Referat fra of´s lederseminar

21.-22. mars arrangerte Norsk overlegeforenings (Of) lederutvalg et seminar for leger i leder-stillinger. Seminaret var et fysisk arrangement, holdt på Gardermoen, i motsetning til de to siste årene hvor det har vært avholdt digitale lederseminar.

Av Solveig Nergård, styrets medlem i lederutvalget

Seminaret var lagt opp som et todagers seminar med en overnatting. Of´s lederutvalg ved leder Marieke Claessen startet med å ønske alle velkommen; det var omlag 45 lege-ledere fra ulike deler av landet som hadde funnet veien til seminaret. Of´s leder Geir Arne Sunde innledet med å si at legeledere har en plass i Overlegeforeningen og at Of-styret diskuterer jevnlig hvilken plass legeledere skal ha i Of og hvilket medlemstilbud legeledere i Of skal få som gruppe. Første dag av seminaret hadde verdibaserte tema med tittel på foredragene «Verdibasert ledelse» og «Hvilken verdi har helsen».

I forkant av seminaret hadde Of´s lederutvalg lagd en todelt questback til legeledere som hadde meldt seg på seminaret. Hensikten med questback´n var bl.a. å få kartlagt hvilket ledernivå legelederne jobber på, hvilken spesialitet de kommer fra, alderssammensetning og hvor mange ansatte lederne har ansvar for. Den andre delen av quest- back´n gikk på å få oversikt over hvilke medlemstilbud lege-lederne ønsker at Of skal tilby. Marieke Claessen presenterte resultatet av questback`n; 43% av legelederne var avdelingssjef/avdelingsoverlege mens 45% var seksjonsleder eller seksjonsoverlege. 64% av legelederne som svarte har ansvar både for fag, personell- og økonomiansvar. 62% er menn og det er omlag 40% som har ansvar for mellom 0-10 ansatte mens 12% av lederne har ansvar for over 90 ansatte. 53% av de spurte oppga at det er viktig å jobbe pasientnært i klinisk arbeid mens de er lege- leder. 78% av de spurte var ikke kjent med lederutvalget og 75% var ikke kjent med Of´s lederstipend. 77% av de spurte har ikke hatt behov for kontakt med Dnlf/Of, men dersom de har hatt behov; er det Jus- og arbeidslivsavdelingen som i all hovedsak blir kontaktet. Ca halvparten av de spurte har et ønske om å delta i et ledernettverk i regi av Of. Legelederne ønsker å høre mer om endringsledelse og utfordringer i en leders hverdag og etterutdanning på fremtidige legeleder seminar.

Of-styret har nedsatt en egen arbeids- gruppe som skal jobbe frem forslag til nye vedtektsendringer for valg til lands- rådet. Marie Skontorp er Of-styret sin representant i arbeidsgruppen og presenterte hvor langt arbeidsgruppen er kommet angående forslag til vedtektsendringer med et spesielt fokus på hvordan ett av forslagene i vedtektsendringer kan føre til at legeledere kan bli valgt inn i landsrådet. Deretter fulgte en diskusjon hvor legelederne ble spurt om det vurderes som aktuelt å delta i landsrådet og inntil hvilket ledernivå som kan være styremedlem i Of-styret. Werner Christie; lege og tidligere helseminister holdt et foredrag med tittel: «Hvilken verdi har helsen». Werner åpnet foredraget med å si at man godt kan ha god livskvalitet selv om man ikke har god helse – hvordan skal man først og fremst som ledd i å være menneske mestre utfordringene livet gir når helsen svikter? Christie liker å tenke på systemperspektiv når det gjelder å skape verdi som en motpol til det tradisjonelle tankesettet hvor vi er lært opp til å tenke i reduksjonistiske søyler i stedet for større systemer. Christie mener det fortsatt er for mye instrumentell tilnærming i medisinen og minner oss som overleger og legeledere i sykehus om viktigheten av å se hele mennesket og ikke tenke på pasientene gjennom diagnoser – fordi da blir helse- og omsorgstilbudet og preget av ulike bås-tilbud utfra diagnoser. Vi risikerer at helheten- og det eksistensielle i mennesket blir borte. Christie fokuserer på «Coping Capabilities» mestringsevne til det enkelte menneske og pasient. Legers rolle er ikke alltid å helbrede, men å bidra til pasienters mestringsopplevelse når de står i alvorlig sykdom. Gjennom et komplekst gjensidig fellesskap og samarbeid dannes grunnlag for mestring. Harvard forskning har vist at det er viktig å skape gode relasjoner for å leve lenge. National Geographics har kartlagt de stedene i verden som lever lengst; «Blue Zones».

