Nordlandssykehuset
Ved Nordlandssykehuset har man fått to nye sykehusbygg i senere år. I 2014 ble nye Stokmarknes sykehus i Vesterålen innviet og i 2020 sto sykehuset i Bodø sentrum ferdig.
Av Frida Andræ, FTV og styremedlem OF
Foto: Avisa Nordland
Byggeprosjektet i Bodø var betydelig større enn det i Vesterålen. I Bodø pågikk faktisk byggingen fra 2006 til 2020.
Resultatet ble to nye sykehus og alle er enig om at det var på høy tid med modernisering og nybygg. Men hvordan ble resultatet? Og hvordan er det å arbeide i et nytt sykehus?
I Vesterålen sparte man ikke på sengeplassene når man planerte. Faktisk ble det bygget en sengepost som det ikke var bruk for når det var ferdig. Den er fortsatt ikke tatt i bruk som sengepost, men brukes i dag som pasienthotell. Derimot har man hatt problemer med overbelegg på de eksisterende sengepostene. Dette skyldes hovedsakelig at ferdigbehandlede pasienter ikke kan skrives ut pga manglende kapasitet i kommunene.
I Bodø har man bygget om og til den gamle høyblokka fra 1973. Det gjør at man er kvar på den samme tomten i sentrale Bodø. Man slapp å flytte ut på en jorde utenfor byen og det er derfor fortsatt mulig for mange å gå og sykle på jobb. I den nyoppussede høyblokka har de gamle 3-mannsrommen blitt til 1- og 2-mannsrom. Det er stort sett fullbelagt. Spesielt på medisin og på kirurgen og på vinteren og når det topper seg.
Det går noen år fra planlegging av et nytt sykehus til det er ferdig å tas i bruk. I senere år har utviklingen gått mot at det skjer mer på poliklinikkene. Det har også blitt ansatt flere leger. Det gjør at de fleste poliklinikkene i Bodø oppleves som underdimensjonerte.
Noen sjeldne romstyper er samtalerom, pauserom og spiserom for personellet. Her må man være kreativ. Boder og kott tas i bruk.
Kontorsituasjonen for mange leger i Bodø er ikke tilfredsstillende. Det er bygget kontorer, men ikke tilstrekkelig mange. Hovedsakelig er det cellekontorer dimensjonert til 1 person som nå brukes av 2-3. Det er også noen eksempler på kontorer som også er poliklinikkrom og brukes som kontorplass av flere leger. Da kan man ikke bruke sin kontorplass når kollegaen har poliklinikk. Det har også vært noen store kontorer for mange leger fra flere avdelinger med halvparten så mange kontorplasser som brukere. Mange klinikere har ikke fått plass i de nye kontorene uten sitter i en overbefolket brakke som burde ha vært avviklet for lenge siden.
Kombinasjonen av små poliklinikker, mangel på pauserom og generell mangel på kontorer er utfordrende. I Vesterålen er kontorsituasjonen bedre, men etter hvert som det har blitt ansatt flere leger begynner det å bli fullt også her. •