Private helseforsikringer – typer og omfang

Det er talende for tiden vi lever i at store endringer i helsetjenesten nå kunngjøres på nettsidene til Finans Norge. Organisasjonens nettside gir en utfyllende framstilling av utviklingen i helseforsikringer etter årtusenskiftet.

Av Christian Grimsgaard, styremedlem i Overlegeforeningen

Det fremgår at det de siste 20 årene har vært en kraftig vekst i antall personer med privat helseforsikring. Ved utgangen av 2021 hadde 13 pst. av befolkningen en slik forsikring. En rekke selskap tilbyr nå private helseforsikringer. Utbudet har blitt så stort at Forbrukerrådet gjennomfører ut­kåring av beste forsikringstilbud.

Kilde: Finans Norge

Hva dekker forsikringene? De fleste selskap tilbyr tre kategorier forsikringer; barneforsikring, behandlingsforsikring og forsikring med dekning ved kritisk/alvorlig sykdom.

Om lag halvparten av alle barn i Norge – mer enn 650 000 – er i dag om- fattet av en eller annen form for barneforsikring. Barneforsikring er som regel sammensatt av flere dekninger, eksempelvis uførekapital, uførepensjon, medisinsk invaliditet og kritisk sykdom. Veksten i barneforsikringer var særlig kraftig i de første ti årene etter årtusenskiftet. De siste ti årene har veksten vært moderat.

«Både vekst i antall for­sikrede og det samlede volumet ­indikerer likevel at det er et voksende marked på siden av den offentlig finansierte helsetjenesten»

Behandlingsforsikringene skal gi «rask tilgang til medisinsk behandling og dekker operasjoner og annen behandling henvist av lege». Det presiseres imidlertid at «Forsikringen er ingen erstatning for det offentlige helse­vesenet». Veksten innen behandlingsforsikring har vært formidabel de siste 20 årene. Fra et nivå på noen få tusen har antallet nordmenn med behandlingsforsikring økt til mere enn 750 000 ved utgangen av 2022. Kun 10 prosent er individuelle avtaler, resten er kollektive avtaler hvor den enkelte er omfattet av gjennom ­arbeidsgiver eller fagforenings­medlemskap.

Forsikring med dekning for kritisk eller alvorlig sykdom er i den andre enden av skalaen, de færreste er ­kollektive. I 2022 hadde totalt 525 000 nordmenn denne type forsikring. Om lag 85 prosent var individuelle avtaler. Forsikringene mot kritisk/alvorlig sykdom yter gjerne en engangserstatning når forsikrede rammes av en av de sykdommene som er definert i forsikringsavtalen. Erstatningsnivået kan som i øvrige forsikringsordninger ­velges av sikrede og ligger typisk i størrelsesområdet en til tre millioner.

Selv om det er inngått nær to millioner avtaler om helseforsikring er de samlede utbetalingene i disse ordningene lave sammenholdt med økonomien i offentlige tjenester. Både vekst i antall for­sikrede og det samlede volumet ­indikerer likevel at det er et voksende marked på siden av den offentlig finansierte helsetjenesten. Samlede utbetal­inger er doblet de siste 5 årene.

Kilde: Finans Norge

Tall fra OECD (2021) viser at andelen offentlige helseutgifter som andel av de totale helseutgiftene, er høyere i Norge enn i noe annet OECD-land (86 pst.). At vi stadig har en lav andel private helseutgifter kan oppfattes som at vi har klart å bevare høy oppslutning om offentlige tjenester. Samtidig er jo potensialet for overgang til private tjenester stort.

2023-05-31T14:17:34+02:00Overlegen 2-2023|

Del denne artikkelen

Gå til toppen