Legenes arbeidsmiljø handler om hvordan sykehusene planlegger, organiserer og tilrettelegger for at legene skal kunne gjøre jobben sin. Ett godt arbeidsmiljø bidrar til å fremme kvalitet på helsetjenester og er bra for pasientsikkerheten. Norge har et omfattende regelverk som skal bidra til å sikre de ansatte et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

 

Av Geir Arne Sunde, Overlegeforeningens leder

Legeforeningen har gjennom enkeltsaker og tilbakemeldinger fra tillitsvalgte erfart at det likevel er store mangler ved arbeidsmiljøet i flere norske sykehus. Økt kunnskap og bevissthet om arbeidsmiljøets betydning er nødvendig i norske sykehus. Det er dokumentert store arbeidsmiljøutfordringer i flere sykehus. Den største og grunnleggende utfordringen er misforholdet mellom ressurser og oppgaver.

For leger er det av avgjørende betydning å få bruke faget og kompetansen sin i det daglige og å kunne ta beslutninger til pasientenes beste. Dette stiller store krav til arbeidsgivers håndtering av arbeidsmiljøet. Blant ledere og ansatte ved flere sykehus er det en opplevelse av at hovedmålet for driften er overholdelse av den økonomiske ramme, uavhengig av negative konsekvenser for arbeidsmiljø og pasientbehandling.

Arbeidsmiljøet i sykehus henger nært sammen med hvordan ledelse utøves overfor ansatte og tillitsvalgte, og stedlig ledelse kan være et avgjørende element. Ledelsen for sykehus må ha som overordnet mål at de som arbeider i virksomheten skal brukes på en best mulig måte ut fra kompetanse og til virksomhetens beste. Et godt arbeidsmiljø fremmer effektivitet og trivsel, forebygger sykdom og helseplager, og fremmer deltakelse og ansvar for det arbeidet som skal gjøres. Vi har derfor spurt noen av våre sentrale tillitsvalgte om å beskrive arbeidsmiljøet for leger på sine sykehus.

Kilder: arbeidsmiljo-i-sykehus.pdf (legeforeningen.no) Ӏ Sykehus – Arbeidsmiljøportalen (arbeidsmiljoportalen.no)

Nye Kirkenes sykehus

Nye Kirkenes sykehus stod ferdig 12. oktober 2018. Sykehuset er lokalisert i flotte omgivelser, ved Andrevann, 3 km sør for Kirkenes, Sør-Varanger. Sykehuset er et akuttsykehus på ca 22.000 m2 og har 54 sengeplasser. Det har vært store utfordringer for leger og andre ansatte siden dag 1.

Av Solveig Nergård, FTV og styremedlem Of

For små arealer påvirker arbeidsmiljøet i negativ retning

På generelt grunnlag kan man slå fast at arealene i sykehuset er for små mtp alle funksjoner som skal tilbys, det sliter på de ansatte og dette påvirker arbeidsmiljøet i negativ forstand. Noen eksempler er at sykehuset er bygget uten pauserom for sykepleiere på avdelingene og det er mangel på grunnleggende fasiliteter som personaltoalett og et sted og hente vann. Sykehuset er planlagt uten oppholds- og sam­talerom for pasienter og pårørende. Vinduer kan ikke åpnes pga effektivt bygg, noe som er nødvendig å ha ­mulighet til i pasientnært arbeid. Flere situasjoner med synkope hos f.eks. sårbare pasientgrupper som ­gravide, på altfor små og varme rom, og ikke mulighet til å trille inn en seng. Korridorene er såpass trange slik at det ikke er mulighet for at 2 senger passerer hverandre.

Kontor, hvilerom og pauserom

Overlegene ved sykehuset har etter langsgående innsats og dialog opp mot ledelsen landet på løsninger for noen av rommene det er behov for gjennom en arbeidsdag og i forbindelse med vakter. Anestesilegene har kontorplass i en landskapspark sammen med sykepleiere på samme avdeling. Dette kom på plass etter at mangel på kontor for legene måtte meldes til arbeidstilsynet av legene selv. Etter over 1 år med ­fastholdelse fra legenes side om at hvilerom er påkrevd er nå hvilerom kommet på plass med vindu og ­arbeidsplass. Rommet kom på plass i et akuttmottak som i utgangspunktet er for lite. Anestesilegene deler pauserom med sykepleierne og det fungerer greit. Etter at kamp om rommene er landet er neste kamp at hvilerom og arbeidsstasjoner i landskapet skal bli permanent – ikke midlertidige ­løsninger.