Cecilie Daae, administrerende direktør i Helse Nord og Stig Slørdahl, administrerende direktør i Helse Midt- Norge ble begge invitert til å holde et foredrag med tittel: «Verdibasert ledelse». Daae åpnet sitt foredrag med å si at verdibasert ledelse trenger verdier, mål og retning. Helse Nord har verdiene; kvalitet i prosess og resultat, trygghet for tilgjengelighet og omsorg, respekt i møte med pasienten og lagspill hvor vi er sammen om å løse oppdraget. Daae påpeker deretter at det er viktig at man kjenner det helhetlige utfordringsbildet ikke bare innen helse, men og innen teknologi, terror og klima. Daae snakker og om tillit innen verdibasert ledelse; det er viktig at myndigheter og etater bygger utholdenhet og motstandskraft og klarer å håndtere det helhetlige bildet slik at befolkningen har tillit til oss. For Helse Nord er en del av det helhetlige utfordringsbilde at fra 2023 er det flere eldre enn barn og unge, befolkningen utgjør en stadig mindre del av Norge, vi har flest vikarer og vi ut- danner relativt flest og beholder færrest. Mål og retning for Helse Nord er nedfelt i strategi 2021-24, hvor noen av punktene er å planlegge og styre helhetlig og langsiktig, vi forbedrer gjennom samarbeid og vi stiller krav til kvalitet i pasientbehandlingen. Siden det blir en knapphet på helsefaglig personell ligger mulighetene bl.a. å se på medisinsk- og teknologisk utvikling. Daae tok og opp viktigheten med lagspill mellom sykehusledelse og leger i sykehus; selv om det til dels kan oppleves som to ulike verdener og således to ulike kulturer; prestasjonskultur og lagspillkultur, er samhandling og samarbeid viktig.

Stig Slørdahl har vært administrerende direktør i Helse Midt-Norge i 8 år. Med sin lange erfaring som toppleder ønsket han å ta oss i salen med på refleksjoner over verdibasert ledelse. Slørdahl innledet med å si at det er viktig at leger tar lederansvar. Dernest spurte han reflekterende: «Tar vi godt nok vare på lederne våre?». Ledere har 20% turnover; i løpet av 5 år er alle lederne skiftet ut. Slørdahl erfarer at det har vært en holdningsendring i de siste årene; tidligere var det vanligere å møte på holdninger som at «ledere er dårlige leger» og det er viktig at man tenker igjennom holdningene man har til sine ledere. Slørdahl fremholder at verdibasert ledelse utføres hver dag gjennom likeverdige behandlingstilbud og helsetjenester og gjennom kommunikasjon og samarbeid mellom kollegaer. Slørdahl ber oss reflektere over de verdibaserte begrepene «Respekt» og «Trygghet» og utdyper hva han legger i begrepet «Respekt»: Respekt står øverst og det innebærer dialog og fullt ut for- stå den andres mening; dialogen brukes som verktøy. Et annet verdibasert begrep vi blir presentert for er: «Varmt hjerte, kald hjerne». I det legger Slørdahl at vi som leger ofte blir litt fort rasjonelle og kommer ofte frem til at «Dette må være den eneste løsning», men med et varmt hjerte kan du prøve å forstå den andre. «Klokskap og intelligens» kan korrelere. På den måten gis grobunn for verdibasert ledelse. Avslutningsvis snakker Slørdahl om at en leder må være glad i mennesker for å trives som leder.

Tirsdag 22.3. var det et dagskurs om Søren Kierkegaards filosofi knyttet opp mot lederskap. Dagskurset ble holdt av psykolog og forfatter Steinar Bjartveit. Bjartveit holdt dagskurset med stor inn- levelse der vi først får høre om den danske filosofen Søren Kierkegaards utdannelse; han var teolog, filosof og psykolog; Kierkegaard begynner å skrive om Sokrates, men ender opp i det religiøse; han skriver; «I grublingen vil du støte på Gud». Søren Kierkegaard kom med doktorgraden i 1843, deretter kom forfatterskapet raskt fra 1843-1851, før han dør 42 år gammel i 1855. Kurset til Bjartveit er bygd opp på 5 ulike tema som sammenfaller med bokutgivelser fra Kierkegaard. I boken «Livsbejaende» snakker Bjartveit om hvordan Kierke- gaard bruker begrepet «angst» ved at han knytter angst til det å måtte ta valg og han treffer presist. Bjartveit har et levende fortelleruttrykk og vi får høre om Kierkegaards bok «Enten eller» hvor Kierkegaard beskriver tre stadier som representerer mulige levemåter for subjektet; estetikeren, etikeren og det religiøse. Estetikeren vil le av livet, men med en smerte de ikke viser verden. En del av smerten består av kjedsomhet og tomhet i livet. For et menneske er det noe av det verste i livet, om en ikke finner mening med livet; uten mening med livet kommer angsten. Etikerens levemåte innebærer å ta et valg og deretter leve etter det. I det religiøse stadiet kommer Gud inn i bildet til etikeren. Hva er inngangen mellom Kierkegaards filosofi og et seminar for lege- ledere? Kierkegaard sier at dersom du skal hjelpe noen må du stille spørsmål og leseren må selv løse knuten, kun gjennom selvoppdagelse løses knuten. Kierkegaard er opptatt av autentisitet og stiller spørsmålet: Hvem skal jeg være? Våg å være et subjekt i motsetning til estetikeren som i stor grad blir påvirket av Dass Man; «Jeg kunne gjort det sånn, men sånn sier man det ikke» og «Jeg kunne ha gjort det, men sånn gjør man det ikke». I følge Kierkegaard tar den en livsreise å bli kjent med og forme subjektet. Gjennom forfatterskapet til Kierkegaard åpnes det opp for å tørre å være et subjekt; med å tørre være seg selv, Hvorfor ønsker du å være leder? Svaret finnes i møte med dine omgivelser; «Nå får jeg brukt det beste i meg selv». •