Kunstig intelligens gir en friskere fremtid

Støtte – ikke erstatning I Norge har vi vært gode på å ta i bruk ny teknologi, og KI er intet unntak. Ifølge Digitaliseringsdirektoratet er det over hundre KI-prosjekter lansert i offentlig sektor.[i] Det er viktig og riktig så lenge fokuset er på å ta den i bruk for å løse reelle problemer vi står overfor.

Behovet for helsepersonell er økende, konkluderte Helsepersonellkommi­sjonen.[ii] Kombinasjonen av stadig større andel eldre kombinert med andre store samfunnsutfordringer, som grønn om­stilling og en mer usikker sikkerhetssituasjon, gjør at behovet for ­arbeidskraft er pressende i både helsetjenesten og andre sektorer. Vi er begrenset med folk, og skal vi opprett­holde gode helse- og omsorgstjenester i fremtiden er vi avhengige av å jobbe smartere.

Det finnes allerede gode eksempler. Ved Bærum sykehus brukes KI til å vurdere røntgenbilder ved mistanke om mindre bruddskader. Det kutter ventetiden på diagnostisering fra flere timer til noen få minutter.[iii] I Trondheim har KI blitt brukt til å forutsi bemanningsbehovet i den kommunale helse- og omsorgssektoren.[iv] I Midt- Telemark har de automatisert ruteplanleggingen i hjemmetjenesten med KI. Det har ifølge en ansatt gitt mer forutsigbarhet, mindre stress og bedre tid til pasientene.[v] Gjennomgående for disse eksemplene er lavere arbeidsbyrde for de ansatte som gir hjelp og behandling til flere pasienter og mer tid til hver pasient. Det gir støtte og bedre tjenester, men er ingen erstatning for menneskelig kompetanse. Tryggheten, tilliten og omsorgen i helsevesenet er ikke noe som kan automatiseres med KI.

Diskriminering og dataskjevhet

Skal vi realisere de fulle gevinstene med KI, fordrer det riktig bruk. For det er fallgruver med teknologien, og ett av dem er diskriminering. KI blir ikke bedre enn dataen den er lært opp på. Er det skjevheter, på engelsk kalt bias, i dataen som brukes til å trene systemet, finner man samme skjevheter når systemet brukes i reelle situasjoner. I helsetjenesten kan denne utfordringen dukke opp i blant annet diagnostikksystemer. For å ta et eksempel: Hvis et KI-system som skal identifisere føflekkreft kun er trent på én hudfarge, kommer det til å være dårlig til å diagnostisere andre hudfarger.

Helsetjenesten kan være spesielt godt forberedt til å takle utfordringen. Dataskjevhet er noe man allerede ­møter i helsesektoren gjennom legemiddelutvikling og -bruk. Testes legemidler på et skjevt utvalg, blir resultat­ene usikre, og når det tas i bruk kan potensielt effekten bli dårligere og bivirkningene flere.

Ambisjonen bør være å gjøre skjevheten minst mulig. Det krever at data med høy kvalitet er tilgjengelig og at den tas i bruk i utviklingen av KI-systemene. Med omfattende helse­registre som strekker seg langt tilbake i tid, er Norge godt rustet med data av høy kvalitet. Skal vi lykkes i å dele den, må tjenester og plattformer kommunisere med hverandre og det må være enkelt å koble seg på for å hente ut data.

Norges fortrinn på helsedata

På mange områder er norske helsedata unike. Vi har data på befolkningsnivå, og vi har det på et bredt sett av områder. Det er ikke alle land som har denne fordelen. I Norge har vi for eksempel spart på vevsprøver fra alle kreftsvulster siden før krigen. I USA er sykehusene pålagt å kaste prøvene etter fem år. Ved å benytte seg av dataene på aggregert nivå, trenger ikke bruk av disse dataene å være i strid med personvernet til pasientene.

Da jeg var digitaliseringsminister hadde jeg et møte med Googles helseteam innen KI. De var meget tydelig på hvilke begrensninger som lå i kvaliteten på helsedataene de hadde tilgjengelig for seg, kontra det potensialet som lå i Norges helsedata. Vi kan rett og slett få til langt mer enn mange andre, fordi kvaliteten på våre data er høy. Men forutsetningen er at dataene er til­gjengelige på en trygg og sikker måte, og at pasientenes personopplysninger blir ivaretatt. Dette er fullt mulig, men krever at myndighetene aktivt legger til rette for det.

Skal vi lykkes med bruk av KI i Norge trenger vi forskning og spisskompetanse på feltet, men vi trenger også breddekompetanse blant de som ikke utvikler teknologien, men bruker den

Deles når det kan og skjermes når det må

Mange er enige i at datadeling er viktig. Allikevel ligger Norge bak blant annet Estland, Sverige og Danmark når det gjelder deling og gjenbruk av åpne data fra offentlig sektor, ifølge OECD.[vi]

En barriere kan være personvern og usikkerheten tilknyttet dette. For virksomheter eier ikke helsedata med personopplysninger, men forvalter dem på vegne av befolkningen. De har ansvar for å ivareta personvernet og eventuelle taushetsplikter. I frykt for å trå feil, er det letteste å ikke dele data. Derfor må det være tydelig både hva og hvordan man kan dele sensitive data på en trygg og god måte.

