Sammen bygger vi et felles helsevesen for fremtiden
Helsekøene i Norge vokser, fastlegene sliter og vi blir stadig flere eldre. Det er ingen tegn på at denne utviklingen skal snu med det første dersom vi ikke tar noen grep. Samtidig som helsekøene vokser, har private aktører ledig kapasitet og ressurser som kan bidra til å kutte ventetiden og bedre arbeidssituasjonen for mange i offentlig sektor. Det er et paradoks at denne kapasiteten ikke blir brukt mer av det offentlige.
Av Karita Bekkemellem
Administrerende direktør i NHO Geneo, landsforeningen for helsenæring, velferd og oppvekst
Norge er i en privilegert situasjon der vi har et av verdens beste velferdssamfunn. Vi lever stadig lengre, og vi holder oss friskere. Men vi blir også stadig flere eldre, sykdomsbyrden øker, oljeinntektene våre vil avta, og vi får færre som står i jobb i årene som kommer. Det er en utfordring som vil treffe oss alle, og som vi må løse sammen. «Alle», inkludert NHO og NHO Geneo, mener at vi skal ha et sterkt offentlig helsevesen i Norge. Men det er helt avgjørende at vi også i fremtiden har et sterkt samarbeid mellom offentlige og private aktører.
Den uavhengige undersøkelsen Helsepolitisk barometer 2023 fra Kantar, viser at stadig flere nordmenn ikke tror det offentlige helsevesenet vil være i stand til å dekke samfunnets fremtidige behov for helse- og omsorgstjenester uten hjelp fra private aktører. Samtidig sier 78 prosent av befolkningen at det er greit at private helseaktører leverer offentlige finansierte helse- og omsorgstjenester.
«Vi kan ikke fortsette å diskutere offentlig versus privat helsevesen, når vi trenger alle gode kreftene vi har om vi skal løse de store samfunnsutfordringene i årene fremover»
Det offentlige har aldri, og vil heller ikke i fremtiden, klare seg uten private aktører. I Kantar-undersøkelsen sier også 82 prosent at de ønsker seg mer samarbeid mellom offentlig og private aktører for å løse helseutfordringene våre. Vårt velferdssamfunn er bygget på offentlig-privat samarbeid. Denne velferdsmiksen må vi sørge for å videreutvikle og forbedre for å unngå et todelt helsevesen. Et eksempel hvor private kan bidra er allmennlegetjenesten. Tanken bak fastlegeordningen da den ble innført var mer samarbeid mellom offentlige og private aktører for å løse en utfordring. Nå opplever mange kommuner en presset fastlegesituasjon, og private aktører står klare til å bidra. Aktører slik som Dr.Dropin, Aleris og Volvat har kapasitet, mulighet og evne til å bidra, men får ikke alltid slippe til.
For å avlaste kommunene, kan for eksempel andre private aktører påta seg fastlegeansvaret for innbyggere i kommunen som står uten fastlege. Dette gjør for eksempel Dr.Dropin allerede i Klepp kommune, med svært gode tilbakemeldinger fra innbyggerne og kommunen. I stedet for å utelukkende snakke om hva kommunen må gjøre for å bedre situasjonen, kan kommunen se på hvordan private aktører kan brukes for å bedre fastlegesituasjonen.
Et annet eksempel er LIS1-stillinger. Private aktører har lenge hatt et ønske om å kunne tilby LIS1-stillinger, men opplever motstand mot dette. Aleris utdanner i dag leger innen ortopedi, barneanestesi og plastisk kirurgi. Men flere aktører vil gjerne ta et større ansvar for utdanning og tilby LIS-stillinger hvis de får muligheten. Dette vil lette trykket på de offentlige plassene, og bidra til at flere leger får gjennomført spesialiseringen sin raskere.
I en tid med økende utfordringer må det offentlige være tydelige på hvilke behov som må løses, og invitere til brede samarbeid for å få frem mer innovasjon og de gode løsningene. Dersom vi skal ha et bærekraftig helsevesen og velferdssamfunn, så må alle gode krefter som ønsker å bidra få lov til det. Vi lykkes ikke med å løse fremtidens utfordringer uten et mangfold av virksomheter som bidrar med innovasjon, utviklingskraft og kapasitet. Vi trenger rett og slett mer innovasjon og samarbeid mellom offentlige, private og ideelle aktører.
Debatten om vårt felles helsevesen må flyttes fra ideologiske skillelinjer, til å handle om pasientene. Vi kan ikke fortsette å diskutere offentlig versus privat helsevesen, når vi trenger alle gode kreftene vi har om vi skal løse de store samfunnsutfordringene i årene fremover.