Parkeringsplass

Leger i vakt har vaktbiler og parker­ingsplass. Ansatte ved sykehuset har jobbet for på generelt grunnlag å få parkeringsplasser. Den første løsningen var innføring av parkering mot betaling – årspris over 6.000 kroner, eneste parkeringsbetaling i kommunen. Denne innføringen ble tatt bort etter protest fra ansatte. Nå planlegges ny parkering mot betaling – i moderate former?

Fra enkeltrom til dobbeltrom

Det er gjennomgående med enkeltrom i Nye Kirkenes sykehus. Det høres fint ut med god ivaretakelse av taushetsplikten og pasienthensyn. Dobbelt­rommene slik vi er vant til i sykehusene er byttet ut med enkeltro, men på grunn av sengeplassmangel må det ofte være to pasienter innlagt på et enkeltrom – da blir det trangt! Tenk hvis det blir en hjertestans situasjon i den innerste sengen og et stansteam med utstyr skal komme til – og utføre ­hjerte-lunge redning. Da kan man ikke bruke livsviktig tid på å trille ut den andre sengen.

IKT/Kommunikasjon

Relativt store utfordringer med vakttelefoner og klinikere opplever både tapt tid i inn-, ut- og oppkobling. Respiratorer fra det gamle Kirkenes sykehus ble kastet på grunn av manglende villighet å betale for serviceavtaler – mot de ansattes ønske. Så kom pandemien og sykehuset valgte å kjøpe brukte respiratorer tilsvarende de som «akkurat var kastet».

Evalueringsrapport

I evalueringsrapporten del 1 har Sykehusbygg fått i oppdrag fra Finnmarksykehuset HF å evaluere nye Kirkenes sykehus; evaluering av planleggings- og byggeprosessen. Rapporten er delvis basert på svar fra 5 intervjugrupper som har tatt for seg hver sin fase i byggeprosjektet; konseptfase, prosjekteringsfase, anskaffelse av MTU, byggfase og idriftsettelse. Evalueringen er gruppert i tema med påfølgende lær­ingspunkt; hvor medvirkning fra ­ansatte er ett av dem. Det ble etablert koordinatorer fra sykehuset, fra klinikk, teknikk og utstyr, som rapporterte til klinikksjef som involverte ansatte i planleggingsarbeidet. En tilbakemeld­ing fra deltakerne i intervjugruppene er at de ansatte som bidrar i medvirkningsprosessene, ofte tar på seg dette i tillegg til en travel hverdag. Det er derfor utfordrende å få medvirkning fra de involverte ansatte til rett tid. Det som ikke er omtalt i evaluering er hvordan de ansatte opplever prosessen mtp om de blir hørt når de kommer med innspill angående mangel på ­hvilerom og kontorer. Det er viktig at det blir gode prosesser hvor innspill fra ansatte faktisk fører til endring i både konseptfase og prosjekterings­fase. I motsatt fall blir det medvirkning på papiret, men ikke i praksis. Det er først og fremst pasienter, pårørende og klinikere som erfarer hvordan sykehus fungerer – og ikke fungerer.

1001 Natt

1001 natt kan byttes ut med 1001 feil ved Nye Kirkenes sykehus. Nå er en del feil og mangler tilpasset og en del rettet midlertidig eller permanent opp i, men mangel på areal er det fortsatt. Leger og andre ansatte ved sykehuset har gjort en stor jobb med å påpeke både behov, mangler og forslag til utbedring av nye Kirkenes sykehus etter at det ble ferdigstilt og tatt i bruk. Med nye Kirkenes sykehus som ett eksempel, er det et klart behov for endringer i hvordan prosessen med nye sykehus blir til i Norge i dag. Nå er vi i en mørk bakevje og trenger en ny oppskrift for å komme ut av den.