Etter å ha ønsket deltagerne ­velkommen til Tromsø tok Of-­leder Ståle Clementsen fatt på sin tale til landsrådet. Clementsen trakk frem at Overlegeforeningen har en posisjon medlemmene kan være stolte av.

– Gjennom hele sin historie har Of vært opptatt av å sikre pasientene et godt offentlig helsevesen. Vi har drevet innovasjon, undervisning, forskning og sørget for verdiskapning i helsetjenesten gjennom å levere behandling og omsorg til befolkningen som gir økt livslengde og livskvalitet, sa Of-lederen.

Clementsen benyttet også anledningen til å takke foreningens tillitsvalgte for godt arbeid i den foregående perioden.

Vedtektsendringer

I tillegg til valg av leder og nytt styre for de neste to årene var endringer av Ofs vedtekter en av hovedsakene. Vedtektsendringene ble opprinnelig behandlet av landsrådet i februar 2023. Styrets forslag til endring i § 2-2 var en språklig bearbeiding av forslaget Anne Catherine Skaar den gang la frem. Forslaget ble vedtatt med 49 mot tre stemmer. Språklige endringer i § 4-3-1 om sammensetningen av valgkomitéen ble også vedtatt. Deretter vedtok landsrådet endringene av Overlegeforening­ens vedtekter, slik de var foreslått av styret. De nye vedtektene er tilgjengelige på Overlegeforeningens hjemmeside.

Landsrådet vedtok også prinsipp og arbeidsprogram for perioden 1. september 2023 til 31. august 2025.

Vårkurset

Vårkurset startet torsdag 27. april med Barthold Vonen, direktør Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering, Helse Nord RHF og professor II, UIT, og Kristian Fanghol, tidligere kommunikasjonsdirektør i Helse Nord. Temaet var uønsket variasjon i spesialisthelsetjenesten og tok opp i hvilken grad pasientene får likeverdig behandlingstilbud når det trenger det. De to veteranene vekket et stort engasjement, og måtte bryne seg på en rekke utfordrende spørsmål fra salen.

Bolk to fortsatte med spesialisthelsetjenesten som tema, men denne gangen fra et mer akademisk perspektiv. Helt siden New Public Management (NPM) ble innført som styringssystem, har det vært kritisert. Nils Arne Lindaas, stipendiat ved NTNU har sett på budsjettering i norske helseforetak og presenterte noen av resultatene fra sin forskning.

Et av forskningsspørsmålene var i hvor stor grad helseforetakene bud­sjetterte med overskudd. Konklusjonen til Lindaas var at helseforetakene stort sett budsjetterer med overskudd og at for sektoren totalt sett var de budsjetterte overskuddene mellom 0,5 – 1 prosent av driftskostnadene, og mellom 0 – 3 prosent på individuelt nivå. Lindaas påpekte at det også var indikasjoner på overoptimisme i budsjettene.

Todelt helsetjeneste

BI-professor Dag Morten Dalen etterfulgte Lindaas, og snakket om en todelt helsetjeneste. Både hva det faktisk innebærer og hva fremtiden kan bringe. Dalen tror vi går mot en mer todelt helsetjeneste i årene som kommer, men at selv om myndighetene ikke kan styre størrelsen på private helsetjenester direkte, kan de påvirke ­indirekte gjennom prioriteringer.

Det gjelder både terskelen for offentlig finansiering, men også evnen til å levere kvalitet, slik befolkningen opplever den. Strammere prioriteringer som øker kvalitetsforskjellen mellom private og offentlige vil føre til at den rikere delen av befolkningen velger alternative private løsninger. Dette mener Dalen vil avlaste den offentlige helsetjen­esten, men også tappe den for kompetanse, noe som dermed vil ha en ­selvforsterkende effekt på kvalitets­forskjellene. Strammere prioriteringer som øker terskelen for offentlig finansiering kan føre til at andelen av de som står uten tilbud øker, og den ­samlede markedsandelen til private tilbydere vil forsterkes.

