Legens fremtidige diagnose- og behandlingspartner

Regjeringen har valgt å satse stort på KI i helse, noe som kommer tydelig frem i et oppdragsdokument fra helseministeren til helsetjenesten tidligere i år. Der står det at «De regionale helseforetakene skal, under ledelse av Helse Sør-Øst RHF, ta i bruk løsninger med kunstig intelligens som kan bidra til å frigjøre tid hos helsepersonell og redusere ventetider». Selv om mulighetene er mange, må vi også ta hensyn til de betydelige utfordringene som følger med denne teknologien. Helsepersonell må forholde seg til en helt ny ­teknologi, samt spørsmål om etikk, diskriminering, rettferdighet og ­ansvarlighet i bruken av KI.

Ingen ny teknologi

Selv om KI har fått mye oppmerksomhet de siste årene, har konseptet vært til stede siden 1950-tallet. Ideen om at maskiner kunne etterligne menneskelig intelligens ble formulert under en konferanse i 1956, ledet av bl.a. pioneren John McCarty. Dette la grunnlaget for en ny gren innen informatikk og førte til utviklingen av systemer som kunne utføre komplekse oppgaver. Også innen helsesektoren ble potensialet til KI tidlig anerkjent. Allerede i 1966 for­mulerte radiolog Gwilym Lodwick konseptet om datamaskinassistert diagnose, og utviklet en KI-modell som analyserte røntgenbilder for å forutsi overlevelse blant pasienter med lungekreft. I dag, etter flere tiår med utvikling, har KI modnet til et punkt hvor avanserte teknikker innen maskinlæring, tilgjengeligheten av store digitale datasett og massiv datakraft gjør det mulig å skape KI-verktøy som kan revolusjonere helsevesenet.

Gevinst ved implementering

KI begynner nå å bli implementert i det norske helsevesenet, og vi ser allerede klare eksempler på de mulige gevinstene. I utgangen av 2021 tok Kreftavdelingen ved Ålesund sykehus i bruk KI for å effektivisere planlegg­ingen i stråleterapi av pasienter med brystkreft, et verktøy som senere har blitt videreutviklet til bruk for prostatakreft. Dette KI-verktøyet segmenterer automatisk organer og strukturer i kroppen som brukes til å planlegge strålebehandling, noe som tidligere krevde flere timer med manuell tegning. Nå gjøres dette arbeidet på få minutter, noe som frigjør tid for legene, samt muliggjør raskere igangsetting av ­behandlingen. Denne effektiviseringen gir også mulighet til å raskere kunne tilpasse behandlingene for hver ­pasients behov.

Høsten 2023 implementerte Vestre Viken HF en KI-applikasjon for å ­identifisere beinbrudd på røntgen­bilder. Dette KI-verktøyet analyserer bildene på få minutter og gir svar på om det finnes brudd, og gjør at pasienter uten bruddskader kan sendes hjem umiddelbart. Dette sparer pasientene for betydelig ventetid og unødvendige legekonsultasjoner, og reduserer dermed belastningen på legevakten slik at helsepersonell kan prioritere de pasientene som trenger hjelp.

KI som hyllevare i «App-stores»

KI-verktøyet som Vestre Viken har tatt i bruk er del av en skybasert plattform hvor en kan kjøpe ulike KI-applikasjoner for analyse av medisinske bilder. Flere helseforetak jobber nå med å etablere slike KI-plattformer slik at helsepersonell kan få tilgang på KI-verktøy som er ferdig utviklet og kan kjøpes som hyllevare. Mange av de som tilbyr KI-plattformene er selskaper som allerede er store leverandører innen helsesektoren, noe som betyr at ­verktøyene raskt kan integreres i eksister­ende systemer og arbeidsflyter.

Selv om flere KI-verktøy nå blir til­gjengelig som hyllevare, vil forskning og egenutvikling bli viktig fremover. Ved å utvikle skreddersydde løsninger kan vi sikre at KI brukes og fungerer i samsvar med kliniske behov. Dette vil også bidra til å forstå teknologien ­bedre og identifisere dens begrens­ninger. For å lykkes med dette trenger en personell med god kunnskap om KI. Slik ekspertise vil også være nødvendig for å ­evaluere og kvalitetssikre de KI-­verktøyene som tas i bruk.

