Hvem er avtalespesialistene?

De regionale helseforetakene har ansvar for at befolkningen har tilgang til spesialisthelsetjenester. Dette «sørge-for»-ansvaret dekkes gjennom helsetjenester i sykehusene, anbudsavtaler med helprivate foretak og gjennom avtalespesialistordningen.

Avtalen med RHF inneholder klare rammer for driften av praksisen og et årlig driftstilskudd som en del av finansieringen. Hva pasientene betaler i egenandeler og hva spesialistene kan få refundert forhandles hvert år med Staten og nedfelles i forskrift. Organisering og finansiering kan sammenlignes med fastlegenes forhold til kommunene, men spesialistene har altså avtale med det regionale helsefore­taket. Refusjonsordningen er tillits­basert, og man har ordninger som kan kontrollere utbetalinger og kvalitet på tjenestene. Med andre ord er aktiviteten og finansiering av avtalespesialistene, i motsetning til helprivate tjenester, nøye regulert.

Illustrasjonsfoto: Halfpoint / stock.adobe.com

Data fra Norsk pasientregister viser at aktiviteten i avtalepraksis er høy. Hele 20-25% av den polikliniske ­aktiviteten i spesialisthelsetjenesten skjer hos avtalespesialister, i enkelte fag betydelig høyere andel. Tradisjonelt har en høy andel vært organisert som solopraksis, men flere og flere søker sammen i kontorfellesskap og ­gruppepraksiser.

I sykehustalen fokuserte Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol på at vi vil få utfordringer knyttet til kapasitet, og at man for å møte dette må gjøre strengere prioriteringer og utnytte kompetansen til helsepersonell best mulig. Selv om det er vanskelig å ­eksakt fastslå konsekvensene, ville ­køene og ventetidene i helsetjenesten økt vesentlig uten avtalespesialistenes innsats. Det er derfor ikke uten grunn at det i mange år har vært bred politisk enighet om at avtalespesialistordningen og kapasiteten den innebærer er viktig for at befolkningen skal få rask og ­effektiv helsehjelp.

Hos avtalespesialister finner man gode eksempler på hvordan man kan jobbe effektivt når driften er organisert rundt kjernevirksomheten med lite byråkrati. Legen organiserer selv både lokaler, utstyr, IKT, egen arbeidsflyt og hjelpepersonell slik at det understøtter mest mulig direkte pasientrettet arbeid på en god måte. Dette skiller seg endel fra situasjonen i sykehusene der økende byråkratisering har gjort at legene har mindre innflytelse på egen arbeids­situasjon og mindre tid til pasient­behandling enn tidligere. I et hardt presset helsevesen med krise både i fastlegeordningen og i sykehusene har avtalespesialister fortsatt en høy grad administrativ autonomi og jobbtilfredshet, og dette er et gode både for legene og pasientene.

I en fersk rapport bestilt av Helse- og omsorgsdepartementet peker de regionale helseforetakene på det ­samme, og anbefaler en utvikling og modernisering av ordningen.

En av utfordringene det pekes på er at pasienter som henvises til avtalespesialist ikke blir rettighetsvurdert og gitt en juridisk bindende frist for når helsehjelpen skal gis. Vår erfaring er at de fleste avtalespesialister strekker seg langt for å holde ventetider nede, og dette setter både pasienter og fastleger pris på, men PSL støtter prinsippet om at rettighetene for pasientene bør være de samme, uansett hvilken del av den offentlig finansierte spesialisthelse­tjenesten de henvises til. Arbeidet med å innføre en slik ordning innen psykisk helsevern er allerede i gang i flere deler av landet. Alle henvisninger til psykolog eller psykiater skal etter hvert sendes til felles henvisnings­mottak (innenfor DPS) der de blir rettighetsvurdert før de videresendes til avtalespesialisten. Dette er et viktig skritt på vegen mot like pasientrettigheter, men krever gode praktiske og tekniske løsninger for at informasjonsflyten skal bli best mulig og kapasiteten utnyttes på en god måte.

Innenfor de somatiske spesialitetene er det mye større pasientvolum, og for å løse utfordringen med rettighetsvurder­- ing må man her antakelig se på andre løsninger enn felles henvisningsmottak.

Hos avtalespesialister finner man gode eksempler på hvordan man kan jobbe effektivt når driften er organisert rundt kjernevirksomheten med lite byråkrati

Et annet viktig tema er å styrke det faglige samarbeidet mellom avtale­spesialistene og de lokale helseforetak. Det har i flere år vært krav om sam­arbeidsavtaler, men det er likevel ikke alle steder det er etablert gode avtaler og rutiner for samhandling. Dette bør utvikles videre og vi tror det er viktig at spesialistkollegaer i og utenfor sykehus har et godt faglig samarbeid for å utvikle kvalitet, samt sikre gode pasient­forløp og en effektiv utnyttelse av ­kapasiteten. Det er også ønske om å utvide ordningen for LIS-utdanning i avtalepraksis. I noen spesialiteter er det store pasientvolum og et uutnyttet potensial for å bidra i spesialistutdanningen. PSL har tatt initiativ til dialog med RHFene om dette, og trolig trengs det en justering av eksisterende avtalemaler og en involvering av lokale HF og evt RegUT for å bredde ordningen.

Avtalespesialistordningen representerer også en alternativ karriereveg for spesialister, utenfor helseforetakene, men fortsatt innenfor rammen av det offentlig finansierte helsevesen. I et velfungerende arbeidsmarked er det viktig at det finnes valgmuligheter og en slik organisering kan også motvirke en økende privatisering og todeling av helsevesenet. Vi tror dette er viktig både for legene, men ikke minst for pasientene.

Praktiserende spesialisters landsfor­ening setter pris på et godt samarbeid med Overlegeforeningen, og vi håper at det faglige samarbeidet ­mellom avtalespesialister og kollegaer i helseforetak­ene kan styrkes og ut­vikles videre.