En manual for det bestående

Nervøsiteten ulmer i helse-Norge før Gunnar Bovims Helsereform­utvalg skal legge fram sin NOU til høsten. Reformer har den irriterende egenskapen at de kan forrykke den etablerte maktbalansen. Forsvar­erne for det bestående har derfor med kirurgisk presisjon begynt å finpusse argumentene sine før utvalget legger fram sin NOU.

Av Iver Koppen, ALIS i Harastad kommune

Man må heller ikke glemme at doktor Bovim er en tungvekter i helse-Norge. Han var blant annet leder av den mye omdiskuterte Helsepersonellkommisjonen. Ifølge administrerende direktør ved OUS, Bjørn Atle Bjørnbeth, er Bovim «… litt sånn superbyråkrat. Han er en voksen i rommet i veldig mange sammenhenger. Han er heller ikke så lett å gå løs på, så hvis han sier at administrerende direktør har hans tillit, veier det tungt, også langt inn i politiske kretser og i byråkratiet for øvrig … (1)»

Hvis man rent hypotetisk skulle stå på barrikadene for å bevare det bestående når det utfordres av en super­byråkrat, ville følgende vært en mulig framgangsmåte i en utilslørt Under­lege-stil.

Definer målet

Å administrere for å bevare, i stedet for å utøve ledelse for å endre, som lederismens ideologer gjerne formu­lerer det.

Identifiser faktaresistensen

Først advarer man mot utbredt fakta­resistens i helsedebatten, slik administrerende direktør Anne-Kari Bratten i arbeidskjøperforeningen Spekter har gjort (2). Resistensen befinner seg ­hovedsakelig hos de andre, og når ­faktaresistensen «… skyter fra hoften med udokumenterte påstander om sykehusene, bidrar det til en skadelig delegitimering av det arbeidet som ansatte, ledere og tillitsvalgte i sykehusene gjør …» Dersom dette alene ikke er tilstrekkelig, kan man med fordel trekke paralleller til behovet for å «være årvåkne mot påvirknings­kampanjer med mål å destabilisere samfunnet vårt.»

Bestill en rapport

Når tonen først er satt, har man allerede bestilt en rapport som kan fremstilles som faktafølsomme sannheter. Et godt eksempel er Spekters bestilling av en rapport som skulle synliggjøre om­stillingskostnadene dersom man ­organiserer helsevesenet på en måte som sannsynligvis ville redusere ­Spekters innflytelse (3).

Ifølge rapporten kunne et slikt re­formarbeid for endring av foretaks­modellen koste skattebetalerne opp til 130 milliarder kroner! En av de utredningsansvarlige vurderte dette som et «konservativt anslag» (4). Personlig ville jeg også anbefalt å inkludere alle de irreversible og allerede påløpte kost­nadene ved foretaksmodellen helt fra starten og fram til i dag i de samlede omstillingskostnadene.

Mobiliser fagfolka

Videre bør man fremheve noen ut­valgte, PowerPoint-vennlige sannheter, som at dagens status quo gir det optimale rammeverket for innovative enheter som innehar den mest effektive og produktive kombinasjonen av bærekraft, robusthet og fleksibilitet.

Og dersom dette fortsatt ikke er nok, kan man alltids finne noen av «fagfolka» som støtter saken. Ikke nødvendigvis fordi anbefalingene fra «fagfolka» alltid representerer det faglig ideelle, men fordi de forsøker å gjøre det beste ut av enhver tids ­gjeldende økonomiske realiteter innenfor de politiske prioriteringene.

Utløs et folkelig opprør

Det avsluttende rådet er å grave fram et folkelig opprør. Gjerne av typen til «han Oluf i Rallkattlia»: «Vess vi ikkje no får apotek i Lillevika, kommer ­mellioner tell å dø!» •

2026-06-15T10:05:58+02:00Overlegen 2-2026|

Del denne artikkelen

Gå til toppen