Nordisk møte i fengslende omgivelser

Møtestedet var et tidligere fengsel i den finske hovedstaden, noe som ga en spesiell atmosfære og bidro til ekstra samhold mellom deltakerne.

Endret geopolitisk situasjon

Innledningsvis orienterte hvert land om utviklingen det siste året. Det er ingen tvil om at den endrede geo­politiske og sikkerhetspolitiske situasjonen har betydelige konsekvenser for helsevesenet. Myndighetene må ta høyde for dette, særlig i beredskapssituasjoner hvor det offentlige helse­vesenet har hovedansvaret for ­behandling.

Etter langvarig underfinansiering er det et betydelig etterslep på vedlikehold og mangel på kvalifisert personell. Arbeidsvilkårene for leger er ofte knyttet til rammer for eksportindustrien, noe som forsterker forskjellene mellom offentlig og privat helsetjeneste.

Offentlig helsevesen under press

Gode rammer for arbeidshverdag og etterutdanning er avgjørende både for legers trivsel og for pasientsikkerheten – slik blant annet CPME (Standing Committee of European Doctors) også peker på.

I Finland har det offentlige helse­vesenet blitt svekket det siste året til fordel for private aktører. Tilliten til helsetjenesten – en sentral indikator på et velfungerende system – har falt betydelig i Finland de siste årene. Det er en bekymringsfull utvikling.

Det er behov for både offentlig og privat helsetjeneste. Det private kan fungere som en innovasjonsmotor, men det krever langsiktige planer og forpliktende samarbeidsavtaler. Innovative arbeidsavtaler kan også gjøre begge sektorene til attraktive arbeidsplasser med bedre rekruttering.

Ikke nok sykehussenger

Et annet tema som ble løftet, er mangelen på sykehussenger – noe som i flere tilfeller har ført til dødsfall som kunne vært unngått. Finansieringsmodeller som forutsetter egenkapital og driftsbasert inntjening, kan føre til små og dysfunksjonelle sykehus.

I Sverige har Sjukhusläkarna startet en kampanje for å rette politisk oppmerksom­het mot dette, og fremmer en nullvisjon for dødsfall knyttet til sengeplassmangel.

Etterutdanning av spesialister må prioriteres

Et gjennomgående tema i alle land er presset på spesialistenes etterutdanning. I Sverige har for eksempel antallet dager leger får dra på eksterne kurs og kongresser gått betydelig ned.

De nordiske overlegeforeningene understreker at kontinuerlig faglig oppdatering er en nøkkelfaktor for pasientsikkerhet og best mulig behandling.

Arbeidstidsutfordringer

Det ble også diskutert hvordan arbeidstid og livssyn påvirker legerollen. Dagens unge leger sier oftere at de «arbeider som lege» – et tegn på et endret syn på yrkesidentitet. Samtidig stilles høyere krav på arbeidsplassen og behovet for effektiv ressursbruk øker.

Island kunne fortelle at de nylig har redusert kjernearbeidstiden fra 40 til 36 timer i uken – et mulig inspirasjonseksempel.

Har vi lært av pandemien?

Pandemien avdekket store svakheter i beredskapen. Har vi forbedret oss? Dessverre er antallet intensivplasser fortsatt lavt, og det generelle antallet sykehussenger er ikke økt. Beredskapslagrene er noe forbedret, men ikke tilstrekkelig.

De nordiske overlegeforeningene sender derfor en tydelig advarsel til myndighetene: Beredskapen må styrkes.

Nordiske helsereformer

Flere nordiske land arbeider med ­helsereformer som skal sikre bedre pasientforløp og mer sømløs sam­handling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Digitalisering og bruk av kunstig intelligens er sentrale virkemidler – men det må også følge med tilstrekkelige ressurser.

I Danmark, som har kommet lengst, er det planer om å la leger jobbe ved ulike sykehus i regionen de er ansatt i. Dette vekker bekymring – både for pasientkontinuitet og for belastningen på helsepersonell.

Kunstig intelligens i finsk helsevesen

I et gjesteforedrag fra DigiFinland fikk vi høre om «AI-ecosystems» innen helse og omsorg. Målet er å forbedre samhandling på tvers av aktører. Pågående studier skal identifisere potensialet for kunstig intelligens, samtidig som det utvikles kvalitetssikrede ­prosedyrer – blant annet som beslutningsstøtte i ulike fagfelt.

Felles nordiske verdier

Overlegeforeningen mener det er ­viktig å delta i nordiske samarbeids­fora. Vi har mange felles interesser – og en viss tendens til å gjøre de samme feilene, enten det gjelder offentlige prosesser, konsulentbruk eller IT-systemer. Her kan vi lære av hverandre.

Hver for seg er de nordiske landene små. Med en tydelig felles stemme økes muligheten for innflytelse internasjonalt.

Besøk de nordiske overlegeforening­ene: nordol.org •

Referanse:

(1) https://www.sjukhuslakaren.se/bristen-pa-vardplatser-dodar/