Prioriteringsmeldingen – godt nok verktøy for tøffe prioriteringer?

Tirsdag 6. mai møtte lederen av Legeforeningens fagstyre i Stortingets helse- og omsorgskomité i forbindelse med ­høringen av regjeringens prioriteringsmelding Helse for alle – Rettferdig prioritering i vår felles helsetjeneste.

Av Ståle Onsgård Sagabråten
leder av Legeforeningens fagstyre

I løpet av de tildelte tre minuttene løftet vi frem hovedpunktene i ­Legeforeningens skriftlige innspill. Heldigvis fikk vi også anledning til å svare mer utfyllende på oppfølgingsspørsmål om digitale e-leger. Der fikk vi understreket at det må være en indre sammenheng mellom prioriteringsprinsippene og regjeringens faktiske politikk.

Norge har, siden Lønning I-utvalget i 1987, en mer enn tre tiår lang tradisjon for å arbeide systematisk med prioriteringsprinsipper i helsetjenesten – en form for systematikk som mange land misunner oss. En av de første anbefalingene i danskene sin motpart til Helsepersonellkommisjonen, Robusthedskommissionen fra 2023, var nettopp å se til Norge for et lignende arbeid. Begge kommisjonene peker på at det vil bli knapphet på helsepersonell, og at strenge prioriteringer derfor er avgjørende for å sikre en bærekraftig helsetjeneste. Det har derfor vært store forventninger knyttet til regjeringens prioriteringsmelding.

Nytte, ressurs og alvorlighet står seg

I de første tiårene var prioriterings­arbeidet først og fremst knyttet til spesialisthelsetjenesten. Men i tråd med Blankholm-utvalgets anbefaling fra 2019 er det nå bred enighet om at de samme prinsippene bør gjelde gjennom hele helse- og omsorgstjenesten. Nytte, ressursbruk og alvorlighetsgrad er de tre kriteriene som nye behandlinger og tjenester vurderes etter.

Disse tre kriteriene skal bidra til å oppfylle stortingsmeldingens mål om størst mulig helsegevinst i befolkningen innenfor de økonomiske og juridiske rammene for helsetjenesten. Samtidig skal det tas særlig hensyn til personer med alvorlige tilstander og store behov. Legeforeningen er tilfreds med at likhetsprinsippet fortsatt ligger fast. At pasientens fremtidige produktivitet ikke inngår som vurderingskriterium, bidrar til en rettferdig helsetjeneste.

Regjeringen foreslår å videreføre et utvidet helsetjenesteperspektiv, der man i hovedsak vurderer gevinster innenfor helsetjenesten. Dersom et tiltak også har betydelige gevinster utenfor helsetjenesten, kan dette tillegges vekt – så fremt det ikke gir urettferdige fordelingsvirkninger. Etter å ha lest regjeringens begrunnelse, mener Legeforeningen at dette er et hensiktsmessig perspektiv.

Klinikerinvolvering og personellkonsekvenser

Legeforeningen har vært tydelig på at de fagmedisinske foreningene må involveres mer i prosessene i Nye metoder. I meldingen anerkjennes behovet for klinikerinvolvering og dette nevnes flere steder.

Det fremheves også at kompetent helsepersonell er helsetjenestens viktigste, men begrensede ressurs. Derfor skal personellkonsekvenser inngå i beslutningsgrunnlaget ved prioriter­inger, for eksempel ved innføring av nye metoder. Vi stiller oss positive til dette, men er usikre på den nærmere begrunnelsen.

Dersom det handler om å vurdere belastningen på personell – som tiden det tar å ta i bruk en ny metode – er vi enige. Helseministeren har imidlertid også antydet at høye bemanningskostnader kan være grunnlag for å avvise nye metoder. Dette må drøftes nærmere. Personellintensive metoder, for eks­empel innen psykiatri, kan da komme dårlig ut – til tross for at flere helseministre har fremhevet behovet for å prioritere nettopp disse pasientgrupp­ene. Dette er også tydeliggjort i vår rapport Bedre helse og lengre liv.

Fastlegenes viktige portvokterrolle

Legeforeningen var kritisk til at fast­legene knapt ble nevnt i rapportene fra de tre ekspertgruppene som leverte grunnlagsarbeid for meldingen. Dette er heldigvis forbedret i stortingsmeld­ingen. Fastlegene spiller en nøkkelrolle i å opprettholde bærekraften i tjenesten gjennom sin portvokterrolle.

I NFAs prosjekt Bærekraft på legekontoret fremgår det at dersom fastlegene i gjennomsnitt begynner å henvise fire pasienter per dag i stedet for tre, vil det medføre en økning i belastningen på sykehuspoliklinikker på hele 33 %. Et slikt volum vil være svært krevende for sykehusene å håndtere. Det kan derfor argumenteres for at helseministerens innsats for å kutte ventelister også må inkludere tiltak i primærhelsetjenesten.

Legeforeningen har lenge vært en pådriver for å redusere medisinsk over- aktivitet, blant annet gjennom kampanjen Gjør Kloke Valg, hvor det hittil er publisert 170 råd om å unngå utredninger og behandlinger med lav helsegevinst.

Mangel på indre sammenheng

I vårt muntlige høringsinnspill advarte vi mot digitale tilbud som tilbys utenfor fastlegeordningen. Disse kan undergrave fastlegenes rolle og bidra til økt medisinsk overaktivitet. I spørsmålsrunden ba Senterpartiets Kjersti Toppe oss utdype dette. Vi svarte da tydelig at helseministerens forslag om pilotering av digital e-lege bryter med prinsippene om strenge prioriteringer.

Det er avgjørende at prinsippene om nytte, ressursbruk og alvorlighet benyttes konsekvent i hele helsetjenesten. Bare da kan det være en reell indre sammenheng i planene for utviklingen av vår felles, offentlige helsetjeneste.

Mye om legemidler, men lite om individuell vurdering

Meldingen vier stor plass til nye legemidler, til tross for at legemiddelutgift­ene kun utgjør drøyt 6 % av helsebudsjettet. Det er forståelig at noen mener legemidler får for stor plass på bekostning av forskning, innovasjon og annen tjenesteutvikling.

Når legemidler først vies så stor plass, hadde vi forventet en tydeligere omtale av pasienters rett til individuell vurdering. Legeforeningen mener dagens ordning for eksepsjonelle ­pasienter, med interregionalt råd i foretaksregi, ikke er egnet til å sikre denne retten.

Vi er imidlertid positive til at regjeringen signaliserer økt åpenhet rundt legemiddelpriser. Dette er et skritt i riktig retning og kan bidra til større transparens om betalingsvilje på alle nivåer – ikke bare for legemidler.

Avslutningsvis

Vi avsluttet vårt innlegg med å understreke at et bærekraftig helsevesen forutsetter en sterk og videreutviklet offentlig helsetjeneste. Svekket tillit kan føre til uheldig vridning mot private løsninger. Økonomiske hensyn må hele tiden veies opp mot faglige vurderinger og reelle pasientbehov.

Norge har fortsatt mulighet til å ­prioritere helse høyere enn i dag – og det mener Legeforeningen at vi bør gjøre. •

2025-06-04T11:26:33+02:00Overlegen 2-2025|

Del denne artikkelen

Gå til toppen