I Solberg-regjeringen etablerte vi en regulatorisk sandkasse under Datatilsynet som skulle gi råd om personvernreglene ved utvikling og bruk av kunstig intelligens. Det kan hjelpe i spørsmålet om hva man kan dele. Samtidig kan rammene endre seg. EU-dommen Schrems II satt en stopper for Helseanalyseplattformen som skulle bli en felles dataplattform, fordi data ikke kunne lagres på amerikanske sky­tjenester. USA har i etterkant styrket personvernlovgivningen sin[vii], og EU har åpnet for å lagre persondata på skytjenestene igjen. Endringene i ­rammene må kommuniseres tydelig til virksomhetene som ønsker å dele, så de vet hvor grensene går, uten å frykte for å tråkke feil. Deling av data skal ikke gå på bekostning av personvernet, men deles når det kan, og skjermes når det må.

Bredt kompetansebehov

Det hjelper lite med datadeling og gode KI-systemer om ingen har kompetansen til å bruke dem. Når teknologien vi omgir oss med i stadig større grad påvirker livene våre, er det viktig å ha et utdanningssystem som gir en grunnleggende forståelse for teknologien.

Spesielt viktig er det for helsefag. Både fordi leger bør være klar over utfordringene med f.eks. diskriminer­ing og dataskjevhet, men også fordi pasienter skal gi informert samtykke til helsehjelp. Gis en form for helsehjelp med KI må legene og sykepleierne som møter pasienten vite nok om teknologien til å innhente samtykket. Skal vi lykkes med bruk av KI i Norge trenger vi forskning og spisskompetanse på feltet, men vi trenger også breddekompetanse blant de som ikke utvikler teknologien, men bruker den. Derfor må bruk av og forståelse for KI være en integrert del av medisinstudiet i Norge.

Løser oppgaver på nye og bedre måter

Min påstand er at KI vil endre samfunns­- utviklingen mer de neste ti årene enn det internett har gjort til nå, fordi KI gjør det mulig å løse oppgavene på helt nye og bedre måter. Mye av digitaliser­ingsarbeidet i verden i dag, handler fremdeles om å digitalisere analoge oppgaver. Det gir utvilsomt en gevinst, og fører til gradvis forbedring. Målet må imidlertid være radikal innovasjon. Helsesektoren er en av sektorene hvor KI kan bidra betydelig til både kvalitative og kvantitative forbedringer som får reell betydning for både pasienter og helsetjenesten. Det forutsetter ­politisk oppmerksomhet og godt ­sam­- arbeid med forsknings- og innovasjons­- miljøer, helsetjenestene på tvers av stat og kommunesektor og tilgang på kompetanse. Sammen kan vi få dette til. •

Referanser:

i Digitaliseringsdirektoratet: Bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor. Tilgjengelig på: https://www.digdir.no/rikets-digitale-tilstand/bruk-av-kunstig-intelligens-i-offentlig-sektor/4463

ii NOU 2023: 4: Tid for handling – Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgs­tjeneste (s. 12). Tilgjengelig på: https://www.regjeringen.no/contentassets/337fef958f2148bebd326f0749a1213d/no/pdfs/nou202320230004000dddpdfs.pdf

iii NRK: Bærum sykehus er først i Norge med å ta i bruk kunstig intelligens til behandling. Tilgjengelig på: https://www.nrk.no/stor-oslo/baerum-sykehus-er-forst-i-norge-med-a-ta-i-bruk-kunstig-intelligens-til-behandling-1.16531977

iv NRK: Meiner dei kan føresjå 80 prosent av sjukefråværet med kunstig intelligens. Tilgjengelig på: https://www.nrk.no/norge/kunstig-intelligens-_ki_-kan-foresja-sjukefravaer.-skal-testast-ut-i-kommune-noreg-1.16523204

v Fagbladet: Her tar kunstig intelligens knekken på stoppeklokkeomsorgen. Tilgjengelig på: https://fagbladet.no/velferdsteknologi/her-tar-kunstig-intelligens-knekken-pa-stoppeklokkeomsorgen- 6.107.920412.cecd7ebab9

vi OECD: OURdata Index 2023. Tilgjengelig på: https://www.oecd-ilibrary.org/deliver/a37f51c3-en.pdf?itemId=/content/paper/a37f51c3-en&mimeType=pdf

vii Datatilsynet: Nye regler for overføring av personopplysninger til USA. Tilgjengelig på: https://www.datatilsynet.no/aktuelt/aktuelle-nyheter-2023/nye-regler-for- overforing-av-personopplysninger-til-usa/