Milliarddryss over sykehusene?
Akkompagnert av helseministeren besøkte statsminister Jonas Gahr Støre Radiumhospitalet 3. mai. Med seg hadde de gladnyheter. NRK kunne melde at sykehusene vil styrkes med hele 6,2 milliarder kroner i revidert nasjonalbudsjett. Men innebærer dette reell styrking av sykehusenes økonomi? Kan de legge vekk kuttplanene?
Av Redaksjonskomitéen
Det korte svaret er nei. Regjeringen har både i 2022 og 2023 bommet grovt på lønns- og prisveksten. I tråd med etablert praksis rettes dette opp i revidert budsjett. I 2022 ble det gitt en engangsutbetaling på 2,5 milliarder kroner for å kompensere prisveksten. Nå gjøres denne permanent. For 2022 gjenstår det noen hundrede millioner i varig effekt – som ikke korrigeres. Dette blir da en regning sykehusene må ta i form av nedskjæring. Nå varsles i tillegg korreksjon med 2,2 milliarder for ventet prisvekst i 2023. Med disse justeringene ser hoveddelen av den ekstraordinære prisveksten ut til å være korrigert.
Illustrasjonsfoto: Acento Creativo / stock.adobe.com
Lån til nye sykehusbygg vedtas gjennom behandling av statsbudsjettet. Lånetilsagnene justeres opp i tråd med prisvekstanslaget i statsbudsjettet. Når avstanden mellom budsjettets vekstanslag og reell prisvekst blir stor, innebærer dette at andelen som gis som lån blir mindre. Med andre ord øker da kravet til egenkapital. Regjeringen varsler at også dette vil korrigeres i revidert budsjett med økning i lånerammen på 1,7 milliarder.
I en normal-situasjon vil 6,2 milliarder til sykehusene naturligvis være en gladsak. Men vi er ikke i en normalsituasjon, men i en situasjon med ekstraordinær prisvekst. Regjeringen varsler nå at sykehusene vil få dekket inn størstedelen av prisveksten, i tråd med tidligere års praksis. Det vil neppe merkes i sykehusene, som uansett vil styre mot betydelig resultatsvikt. Hovedforklaringen er de særdeles ekspansive investeringene som er foretatt og som planlegges gjennomført. •
