Ny Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027

HBent Høie la frem den forrige ­Nasjonal helse- og sykehusplanen i november 2019. Den gjaldt fra 2020-2023, og regjeringen Støre begynte sommeren 2022 arbeidet med planen som skulle erstatte denne. Daværende helseminister Ingvild Kjerkol hadde satt ned to regjeringsoppnevnte utvalg som de skulle basere seg på. Helsepersonellkomiteen og Sykehusutvalget leverte begge sin NOU våren 2023.

Den nye Nasjonale Helse- og sykehusplanen skulle ha blitt levert høsten 2023, men ble utsatt til våren 2024. Fredag 1. mars la Ingvild Kjerkol frem den nå omdøpte Nasjonal helse- og samhandlingsplan (NHSAP) for ­2024-2027.

Regjeringen presenterte her seks­ ­hovedgrep for å bedre bærekraften i helsetjenesten.

• Tiltak for å rekruttere og beholde personell med riktig kompetanse
• Endre finansieringsordningene
• Nytt rekrutterings- og samhand­lingstilskudd
• Ny strategi for digitalisering av ­­ helse- og omsorgstjenestene
• Forenkle og tydeliggjøre regelverk
• En god og tilgjengelig almennlege­tjeneste

Det er også en tydelig bestilling og fokus på ventetidsutfordringer, i tråd med bestillingen som kom til sykehusene i 2024, og med den økte oppmerksomheten Vestre har gitt saken etter at han overtok rollen som helseminister. Planen skisserer ingen klare forslag til løsning, utover at det vektlegges at det skal sikres tilgang på ­riktig kompetanse. Og at det understrekes at høyspesialisert personell bruker mer av sin tid på pasient­behandling.

Overlegeforeningen og Legeforeningen har gitt innspill til planen gjennom høringssvar, og har deltatt på muntlig høring på Stortinget.

Legeforeningen deler i stor grad regjeringens situasjonsbeskrivelse, men mener NHSAP fremstår mer som en rapport som beskriver hvordan det står til med helsetjenesten, enn en plan med konkrete tiltak og løsninger. Gitt de store utfordringene helsetjenesten står i hadde Legeforeningen forventet en mer slagkraftig plan. Denne vil ikke løse utfordringene.

Videre kommenterer Overlegeforen­ingen i sitt høringssvar tre temaer som bør være sentrale i den videre behandlingen av planen.

Tillitsreform:

Regjeringen har varslet at de skal innføre en tillitsreform hvor formålet skal være bedre offentlige tjenester og at fagfolkene skal ha en arbeidsdag hvor kjerneoppgavene prioriteres. Hva som ligger i begrepet «tillit» eller hva en slik reform innebærer, blir ikke omtalt i særlig grad, utover et mål om å redusere unødvendig rapportering. Tillit er ikke noe som oppstår av seg selv, men noe som må bygges over tid gjennom dialog og gjensidig respekt. Overlegeforeningen mener at en forutsetning for å lykkes med en tillitsreform i helsetjenesten er å lytte til de som jobber der.

Sykehusfinansiering:

Regjeringen har som uttalt mål å forbedre finansieringsordningene for spesialisthelsetjenesten, sikre sykehusene stabile og forutsigbare budsjett­rammer og gi sykehusene bedre vilkår for å gjennomføre nødvendige invester­inger. Overlegeforeningen mener det er mange positive grep som foreslås i planen, men at disse er ikke kraftfulle nok til å kunne bedre økonomien i sykehusene. Det er helt nødvendig å tilføre sektoren mer friske midler.

Selv om det er usikkert hvordan en modell med kompensasjon for kapitalutgifter vil slå ut for de ulike regionene, er det uheldig at regjeringen avfeier Sykehusutvalgets forslaget uten å utrede dette nærmere.

Of mener et redusert krav til egen­kapital kun er hensiktsmessig hvis det sees i sammenheng med reduserte lånerenter og kompensasjon for kapitalkostnadene. Stående alene vil et tiltak med kun redusert egenkapital øke den økonomiske belastningen når sykehusene skal betale kostnadene for investeringen.

Avtalespesialistordningen:

Denne ordningen utgjør en stor del av det polikliniske aktivitetsvolumet i spesialisthelsetjenesten, og dette skjer på en effektiv og lite byråkratisk måte. Risikoen ved å endre finansieringen av denne er stor, og vil føre til at avtalespesialistordningen nedprioriteres og vanskjøttes, og at samhandlingen med primærhelsetjenesten svekkes.

E-helse og digitalisering:

Regjeringen har som mål at innfør­ingen av ny teknologi skal være personellbesparende og bidra til redusert vekst i personellbehov. Dette er et godt prinsipp, innføring av teknologi skal som hovedregel ikke forutsette økt behov for personell over tid enn før innføring. Imidlertid er dette tiltaket for upresist. Planer for utvikling av ulike prosjekter må være omforent med brukerne, i denne sammenheng helsepersonell. Ny teknologi må være utviklet for å dekke et faktisk behov, ikke et behov som er definert utenfor klinikken og uten dialog med klinikerne.

Det er positivt at regjeringen setter søkelys på bedre og mer effektive løsninger og stegvis utvikling av nye prosjekter, i stedet for innføring av store IT-prosjekter. Brukervennlighet er noe som tildigere ikke har fått stor nok plass, og det er et positivt signal at NHSAP peker i en slik retning.

Effektiviseringskutt:

Fra 2025 foreslår regjeringen å sette en stopper for effektiviseringskuttene i sykehusene, som har kommet gjennom såkalt marginalfinansiering. Det er noe Legeforeningen er svært positive til. Imidlertid bør det også komme en kompensasjon for den manglende finansieringen over mange år dette har ført til.

I den muntlige høringen på Stortinget fikk regjeringen en klar oppfordring om å utrede forslaget fra Sykehusut­valget som gjelder inndekning av ­kapitalkostnader for sykehusene.

Sykehusutvalget foreslo tre konkrete punkter for å finansiere sykehus. Disse må ses i sammenheng. Reduseres kun egenkapitalen får sykehusene større lån. Vi som samfunn kan ikke havne i en situasjon der pasientene ikke får hjelp fordi sykehusenes lån til staten sender dem inn i en økonomisk uføre. Regjeringen bør utrede forslaget til sykehusutvalget om inndekning av kapitalkostnader. •