KI gir mer kapasitet og bedre tjenester

Vi er simpelthen nødt til å få ut mer av potensialet som ligger i digitaliseringen. Vi må bruke digitale verktøy som frigjør ressurser, slik at folk kan bruke tid på det som faktisk er viktig. Det er derfor jeg sier at vi må bygge landet på nytt med digitalisering som verktøy.

Kunstig intelligens er ett av disse verk­tøyene som kommer til å påvirke livene til oss alle sammen. Og det må det – for utfordringene som skal løses er mange. Vi går inn i en tid hvor ressursmangelen treffer oss i Norge for alvor: Det økonomiske handlingsrommet blir mindre, tilgangen på naturressurser blir mindre og med en eldre befolkning, så blir også arbeidskraftsressursen mindre.

Alle disse tre faktorene krever at må vi tenke nytt, vi må digitalisere. Ikke for digitaliseringens skyld i seg selv, men for å opprettholde og forbedre kvaliteten i tjenestene. En rapport NHO har fått fra Samfunns­økonomisk Analyse viser at digitalisering og kunstig intelligens kan gi opp mot 5 600 milliarder kroner i ekstra verdiskaping fram mot 2040.

Samtidig vil det også endre områder av arbeidslivet og arbeidsdagen for mange av oss. Det kan naturligvis skape usikkerhet. Derfor blir medbestemmelse og involvering viktigere enn noen gang for å lykkes med omstilling. Vi må gjøre den sammen, som et lag. Den norske modellen med et sterkt partssamarbeid er et strategisk fortrinn for Norge i den digitale transformasjonen vi nå står midt oppi.

KI gir bedre tjenester

Kunstig intelligens vil få stor betydning for hele samfunnet. Særlig håper jeg det vil det bidra til en nødvendig fornying og forbedring av offentlig sektor, og sikre kvalitet i offentlige tjenester også i framtida, ikke minst i helsesektoren. Målet mitt er at 80 % av offentlig sektor skal ta i bruk KI-verktøy innen 2025. Ikke fordi KI er et mål i seg selv, men fordi det kan gi bedre kvalitet i tjenestene.

KI kan blant annet analysere store datamengder svært hurtig og er allerede et verktøy for raskere og sikrere diagno­stisering. For eksempel kan vi med KI på legevakta redusere ventetiden til et par minutter for å få slått fast om pasienter med mistenkt bruddskade kan dra hjem eller ikke. Det er både bra for pasienten og for helsepersonellet som får frigjort kapasitet til andre oppgaver.

KI kan også gjøre turnusplanlegging mye enklere, i større grad forutse sykefravær og sørge for at vi bemanner mest mulig effektivt og reduserer reiseavstander. Jeg er ikke i tvil om at disse verktøyene vil få stor betydning for omsorgs- og sykehussektoren.

Norge ligger på en 12. plass i OECD- indeksen over hvor godt offentlige myndigheter er rustet til å ta i bruk KI i leveringen av offentlige tjenester. Det er oppløftende at norske virksom­- heter viser både vilje og evne til å teste og ta i bruk KI og annen ny teknologi. På mange områder har allerede teknologien tatt over arbeidsoppgaver og endret arbeidsprosesser.

Framover vil bruk av kunstig intelligens og større grad av automatisering kunne frigjøre arbeidskraft, forbedre tjenestene vi har og redusere presset på arbeidskraft- reservene. Målet mitt er at vi i større grad bruker menneskelige ressurser der de trengs, og teknologi der det er fornuftig.

Klarer vi å ramme inn bruken av ny teknologi som kunstig intelligens som sikrer samfunnet vårt slik vi ønsker å ha det; med våre verdier i front, tror jeg vi også klarer å skape større tillit og mindre usikkerhet til teknologien. Det vil være helt avgjørende for å lykkes og for at både næringslivet og offentlig sektor skal evne å ta i bruk kunstig intelligens som et godt verktøy. Vi ser også mange gode eksempler på at løsninger utviklet i næringslivet bidrar til å løse utfordringer i offentlig sektor. Jeg er derfor opptatt av at vi skal ha et godt samarbeid mellom tech-næringene og helsesektoren.

Teknologi kommer også med utfordringer

Selv om jeg er en utpreget teknologi-­optimist, så skal vi ikke overse at ny teknologi også kommer med utfordringer. Diskriminering og personvern må selvsagt ivaretas selv om det er maskiner som gjør deler av jobben for oss. Et KI- verktøy blir ikke bedre enn de dataene som det er trent på. Vi vil for alltid trenge menneskelig intelligens til å kvalitetssikre de svarene KI gir oss.

Ny teknologi kjenner heller ingen landegrenser. Det betyr at internasjonal samordning er nødvendig. Norge følger tett med på det som skjer i EU på dette området, og vi legger opp til å kunne implementere EUs forordning om ­kunstig intelligens (AI-act) omtrent samtidig med medlemslandene.

Jeg opplever at de som jobber med dette i EU er opptatt av det samme som oss: Å beskytte innbyggerne, sikre åpenhet og gjennomsiktighet og å balansere behovet for innovasjon og teknologiutvikling med nødvendig regulering. Å ha et særlig øye med både pasientsikkerhet, diskriminering og arbeidslivets spille­regler blir viktig i det videre arbeidet med KI også her i Norge.

Norge har lenge vært et av de lendende landene i Europa på digitalisering, men det er ingen automatikk i å beholde den plasseringen: KI-toget går nå i full fart, og det er viktigere enn noensinne å passe på at vi ikke blir hengende etter eller stående igjen på stasjonen. På den måten kan vi sette oss i førersetet, ta kontroll og bygge opp fremtidens helsevesen og velferdsstat. •