Først i Norge på bruk av KI innen radiologi

Det startet med en behovskartlegg­ing blant legene ved Avdeling for bildediagnostikk, Vestre Viken HF (VVHF), for å kartlegge hvor man ­antok at gevinstene ved bruk av KI ville være størst. Fraktur, MS-kontroller og CT/RTG Thorax var områdene som utmerket seg.

Først ut var KI-applikasjonen Boneview, et støtteverktøy for deteksjon av fraktur, som fra august-desember 2023 ble implementert på alle sykehusene i VVHF.

Tidligere kunne pasienten måtte vente lenge ved mistanke om brudd. Nå foreligger svaret for radiograf med støtte fra KI på ca. ett minutt etter at bildet er tatt. Det betyr at pasienter med negativt funn kan reise hjem dersom det ikke er behov for ytterligere behandling. Bildene blir alltid gransket av en radiolog i etterkant som kvalitetssikring.

– Siden oppstart er over 21 000 ­pasienter diagnostisert med støtte fra KI. Over 200 døgn totalt er spart i ventetid for de pasienter som har kunnet dra hjem, og årlig vil det spares rundt 5500 legekonsultasjoner. Dette betyr mer tid til de pasientene som trenger det mest, forteller Bjørn Anton Graff, prosjektleder for KI i VVHF.

VVHF satser på markedsklare CE- merkede løsninger som er i bruk ved andre institusjoner i Europa, fremfor å ta den tid- og ressurskrevende oppgaven med å utvikle selv. Det innebærer at effektene ofte er godt dokumentert, og at applikasjonene tilfredsstiller en rekke krav.

Nå foreligger svaret for radiograf med støtte fra KI på ca. ett minutt etter at bildet er tatt.

Har ikke alle svarene før man prøver

Tallene over peker på stor effekt ­alle­rede den første tiden, men veien dit har ikke vært rett frem. Det koster mye å være først ute med en av de første ­skybaserte løsningene som tas i bruk klinisk.

– Det er mange stier som må gås opp med ny teknologi og som berører mange områder; teknisk, juridisk, prosesser, arbeidsflyt, ulike instanser m.m.. Det gjør at det har tatt lenger tid å komme tilbake med løsningene som klinikerne ønsker seg, forteller Graff.

Implementering av KI krever at man tør å tenke og gjøre ting litt annerledes. Det er først når løsningene benyttes i klinisk drift lokalt på sykehuset, at man faktisk kan se om den gir de ønskede effektene både i arbeidsflyt og pasientbehandlingen.

– Det betyr i praksis at den «tradi­sjonelle» måten å drive innføring ikke er like godt egnet til å teste ut denne type teknologi. Vi må være smidigere for å komme raskt til utprøving, og vi må vurdere metoden i faser underveis for å bestemme om løsningen er god nok eller bør forkastes, sier Graff. – KI er et område som utvikler seg raskt, og dette utfordrer oss når vi skal vurdere hvor god applikasjonene er. De tradisjonelle verktøyene for metode­- vurder­inger må endres, legger han til.

KI-satsningen ved VVHF er et resultat av nettopp det å være modig. En felles målsetning, vilje og fleksibilitet helt fra foretaksledelsen til prosjekt, klinikk, Sykehuspartner og leverandør av røntgensystemene, har vært avgjørende for å lykkes.

– Nå hjelper vi også andre foretak med å komme i gang, hvor de kan gjenbruke og bygge videre på våre erfaringer og materiale. Det er en svært god kultur for samarbeid mellom foretakene, sier Graff

Velge å sette seg i førersetet

Målsetningen til helseforetaket er ikke først og fremst å forbedre diagnostisk nøyaktighet, men at pasienter fremover skal få like god diagnostikk som i dag, og at legeressurser brukes mer optimalt. Dette krever et tett samarbeid med leger og andre som bruker systemene, men er utfordrende i en ekstremt travel hverdag med minimalt av legekapasitet til utvikling.

