Radiologi og framtid

Radiologifaget har en rekke særpreg, som har betydning for rekruttering av fremtidige legespesialister. Radiologer har en nøkkelrolle i mange pasientforløp. Svært mange ­spesialiteter er avhengige av at faget forvaltes godt og at vi responderer raskt. Omtrent alle fagområder benytter oss, og forventer dermed svært bred kompetanse, og samtidig seksjonert spisskompetanse.

Som medisinsk servicefag betjener vi vanligvis andre leger, ikke pasienten direkte. Leger er ikke alltid lette å tilfredsstille, men generelt er den diagnostiske dialogen utviklende og god. Radiologifagets handlingsrom er avhengig av tett ­dialog først og fremst ­horisontalt med henvisende leger, men vi har også sterke behov for forståelse vertikalt i samfunnsstrukturene.

Det er mange utfordringer og høyt press på radiologiske tjenester.

Etterspørselen vokser. Flere vil ha mer radiologi, og mer CT, MR og PET i stedet for rtg. thorax og skjelett radiologi, dette ­driver også kostnader i været. Årsaker er:

– Faglig utvikling (detaljdiagnostikk, kontrollregimer, person­tilpasset medisin etc.)

– Demografi (eldrebølge)

– Generelt ønske om visualisering av patologiske / fysiologiske prosesser

– Økende screening-basert radiologi

Logistikk i endring

– Endring av sykehusdrift fra «in hospital» til pre- og postklinisk pasient

– Økende styrt av retningslinjer og pakkeforløp

– Slik binding i faste oppgaver reduserer handlingsrom og fleksibilitet i drift

Utfordringer med rekruttering til faget:

Mange avdelinger i radiologi har utfordringer med å ­rekruttere spesialister. ­Mangelen er særlig prekær innen mammaradiologi, vi lar det fagfeltet eksem­plifisere kompleksiteten i radiologifaget:

Det har vært en rivende utvikling innen brystdiagnostikk. På 90-tallet var det hovedsakelig behov for kunnskap i å tolke mammografibilder. Det ble raskt også behov for ultralyd- og biopsi-kompetanse, og etter hvert MR kompetanse. ­Radiologer er i tillegg ­sentrale i det tverrfaglige samarbeidet med kirurger, kreftleger og patologer. Tverrfaglig samarbeid må fungere strømlinjeformet i moderne brystkreftbehandling. All tolking og opp­følgning i forbindelse med Mammografiprogrammet foretas også av spesialiserte bryst-radiologer.

De siste 10-15 årene har behovet for radiologer med brystdiagnostikk som spesial­- felt nærmest eksplodert. Det har vært en jobbglidning i faget; tidligere hadde kirurger ansvaret for all klinisk utredning, biopsi og kommunikasjon. I dag har ­mamma-radiologene overtatt hovedansvaret for ­prioritering av henvisninger, informasjon og kommunikasjon med pasientene, klinisk undersøkelse, diagnostikk med mammografi, ultralyd, tomosyntese, MR mamma og kontrastmammografi, radiologen beslutter også om det er indikasjon for biopsi. Videre har radiologer oftest ansvar for formidling av biopsi-svar til pasienter, kirurger, onkologer og ­henvisende leger. Kvinnen er i dag ferdig utredet med all bildediagnostikk og ­biopsi før hun møter kirurg eller onkolog for behandling.

Utredningen og behandlingen av brystkreft har blitt mer kompleks de siste årene på grunn av nye nasjonale retningslinjer for diagnostikk og behandling. Tidligere ble det utført mammografi, ultralyd og biopsi, og når brystkreftdiagnosen var klar var behandlingen ofte å fjerne brystet. I dag fjernes sjelden hele brystet, brystbevarende behandling er førstevalg om mulig. Først må derfor alle usikre funn i brystet avklares sikkert med biopsier, noen ganger flere steder i brystet. Det krever mer omfattende utredning og har ført til økt behov for MR før oppstart behandling. Ofte er det nødvendig med mer invasiv diagnostikk etter MR, som skal utføres av radiologer før kirurgi eller behandling ved ­kreftavdelingen.

En faktor som ytterligere har økt behovet for radiologer med kompetanse i bryst­diagnostikk er endret behandlingsopplegg. Studier har vist bedre resultater ved neoadjvant behandling (behandling ved kreftavdeling før kirurgi) av store og ­aggressive brystkreftsvulster. Effekt av slik kostbar, og for pasienten krevende behandling, må regelmessig følges radiologisk, med MR og/eller mammografi/ultralyd. Dette medfører nå et behov for mange undersøkelser ved de brystdiagnostiske senterne for hver enkelt brystkreft-pasient i mot­setning til for få år siden, da ett oppmøte oftest var tilstrekkelig.

Mangel på bryst-radiologer gir høy risiko for lengre ventetid på utredning av mistenkt brystkreft og tyding av screening-bilder, og ­manglende kapasitet til å kunne utføre og tolke MR undersøkelse under pågående kreftbehandling. Det er stor etterspørsel etter radiologer med kompetanse i bryst­diagnostikk i de fleste ­norske byer. Noen steder er situasjonen prekær, og noen BDS driftes i stor grad av innleide vikarer. Vi håper det legges til rette for rekruttering av flere radiologer med spesialkompetanse innen bryst­- d­iagnostikk, slik at vi kan gi norske brystkreftpasienter et godt tilbud også i frem­tiden.

Virkeligheten i radiologisk fagområde er nok underkommunisert for studenter. Det ville være konstruktivt å la LIS1 i norske sykehus ha en faglig rotasjon som inkluderer tunge parakliniske fag som radiologi og anestesiologi, samt å utvikle tilbud om utdanningsløp for ­radiologiske LIS2 mer ­målrettet mot seksjonert kompetanse.