger i henhold til helsepersonelloven § 24 første ledd.

Avdeling for Jus og Arbeidsliv i Lege­foreningen hadde en sak for ­Hålogaland lagmannsrett som avsa kjennelse 29.mars 2021 i tråd med ovennevnte (LH-2021-40569). Høy­esterett forkastet politiets anke 3. mai 2021, slik at vi nå har en kjennelse fra Høyesterett (HR-2021-933-U)å vise til dersom politiet fort­setter pågangen mot leger i slike saker.

Hpl. § 24, annet ledd, åpner for øvrig for at «Nærmeste pårørende har rett til innsyn i journal etter en persons død hvis ikke særlige grunner taler mot det.»

«Pårørende» og «nærmeste pårør­ende» etter helsepersonelloven § 24 er nærmere definert i pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 bokstav b. I denne bestemmelsen er dette definert som: «pasientens og brukerens pårørende: den pasienten eller brukeren oppgir som pårørende og nærmeste pårørende. Dersom pasienten eller brukeren er ute av stand til å oppgi pårørende, skal nærmeste pårørende være den som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasienten eller brukeren, likevel slik at det tas utgangspunkt i følgende rekkefølge: ektefelle, registrert partner, personer som lever i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerskap med pasienten eller brukeren, barn over 18 år, foreldre eller andre som har foreldre­- ansvaret, søsken over 18 år, besteforeldre, andre familiemedlemmer som står pasienten eller brukeren nær, verge eller fremtidsfullmektig med kompetanse på det personlige området. Ved tvungen observasjon eller tvungent psykisk helse- vern har den som i størst utstrekning har hatt varig og løpende kontakt med pasienten tilsvarende rettigheter som den nærmeste pårørende etter psykisk helsevernloven og loven her, dersom ikke særlige grunner taler mot dette.»

Bestemmelsen åpner for at politiet eventuelt kan få tilgang til journalen gjennom de pårørende, men da er det ikke du som lege som har brutt taushetsplikten. •