På VVHF er det øremerket tre «KI-­leger», hvorav en prosentandel av stillingen benyttes til arbeid med KI. Én av disse er overlege i radiologi, Jonas Vardal.

– Å være først ute kan være krevende, men gir også god anledning til å være med på å påvirke hvordan ting skal fungere. Vi er i den spede begynnelse av KI og de mulighetene det kan gi oss i fremtiden, så det å sette seg litt i førersetet som fagressurser tror jeg er ­viktig, sier Vardal.

Han og flere kolleger har blant annet jobbet med å validere løsningen, til­passe protokoller og arbeidsflyt, samt leverandørdialog for å justere i applikasjonen.

– Det var viktig for oss å gjøre en god nok validering før vi tok i bruk løsningen, og for avdekke hva den er god/mindre god på. Vi landet på å gjøre en litt større validering ved Bærum, og dernest en mindre validering på de neste sykehusene i rekken, sier Vardal.

Mer enn bare teknologi

Både Vardal og Graff understreker videre at teknologien i seg selv, kun er en liten del av implementeringen.

– For oss, så lenge det ikke går utover pasientsikkerheten, er 80% godt nok for implementering av løsningen. De resterende 20% kan man løse i etterkant, sier Graff, som mener det er ­nøkkelen til å komme raskt til utprøving.

Samtidig er endringsledelse, involver­ing og god kommunikasjon avgjørende for å få med seg de som skal bruke løsningen, og som er de beste for å komme med innspill til både justeringer og endring av arbeidsprosesser. På spørsmål om alle er like positive, svarer Vardal:

– Det er naturligvis variasjon blant kolleger. Vi har både de som er super­entusiaster og de som er mer kritiske til bruk i driften. Viktigst er å få alle til å føle seg trygge på verktøyet, og kanskje etter hvert over på å se hvilke mulig­heter som ligger i teknologien for å skape bedre arbeidshverdager. Medisin har vært igjennom flere paradigmeskifter, og dette er muligens det neste.

Vardal ser også hvordan dette kan påvirke faget.

– KI kommer åpenbart til å endre måten vi jobber på, og må etter hvert få større plass i utdanningen hvor det kan medføre endringer i noen av kravene. Blant annet ser vi med Boneview ­potensiale for å frigjøre tid for radio­loger ved å slutte med beskrivelser av enkelte undersøkelser, men pr i dag er dette krav i LIS-utdanningen. Balansen mellom utvikling av utdanning og hast­igheten på teknologiutviklingen blir viktig i tiden fremover, sier han.

Gevinster og veien videre

I utgangspunktet var målet å frigjøre kapasitet og tid blant radiologene, slik det har vist seg ved enkelte andre ­Europeiske sykehus. På VVHF er man ikke helt i mål enda, og opplevelsen av redusert/økt tidsbruk og arbeidsbelastning varierer mellom sykehusene.

-Vi har i stor grad fått til en standard­- isering av arbeidsflyt, men at vi ikke har fått samme effekter på tid og kapasitet enda, kan henge sammen med arbeidsprosessene våre. Dette skal vi nå jobbe videre med for å se på hvilke muligheter vi har slik at vi kan hente ut ytterligere gevinster også hos oss, sier Graff.

De aller største gevinstene ved Boneview ved VVHF pr. i dag, hentes først og fremst hos pasientene som slipper ventetid ved negativt funn. Dernest er det legevakt og akuttmottak som sparer store mengder legekonsultasjoner. En tett involvering av disse instansene underveis har derfor vært avgjørende for gevinstuttaket.

I tillegg til å jobbe videre med Boneview, har VVHF også påbegynt arbeidet for å se på andre interessante applikasjoner, blant annet en løsning for å vurdere progresjon hos MS-pasienter. Denne er nå teknisk installert, og validering påbegynt. Løsningen er mer avansert og teknisk/klinisk krevende, men har også potensiale for å gi større gevinster for radiologene våre. •