Kjære kolleger

Epleblomsten har ikke mye med temaet å gjøre – men er en vakker påminnelse om at «nytt liv av daude gror», at våren og snart sommeren er her allerede. Langvarig budsjettkrise her vi hatt etter pandemien og bemanningskrisen er på full fart inn. Handlingslammelse og motstridende signaler fra helsemyndigheter setter sitt preg på hverdagen i hele helsetjenesten. Hvor langt er vi kommet i å løse Fast­legekrisen – som var en varslet kata­strofe? «Sykehusene må forholde seg til budsjettene!» – litt senere – her er 5,6 milliarder til (vi glemte prisstigningen). Det bygges nye sykehus i Nord, for små selvsagt – nå skal hele sykehusstrukturen i denne regionen sees på – på nytt, selv om det ikke har manglet på diskusjon og debatt om dette det siste 10-året. Vi skal ha en sterk offentlig helsetjeneste, heter det – men troverdigheten er dårlig når helsemyndighetene hele tiden kommer løpende etter, må presses til revurderinger og klattbudsjetteringer. Det siste året har sannelig skapt grunn til uro for hva dette kan gjøre med en helsetjeneste vi egentlig har god grunn til å være stolt av. Varsko fra tjenesten selv synes ikke å bli tatt alvorlig – eventuelle seire sitter alltid langt inne og koster tid og energi. La oss håpe at «nytt liv av daude gror»!

Arbeidsmiljøet påvirkes og man opplever en bemanningskrise – helt spesielt foreløpig i Nord. Leger og sykepleiere tenker oftere enn tidligere alternativt – det skulle bare mangle, siden betingelsene er så gode at det offentlige ikke kan konkurrere. Dette er bekymringsverdig, ettersom lojaliteten til det offentlige alltid har vært sterk og det har vært litt grenseoverskridende å jobbe privat. Slik er det ikke lenger – og vår påstand er at håndteringen av det offentlige, herunder både ansatte og alle andre resurser som utstyr og arbeidsforhold – bidrar aktivt til fremveksten av et privat tilbud. I helse Nord bygger Aleris 2 nye sykehustilbud.

Hva er så Regjeringens svar på den aktuelle situasjonen? Litt mer penger, fordi vi roper så høyt og forbud mot å jobbe privat om du er offentlig ansatt. Kan det være at det ikke vil bidra til å styrke det offentlige tilbudet?

Foretaksmodellen tvinger til budsjettdisiplin og dette året har startet med nye kraftige innsparingstiltak som penetrerer helt ned på avdelingsnivå – selvfølgelig – det er der det skal tas ut; i leddene over formidles bare budskapet. Vi får knapphet på stillinger, vaktordninger kommer i spill og sekretærhjelp er blitt borte. Oppgaveglidning forstås vanligvis på den måten at man frigjøres for oppgaver for å gjøre mer av det man egentlig skal – dette tjener helt andre formål og øker bare den tiden man bruker til dokumentasjon betydelig. Legeforeningen (LEFO) påviste for flere år siden at vi bruker allerede mer enn 50% av arbeidstiden på dokumentasjon. En opplever ikke at foretakene er interessert i om det medfører kvalitetsforringelse å svekke det som langsomt er bygd opp. Det må kuttes og vi fortsetter å måle epikrisetid som kvalitetsmål – nå burde man sjekke om det er lesbart!

Helseplattformen er blitt en mye større historie enn det vi tenkte da vi ville «dekke prosessen» ettersom den skred frem. Den er såpass kjent fra mediene også og bildet endrer seg hele tiden, så det er ikke så hensiktsmessig å komme med en statusrapport. Den er dog et godt eksempel på de store løfterike prosjekter som støter på uventede utfordringer og kraftige kostnadsoverskridelser – det siste tallet 5,7 mrd i stedet for 3. Akson med en kostnad på 22 mrd var et annet prosjekt som ikke så dagens lys, fordi det ble stoppet – men man rakk å bruke mange millioner på prosjektet før det ble tatt av plakaten.

Det som i hvert fall kan sies om disse er at det har ikke manglet på kritiske innvendinger i forkant. Epic i Danmark var ingen solskinnshistorie da det ble tatt i bruk der og de var nær ved å kassere det – det var ikke en interessant nok innvending da det ble valgt til HP. Omfanget av prosjektene er likedan et hovedankepunkt – man skal få mye mer enn man ber om eller har behov for – og dette blir de store IKT-prosjektenes akilleshæl i helsevesenet.

Det må være lov å spørre hvorfor det får komme så langt før man ser svakhetene. Det har med framdriftsplaner å gjøre – noen går på jobb for å realisere et opp- drag, andre for å drive med den daglige driften. De to gruppene har ikke nok tid sammen, ledelse er blitt et eget fag og man skal prestere på hver sin arena. Akson ble satt til side, men HP har ført til «uønskede hendelser» og oppnådd den tvilsomme ære å bli gransket av Riks­revisjonen før det er gjennomført.