Med trygge rammer vil KI være et positivt bidrag til fremtidens helsetjeneste

Utviklingen innen ­kunstig intelligens skjer med enorm fart og kraft. Få eller kanskje ingen hadde fantasi nok til å forestille oss hvordan internett og smarttelefoner skulle komme til å prege hver­dagen og arbeidslivet vårt. I dag er det vanskelig å se for seg et samfunn uten. KI har samme potensial.

Innføringen av kunstig intelligens (KI) i helse- og omsorgssektoren vil føre til store endringer for hvordan helsepersonell utfører arbeids­oppgavene sine. Og det vil endre hvordan vi som innbyggerne mottar helsehjelp, hvordan vi tar del i egen – og som pårørende, i andres helse.

Mange potensielle bruksområder

Forventningene til bruken av kunstig intelligens i helse­tjenesten er høy. KI kan blant annet avlaste helse­personell ved å forenkle oppgaver som i dag tar unødvendig mye tid. Slik kan helsepersonell få mer tid til direkte pasientbehandling.

Vår jobb er å legge til rette for at innføringen av KI-systemer skjer på en trygg måte, og at det gir nytte for helsepersonell og innbyggere. At KI i sum blir et positivt bidrag til morgendagens helsetjeneste.

Mye er fortsatt usikkert, men forskning og erfaringer tyder på at potensialet er stort. I Vestre Viken og ­Bærum sykehus har bruk av kunstig intelligens i røntgenanalyse har bidratt til å redusere ventetiden betrakt­elig. I Møre og Romsdal og kreftavdelinga i Ålesund er tidsrommet mellom plan­legging og gjennomføring av strålebehandlinger redusert ved bruk av KI.

Det pågår KI-prosjekter i alle helseregionene, og det finnes flere konkrete eksempler på bruk og nytte enn de to nevnte.

Eksemplene fra Vestre Viken og Møre og Romsdal er bildeanalyse. En annen type KI-teknologi er store språkmodeller. Språkmodeller kan analysere tekster og lage nye tekster. Modellene har gjort at en ny generasjon samtaleroboter (chatbots) vokser frem, som fungerer som en partner som hjelp til både helsepersonell og innbyggere. Foreløpig er vi på et tidlig stadium, men flere aktuelle bruksområder for språkmodeller er for eks­empel utkast til epikriser og pasientjournaler, strukturer­ing av fritekst i journaler, kunnskapsinnhenting, ­triagering, koding og klinisk beslutningsstøtte. Bruksområder for språkmodeller er nærmere omtalt en rapport som Helsedirektoratet ­publiserte nylig.

Kan være en del av løsningen på sentrale utfordringer

Slik, ved å effektivisere, avlaste og forbedre tjen­esten, kan KI være et verktøy som bidrar til å løse sentrale utfordringer i helse­- tjenesten. Som ventetider og mangel på helsepersonell. Helsepersonellkommisjonen konkluderer med at vi ikke kan bemanne oss ut av fremtidens utfordringer, og peker på digitale løsninger som sentrale tiltaksområder. I Nasjonal helse- og samhandlingsplan understreker regjeringen at det kontinuerlig må vurderes om oppgaver kan løses på mer personellbesparende måter, f or eksempel ved bruk av kunstig intelligens.

Ambisjonene er også store internasjonalt. Digitaliser­ing, herunder kunstig intelligens, er også høyt på agendaen i EU, som utvikler og gjennom­- fører politikk gjennom strateg­ier og som igang­setter en rekke planer, lovendringer og programmer for å understøtte ambisjon­ene i strategiene.

Men også utfordringer

Mulighetene er utvilsomt mange. Samtidig er det ikke tvil om at innføring av KI også innebærer utfordringer, risiko og etiske dilemmaer. Dette må vi ta på alvor. Hvordan skal vi sikre teknologien er tilpasset norsk helsetjeneste? Blir pasientsikkerheten ivaretatt? Hvordan skal vi forholde oss til faren for at språkmodeller hallusinerer (finner på ting)? Eller sikre at et KI-system forstår -norsk medisinsk terminologi, på begge målformer? Kan ­modellene forsterke fordommer i samfunnet, siden modellene kan forsterke fordommer som ligger i datagrunnlaget de er trent på? I et klimaperspektiv må vi huske at KI krever svært mye energi.

Her trenger vi mer kunnskap, og gode, grundige vurderinger. En rekke fagmiljøer jobber med dette her til lands, og vi samarbeider om dette når vi nå etablerer en nasjonal KI-plan for helse- og omsorgssektoren.

Felles nasjonal innsats med KI-innføring

Det tverretatlige koordiner­ingsprosjektet «Bedre bruk av kunstig intelligens» startet opp i siste halvdel av 2019 som en del av arbeidet med nasjonal helse- og sykehusplan (NHSP 2019-2023), Se også rapporten «Status og forslag til videre arbeid med kunstig intelligens (KI) i helse- og omsorgstjenesten».

Nå fortsetter arbeidet gjennom et nytt prosjekt, hvor Helsedirektoratet fortsetter samarbeidet med Direktoratet for medisinske produkter, Helsetilsynet, Folkehelseinstituttet, de regionale helseforetakene, KS og kompetansenettverket KIN (Kunstig intelligens i norsk helsetjeneste). Det nye prosjektet heter «Rammer og retning for KI i helse- og omsorgstjenesten», og skal levere et forslag til felles plan for innføring av KI til Helse- og omsorgsdepartementet innen 1. juli 2024.

Arbeidet skal bidra til:

• Økt bruk av KI-løsninger som er trygge
• og som bidrar til helse­tjenester av like god eller bedre kvalitet,
• og til å frigjøre tid hos helsepersonell.

Planen skal definere tiltak som bør gjennomføres i 2024 og 2025 for å støtte behovene i kommuner og helseforetak. Målet er at KI-systemer skal både effektivisere administrative oppgaver, og være et nyttig verktøy helsepersonell kan benytte til kliniske oppgaver.

Det er viktig for oss å diskutere KI med de ulike aktørene i helse- og omsorgssektoren. I arbeidet med planen har vi derfor både innspillsmøter og ­muligheter for å gi skriftlige innspill. Sentrale tema er blant annet muligheter, utfordringer og etiske ­dilemmaer.

Tverretatlig veiledningstjeneste

Vi forventer at behovet for hjelp fra helseetatene vil øke i takt med at flere tar i bruk KI-systemer. Samtidig vil det komme flere nye regelverk og stilles flere krav til aktørene. Her har vi et tilbud med en tverrfaglig veiledningstjeneste, som Helsedirektoratet driver med bidrag fra Direktoratet for medisinske produkter og Helsetilsynet.

Vi har også en tverretatlig informasjonsside, med veiledningsmateriale, kunnskapsoppsummeringer og annen informasjon om KI fra helseetatene.

For å oppsummere: KI vil endre helsetjenesten med stor kraft. Ja, mye er usikkert og det er risikoer og dilemmaer, men potensialet er stort. Nå ser vi frem til det videre samarbeidet med helse- og omsorgssektoren med å etablere trygge og gode rammer for innføring, slik at kunstig intelligens kommer til nytte for alle. •