Sykehusutvalget

Neste mann på programmet var ­Sykehusutvalgets leder, professor og prodekan for utdanning ved NTNU, Jon Magnussen. Sykehusutvalget ble opprettet for å evaluere sykehusre­formen fra 2002 og gi råd om hvordan vi bør rigge oss i fremtiden. Magnussen presenterte rapporten og delte sin tanker om tiden som kommer.

Utvalgslederen mener at spesialisthelsetjenesten må sikres realistiske og forutsigbare budsjettrammer og at nye sykehusbygg må utformes med en størrelse som både sikrer tilstrekkelig beredskap og tilrettelegger for effektiv bruk av helsepersonell. I tillegg trakk Magnussen frem at kommunene og helseforetakene har et felles ansvar for samhandling slik at pasienter behandles på riktig sted til riktig tid.

Torsdagens siste innlegg

En velkjent problemstilling er at leger i mindre grad enn andre yrkesgrupper ønsker en yrkesretning innen ledelse. Samtidig risikerer man da at medisinskfaglige perspektiver ikke alltid blir tilstrekkelig ivaretatt. Hvordan forholder vi oss til det? Trine Olsen, klinikkdirektør ved Bærum sykehus fortalte om sin vei til ledelse, før Annamaria Forsmark, administrerende direktør Helse-Nord-Trøndelag, delte sin historie og tanker om hvordan man sikrer medisinskfaglig ledelse når ikke alle lederne er leger.

Torsdagens siste innlegg kom fra Cecilie Arentz-Hansen, psykiater, allmennlege og forfatter. Hun har skrevet boken «Kvinder med Begavelse for Lægevirksomhed». Boken deler historien om de første kvinnelige legene i Norge og deres kamp for retten til å utdanne seg, og hvordan deres bidrag fikk betydning for fremtiden.

Avslutningsdagen

Fagereng-tragedien var første bolk på vårkursets siste dag. I desember 2019 ble en barnevogn funnet forlatt på en gangsti på Fagereng i Tromsø. En mor og tre små barn ble funnet i sjøen. Forsamlingen fikk sterke inntrykk presentert fra flere av de som var ­involvert. Olaf Jacobsen, anestesisykepleier ved UNN var tilfeldigvis først på stedet da han syklet hjem fra jobb og beskrev de dramatiske minuttene som fulgte. Han ble etterfulgt av overlege Bård Rannestad ved UNN som var på jobb da tragedien inntraff.

Pål Iden, direktør i Ukom (Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten) holdt etter dette et innlegg om Ukom-rapporten om hend­elsen. Han la vekt på hva samfunnet kan lære av det som hendte og hvordan vi møter nyankomne flyktninger. Han fortalte også om hvordan Ukom jobber, og hva som er viktige rettesnorer i deres undersøkelser etter alvorlige hendelser.

Mike Durkin, Academic Director of the Global Patient Safety Collaborative, holdt et innlegg om sine erfaringer med at for mange pasienter ikke ­mottar den hjelpen de trenger fra ­helsetjenesten, men at de derimot skades.

Vårkurset ble avsluttet med to ­viktige, men likevel veldig ulike temaer. I vår tid er det stadig vanskeligere å rekruttere helsepersonell, også i ­sentrale strøk. Så hvordan kan vi sikre at også mindre sykehus klarer å rekruttere gode fagfolk? Torben ­Wisborg, overlege ved Hammerfest sykehus og Siri Tau Ursin, administrer­ende direktør Nordlandssykehuset, presenterte sine perspektiver fra ­henholdsvis Finnmark og Nordland.

De siste årene med pandemi og krig har gjort oss mer oppmerksom på at Norge også bør styrke helseberedskapen. Jan Sommerfelt-Petersen, tidligere sjef Forsvarets sanitet og nå spesialrådgiver beredskap, Haukeland universitets­sykehus, delte sine tanker og erfaringer om hva vi gjør og bør gjøre med ­helseberedskap i en urolig verden. •

Of-leder Ståle Clementsen omkranset av fire tidligere Of-ledere. Fra venstre: Arne Refsum, Jon Helle, Ståle Clementsen, president Anne-Karin Rime og Siri Tau Ursin. Foto: Mathis A. Heibert

Kristin Krogvold og Christian Grimsgaard. Alle foto: Tor Martin Nilsen

Barthold Vonen og Kristian Fanghol.