Er en annen organisering mulig?

Foretaksreformen ble vedtatt og innført på rekordtid, hvor aksje­loven ble omskrevet for å passe inn i helsesektoren. Innsigelser og motstand ble feiet til side, både internt i regjeringen og i Stortinget. Og reformen ser ut til å ha blitt en usedvanlig stabil konstruksjon. Til tross for år med ulike skandaler og utskjelling av spesielt regionale helseforetak, har modellen overlevd.

Kvinnsland-utvalget ble gitt i opp­gave å utrede fjerning av de regionale helseforetakene. Men resultatet ble noe nær det omvendte; deler av utvalget, inklusive utvalgets leder, foreslo å fjerne de lokale styrene i helsefore­takene, og med det styrke maktkonsentrasjonen på regionalt nivå. Sykehus­utvalget skulle vurdere tiltak for forbedret styring av sektoren. Men allerede før arbeidet var i gang, fikk utvalget instruks fra helseministeren om at foretaksmodellen ikke skulle røres.

I alle år har gjennomgangstonen vært at det ikke er mulig å se noe åpenbart alternativ. Men alternativet er ganske åpenbart. I stedet for en modell hvor sykehusene styres som aksjeselskap, kan en velge den mest utbredte modellen; å organisere sykehusene med regional og folkevalgt styring, og etter vanlige forvaltningsprinsipper.

Butikkorganisering av sykehus er ikke bare en fremmed, men også en merkelig fugl. Aksjeloven er innrettet for selskap som skal tjene penger i et marked. Inntektene kommer fra bunn. Men sykehusene skal distribuere ­goder. Midlene kommer fra toppen. Dessuten skal ikke sykehusene alene produsere behandlinger. Målsetningen er mer sammensatt enn. Sykehusene skal også levere god omsorg og pleie, samhandle med annen helsetjeneste og følge politiske signaler. Terje P. Hagen påpeker i denne utgaven av Overlegen at ingen andre nordiske land har valgt å organisere sykehusene på samme måte.

Likevel har foretaksmodellen vist seg overraskende motstandsdyktige mot forandring og lite endringsvillig. Noe av forklaringen ligger nok i at den er beleilig for mange. De regionale helseforetakene og sykehusene er relativt skjermet fra politisk innblanding. Og politikerne er skjermet for plunder og bråk fra en sektor hvor det historisk sett alltid har vært utallige klagemål.

Men nærmer vi oss likevel slutten på en æra? Norges nåværende helse­minister har varslet at en ny reform kan være på trappene. Og ulikt tidligere ministre fra samme parti, skjermer han ikke foretaksorganiseringen. Men motkreftene vil nok melde seg, hvis han skulle gjøre alvor av sitt forsett. Det er mange som sitter godt i stolene i dagens organisering av helsetjenestene og vil stritte imot. Det gjelder de mange direktører på ulike nivå, men også Spekter, som i dagens organisering er lovpålagt arbeidsgiverforening for helseforetakene. Det avgjørende vil være om politikerne egentlig ønsker seg tilbake i en rolle hvor de i større grad er involvert i utviklingen av denne sektoren. Det er ikke åpenbart for meg.

Mye fungerer bra i dagens organisering av sykehussektoren, det må vi beholde. Tilsvarende er det åpenbare ting som også kan bli bedre. I dette nummeret av Overlegen beskriver vi historikk, utfordringer og mulige løsninger.

Vi må jobbe for at ministerens ­varslede reform legger dette til grunn, og at tiltakene ikke bare skal endre og utvikle styringen av sektoren, men også bevare det som fungerer godt i dag. •