I tiden fremover blir det viktig at legene engasjerer seg i utvikling og implemen­tering av KI-verktøy innen helsesektoren for å sikre at teknologien møter reelle kliniske behov.

KI forordningen

For å sikre trygg og ansvarlig bruk av KI er reguleringer og standarder essensielle. I mars i år vedtok EU-­kommisjonen KI-forordningen, et lovforslag som skal regulere utvikling og bruk av KI i EU. Dette regelverket trer i kraft i 2026 og har en målsetning om å sette en høy standard for beskyttelse av grunnleggende verdier og ­rettigheter, samtidig som innovasjon og utvikling av KI-teknologi fremmes. En fordel ved en slik omfattende regulering inkluderer økt tillit blant for­brukere og helsepersonell, noe som potensielt kan akselerere bruken av KI i helsevesenet. Reguleringen kan også stimulere til innovasjon ved å skape en mer forutsigbar og sikker ramme for utvikling av nye KI-verktøy.

På den andre siden kan de strenge reglene og de omfattende kravene under KI-forordningen utgjøre noen utfordringer. For sykehus og andre helseinstitusjoner kan det være både kostbart og komplekst å tilpasse seg for å oppfylle de nye EU-regulering­ene, noe som potensielt kan forsinke implementeringen av KI i det norske helsevesenet.

Validering og kvalitetssikring

Validering av KI-applikasjoner som skal implementeres i helsesektoren er avgjørende for å sikre at de oppfyller nødvendige standarder for klinisk nøyaktighet og pålitelighet. Eksempelet fra Vestre Viken, hvor man gjennom et omfattende valideringsarbeid har testet KI-verktøyet BoneView, viser viktigheten av å sikre at slike verktøy fungerer i lokale kliniske miljøer. Et slikt valideringsarbeid er imidlertid svært ressurskrevende, og dersom alle KI-verktøy skal gjennom omfattende validering på hvert sykehus før implementering, kan det både forsinke prosessen og gjøre det vanskelig å oppnå omfattende bruk. For å effektivt kunne implementere KI-verktøy på tvers av institusjoner, bør man vurdere å etablere et nasjonalt valideringssamarbeid der ulike sykehus kan dra nytte av allerede utførte valideringsstudier ved andre institusjoner. En slik felles valideringsprosess vil spare betydelige ressurser og akselerere implementeringen av nye KI-verktøy innenfor helsetjenesten.

For å sikre en helhetlig tilnærming til bruken av KI-verktøy i helsesektoren, bør en også vurdere å etablere felles nasjonale prosedyrer for kvalitetssikring. Ved å standardisere hvordan vi evaluerer og overvåker disse verktøyene på, kan vi enklere sørge for at de oppfyller kravene i tråd med reguleringene og standardene i KI-forordningen. Dette vil også fremme samarbeid mellom sykehus og fagmiljøer, sikre raskere deling av beste praksis og gi helse­personell trygghet i å ta i bruk KI-­verktøy som allerede er grundig testet og anerkjent på et nasjonalt nivå.

Legene har en avgjørende rolle

I tiden fremover blir det viktig at legene engasjerer seg i utvikling og implemen­- tering av KI-verktøy innen helsesektoren for å sikre at teknologien møter reelle kliniske behov. Deres kunnskap om kliniske problemstillinger og arbeidsflyter blir essensiell for å utvikle og ta i bruk KI-verktøy som kommer pasient­ene til gode. Ved å delta aktivt i utform­ingen, testing og valideringen av KI- løsninger kan legene sikre at teknologien brukes riktig og styrker pasientbehandlingen på en helhetlig måte. En annen gruppe fagpersoner som kan spille en betydelig rolle i implementer­ingen av KI-verktøy er medisinske fysiker. Dette er en faggruppe som allerede er integrert i helsevesenet og som har god kunnskap om de kliniske miljøene de jobber i. Med en fagbakgrunn som kombinerer teknisk kompetanse, programmeringsferdigheter og forståelse for kliniske prosesser, kan medisinske fysikere være med å identifisere, tilpasse og validere KI-verktøyene slik at de møter behovene til helse­vesenet. •