Kostnadsvekst i byggebransjen

Hva skal vi gjøre med sykehusenes byggeprosjekt?

Budsjettsprekken for det nye sykehuset i Stavanger innevarsler starten på en rekke overskridelser i pågående byggeprosjekter – som vil få ­vidtrekkende konsekvenser for landets sykehus. I Stavanger må sykehuset trolig drives på to hovedbøl i overskuelig framtid. Overskridelsene for det nye sykehuset i Nordmøre og Romsdal beløper seg så langt til 400 millioner. Men problemene i Vest og Midt er likevel småtterier i nasjonal sammenheng. Helse Sør-Øst er verst ute av flere grunner. Regionen har planer for investeringer godt over 100 milliarder i en ti-års periode. Til tross for ekspansive planer vil de likevel ikke være tilstrekkelige til å ivareta behovsveksten i en region med kraftig økning i innbyggere og eldre. Den viktigste forklaringen er at mer enn 40 milliarder skal gå til Aker/Gaustad. Et prosjekt som tilfører lite kapasitet når Ullevål skal legges ned.

Foto: Devilkae Photography – stock.adobe.com

To spørsmål melder seg; «Hvem skal ta regningen for de pågående prosjektene, og hva skal vi gjøre med prosjektene som er i planlegging?»

Optimistiske forutsetninger

Investeringsporteføljen i Helse Sør-Øst er basert på p50 estimat. Altså den summen det med 50 prosent sannsynlighet skal være mulig å realisere prosjektet innen. Rammen i de fleste ­andre prosjekt – som nytt sykehus i Stavanger og Møre og Romsdal – er basert på p85 estimat. Differansen kan være opp mot 20 prosent. Det er også p85 som danner grunnlag for lån Stortinget yter til prosjektene. Men selv p85 viser seg ofte å være i knappeste laget når sykehusbygg skal reises. Forklaringen er vel at dette er kompliserte prosjekt hvor en rekke hensyn (som det er vanskelig å overskue) må ivaretas. Endringsbehov underveis med­fører at kostnadene øker. Ved å bruke p50 i stedet for p85 velger Helse Sør-Øst å fjerne usikkerhetsavsetningen som de fleste ser seg nødt til å benytte i slike prosjekt. Å basere hele porte­føljen i Helse Sør-Øst på p50 estimat fremstår som en særdeles optimistisk forutsetning, som det vil være nærmest umulig å lykkes med – også i perioder med normal prisvekst. I tillegg har prosjektene i Helse Sør-Øst, som Østfold, Drammen eller Oslo universitetssykehus, ikke spart opp de nødvendige 30 prosent i egenkapital. I stedet trekker prosjektene på øvrige sykehus sine oppsparte midler – som regionen har tilbakeholdt og disponerer.

Sykehus på leirgrunn

Det nye sykehuset i Drammen kan tjene som eksempel. Vestre Viken ­hadde ikke tilstrekkelig oppspart -egenkapital, men fikk gå i gang likevel. Prosjektet gikk over styr allerede fra start. Valget falt på en vanskelig tomt. Grunnforhold med leire og en rekke krav fra Drammen kommune medførte sprekk i de innledende arbeidene – med nær 500 millioner. Prisvekst på byggetjenester allerede lenge før Ukraina-krisen satte inn, har medført ytterligere kostnadsvekst. Å kutte i areal er ikke et alternativ; sykehuset ble – som Kalnes – dimensjonert med «høy utnyttelsesgrad», 90 prosent belegg og 10 timers åpningstid i ­poliklinikkene. Det er ingen vei utenom betydelige overskridelser. Nå er det grunn til å tro at prosjektet vil få en endelig prislapp som ligger flere milliarder over p50, og dermed også over p85-estimatet. Økonomien rakner også i øvrige prosjekt i Helse Sør-Øst regionen. Nytt klinikkbygg og protonsenter på Radiumhospitalet er betydelig forsinket. Hvor mye budsjettene sprekker med er foreløpig ikke kommet frem. Livsvitenskapsbygget går på nye betydelige overskridelser. I revidert budsjett ble det gitt tilsagn om bevilgninger til å nå «tett bygg». Hva som videre skal skje er uvisst. Akershus universitetssykehus sitt planlagte ­senge- og strålebygg er foreløpig satt på vent. Kostnadsestimatene økte med mer enn 100 prosent i plan­leggingsfasen.

Strek i regningen

To spørsmål melder seg; hvem skal ta regningen for de pågående prosjektene, og hva skal vi gjøre med prosjektene som er i planlegging? Bærekraften i Vestre Vikens prosjekt i Drammen er basert på særdeles ambisiøse planer for gevinstrealisering (les kutt i driften). Hvis prosjektet sprekker med flere milliarder, vil både rente- og avskrivningskostnadene øke betraktelig. Vestre Viken vil mene at dette skyldes forhold som ligger utenfor deres kontroll, og at de ikke vil kunne klare å kutte nok i driften til å bære de økte kostnadene. Sykehuset er allerede landets mest effektive (bruker færrest kroner per produserte DRG-poeng), og vil vanskelig kunne bære økte kostnader. Tilsvarende argumenter vil nok fremføres også i øvrige sykehus. For helseregionene blir dette en hodepine som ikke avtar mens dagen gryr. I Helse Sør-Øst er pengebeholdningen nå på et historisk høyt nivå, men regionen tåler likevel ikke selv av moderat kostnadsvekst. Prisveksten på byggetjenester (ut over den generelle prisveksten) har allerede langt overs­teget det porteføljen tåler. Pågående prosjekter vil måtte ferdigstilles – til mer enn tett bygg – og regningene må i første omgang belastes regionen.

Politisk abdikasjon?

Hva som videre vil skje synes så langt helt i det blå. Da problemstillingen ble reist for helseministeren i årets Landsstyremøte, var svarene så ulne at de færreste opplevde seg klokere. Men her bør hodet raskt ut av sanden. Allerede til høsten vil styret i Helse Sør-Øst bli bedt om å ta stilling til landets største fastlandsprosjekt noensinne på Aker og Gaustad skal igangsettes. Videre­føres byggeplanene i Oslo vil det ikke neppe være mulig å gjennomføre øvrige investeringsplaner i regionen. For i ­disse dager virker det usannsynlig at regjeringen vil komme settende med flere ti-talls prisdrivende milliarder til sykehusutbygging. Oslo-prosjektene betyr i så fall kroken på døren for en lang rekke prosjekt i landets største helseregion. Fremst står Sykehuset Inn­landet – et av få sykehus i Helse Sør-Øst som egenhendig har spart opp de tilstrekkelige 30 prosent egenkapital. Innlandet vil neppe rolig forsone seg med at de må se langt etter nytt sykehus, fordi deres sparekasse har gått med til prisvekst og byggene i Oslo. Og når det demrer for øvrige sykehus at de ikke kommer videre fordi Oslo har dratt av gårde med kassa, spørs det om Stortingsbenkene vil slå seg til ro med at helseministeren skyver ansvaret over på styret i Helse Sør-Øst. •