Nå tilføres det offentlige ekstra midler, men den siste omdømmeundersøkelsen til Helse Sør-Øst (HSØ), viser at befolkningens tillit til at de vil få nødvendig helsehjelp når de trenger det, er svekket: Må man gå til de private kommersielle for å være sikret hjelp?

Økt utnyttelse av de privat-ideelle sykehusene representerer en middelvei, der helsekronene i sin helhet går til helsehjelp, utdanning av helsepersonell og forskning.

Bidrar til ønsket mangfold

I vår langsiktige avtale med HSØ heter det at «Sykehuset bidrar som diakonalt non-profit sykehus til et ønskelig mang­- fold innenfor den offentlige spesialisthelsetjenesten».

Som administrerende direktør ved Lovisenberg Diakonale Sykehus (LDS) gjennom snart seks år, mener jeg at vi representerer et ikke fullt utnyttet potensiale, som innenfor offentlige rammer og kontroll kan bidra til den offentlige spesialisthelsetjenesten med kapasitet, entreprenørånd og «utenfrablikk».

LDS er Norges største privateide sykehus, med 1650 årsverk og en omsetning på 2,6 mrd kr, der all finansiering kommer fra HSØ. Sykehuset deltar ikke i anbudskonkurranser, men er en del av «HSØ-familien» både når det gjelder langsiktig planlegging og årlig rapportering. Mye er likt, men endel oppgaver løses forskjellig. Sykehuset benytter for eksempel ikke Sykehuspartner, Sykehusapotekene eller Sykehusinnkjøp. Til forskjell fra helseforetakene har vi som aksjeselskap ikke konkursvern.

På en rekke områder kan vi som «annerledes-sykehus» bidra til mangfold og være en arena for å utprøving av nye løsninger og ny organisering, blant annet innenfor noen av de om­rådene som er omtalt i sykehus­meldingen «Fellesskapets sykehus» som er ute på høring (NOU 2023: 8).

Styreform som gir frihet under ansvar

Sykehusutvalget peker på at helse­foretakene i størst mulig grad bør ha ansvar for egen virksomhet og anledning til å fatte beslutning i saker som angår helseforetaket alene, samtidig som det går en klar styringslinje fra det regionale helseforetaket. En slik modell likner forholdet mellom RHF’et og LDS, og gir større frihet og mer ansvar til sykehusstyret og sykehus­ledelsen, samt rom for å prøve ut nye lokale løsninger og identifisere udekkede behov, samtidig som RHF’et setter klare styringsrammer og beholder kontroll over ressursbruken.

«LDS deltar i det internasjonale forskningsprosjektet «Magnet4Europe», hvor målet er å fremme trivsel, kompetanse og psykisk helse for helsepersonell, og gjennom det gi økt pasient­sikkerhet og behandlingskvalitet»

Arena for ny og effektiv organisering av pasienttilbud

Med utgangspunkt i sin mer frittstående rolle kan de privat-ideelle sykehusene snu seg raskere. De kan ha et mer ­oppmerksomt markedsblikk, med følsomhet for udekkede pasientbehov. Samtidig følger det nøkternhet med ikke å ha konkursvern; effektivitet og sunn økonomi er sentrale begreper i virksomheten.

Lovisenbergmodellen

Oslo har en høy grad av funksjonsfordeling mellom sykehusene, noe som har medført at LDS siden 1993 vært organisert som et av svært få lokalsykehus uten akuttkirurgi. Ved LDS har dette medført framvekst av en vellykket hybridmodell der indremedisinsk og psykiatrisk akuttfunksjon er kombinert med rendyrket elektiv kirurgi. Lovisen­bergkirurgien er nå størst i landet på til sammen 16 inngrep innen ortopedi, øre-nese-hals, gastrokirurgi og generell kirurgi og har fornøyde pasienter fra hele Norge. Fortløpende registrering av behandlingsresultater og komplikasjoner i kvalitetsregister viser at behandlingskvaliteten er svært høy, og hver kirurg har et stort antall opera­sjoner innenfor sitt spesialområde hvert år. Det er betydelig fokus på å unngå unødvendige undersøkelser og inngrep, bare ¼ av pasientene som blir henvist til ortopedi blir operert, og den enkelte leges lønn er ikke basert på «stykk-pris» som hos enkelte private kommersielle aktører.

Hele mennesket

Psykisk helsevern utgjør ca. 40% av sykehusets virksomhet. Allerede i 1949 åpnet Lovisenberg sykehus «Avdeling for nervøse», samlokalisert med den somatiske delen av sykehuset og med åpne dører, som landets første. I dag arbeider vårt Senter for psykisk helse og rus med forskningsprosjektet «Åpen dør», som en del av arbeidet med reduksjon av unødvendig tvang. Målet er bedre miljø for pasienter og personale, og lovende resultater deles med de statlige sykehusene.

LDS var også pioner ved etableringen av landets første FACT-team, som i dag finnes i alle våre bydeler og er helt sentrale i oppfølgingen av pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Nå ­prøves modellen ut på barn og unge og på ruspasienter. De gode erfaringene har spredd seg til resten av landet og i Oppdragsdokumentet for 2023 er alle helseforetak oppfordret til å etablere FACT-team «der forholdene ligger til rette for det».

Gjennom «Raskere tilbake»-finansieringen bygget LDS opp landets største «Raskere tilbake»-poliklinikk, med spesialiserte og effektive behandlingsløp. Årlig fikk ca 2000 pasienter behandling i denne poliklinikken for tilstander som har høyt lidelsestrykk og uførhetsfare, men hvor alvorlig­heten ikke nådde opp i ordinær søknadsbehandling. Da prosjektfinansieringen opphørte gikk tilbudet over i ordinær drift i DPS-ene under navnet «Helse og arbeid».

Ønsker å bidra med mer kapasitet

Befolkningsveksten i osloområdet ­utløser behov for mer kapasitet i sykehusene. LDS avlaster OUS kapasitetsmessig ved å ha det indremedisinske ansvaret for Sagene bydel med 47 000 innbyggere. Tjenestetilbudet er bygget opp for dette volumet, noe som har gjort tilbudet ved LDS mer robust og har styrket tilbudet til hele pasient­populasjonen fra indre by. Vi ønsker å beholde lokalsykehusansvaret for befolkningen fra Sagene på permanent basis, både innen indremedisin og psykisk helse/rusbehandling, og overta flere oppgaver for disse områdene. OUS som fortsetter å ha akuttkirurgi for LDS sitt opptaksområde vil få nødvendig pasientvolum for akuttkirurgien, og avlastes for lokalsykehusoppgaver. LDS kan videreutvikle sin elektive kirurgiske kapasitet, gjerne innenfor nye områder.

Ivareta og utvikle helsepersonellet – «Magnet» på norsk

Helsepersonellkommisjonen beskriver et alvorlig utfordringsbilde for å rekruttere, utdanne og beholde kvalifiserte fagfolk i helse- og omsorgstjenesten.

LDS deltar i det internasjonale forskningsprosjektet «Magnet4Europe», hvor målet er å fremme trivsel, kompetanse og psykisk helse for helsepersonell, og gjennom det gi økt pasient­sikkerhet og behandlingskvalitet. Vi har tro på at tiltakene vil virke gunstig på både på medarbeidertilfredshet og effektivitet, og at modellen kan breddes til flere av landets sykehus, og være et bidrag for å fremme vår felles helsetjeneste, der helsearbeidere har lyst til å jobbe, lyst til å lære og lyst til å jobbe lenge.