Et nødvendig løft for pasientene:
Terskelverdien må justeres nå!
Norsk helsetjeneste er bygget på prinsipper om likeverdig tilgang, høy kvalitet og rettferdig prioritering. Det er verdier Fremskrittspartiet støtter fullt ut. Men når praksis ikke lenger leverer på disse prinsippene i møte med en rask medisinsk utvikling, er det vår plikt å foreslå endringer. Debatten om terskelverdien for innføring av nye metoder og legemidler er et slikt tilfelle.
Foto: Flickr / Fremskrittspartiet
Av Kristian August Eilertsen, stortingsrepresentant og helsepolitisk talsperson i Fremskrittspartiet
Terskelverdien – hva vi som samfunn er villige til å betale for et godt leveår – har stått stille siden 2015. Uten inflasjonsjustering i over ti år betyr det i praksis at Norges betalingsvillighet har blitt redusert år for år.
Norge har i praksis strammet inn prioriteringene i helsevesenet. I det stille, nesten uten offentlig debatt.
Det er en utvikling som rammer norske pasienter direkte i form av behandlingsmetoder og legemidler de ikke får tilgang til.
Verdensbildet er endret
Fremskrittspartiet mener det er avgjør- ende å forvalte fellesskapets ressurser ansvarlig. Norge har vært dyktige forhandlere og oppnådd gode priser på legemidler, og det skal vi fortsette å være.
Samtidig må vi være i stand til å ta innover oss at verdensbildet har endret seg. En ensidig vektlegging av pris, som nå i praksis har blitt førende blant de legemiddelpolitiske målene, er ikke lenger til Norges fordel.
Resultatet er at norske pasienter får senere tilgang til nye behandlinger enn pasienter i sammenlignbare land. I ytterste konsekvens betyr det at nye legemidler ikke lanseres i Norge i det hele tatt.
Tallene bekrefter utfordringen
En betydelig andel legemidler med markedsføringstillatelse i Europa, mangler fortsatt offentlig refusjon i Norge – flere år etter godkjenning. Samtidig har vi utviklet oss til et land der mange legemidler er tilgjengelige privat. Dette tvinger alvorlig syke pasienter til å betale av egen lomme. Det er et tydelig brudd med prinsippet om likeverdig tilgang.
Konsekvensene stopper ikke med pasientbehandlingen. Det påvirker også legenes hverdag. For leger i klinisk praksis betyr dette at man stadig må forklare pasienter og pårørende hvorfor behandlinger som er tilgjengelige i andre land, ikke tilbys i Norge til tross for dokumentert effekt.
Norge mister relevans
Når Norge er sent ute med å ta i bruk nye legemidler, blir vi mindre attraktive som land for kliniske studier. Slike studier bygger på sammenligning med gjeldende standardbehandling. Hvis norsk standardbehandling ligger bak den internasjonale utviklingen, mister vi relevans. Dermed går norske pasienter glipp av studier som ofte gir tidlig tilgang til nye og lovende behandlinger.
I behandlingen av Prioriteringsmeldingen (Meld. St. 21 (2024–2025)) foreslo Fremskrittspartiet å justere alternativkostnaden, som ligger til grunn for terskelverdien. Vi foreslo både en umiddelbar inflasjonsjustering og en ordning med årlig regulering fremover. Forslagene fikk ikke flertall, men Stortinget vedtok en hurtigutredning.
Da Direktoratet for medisinske produkter la frem sin rapport, den såkalte hurtigutredningen, i januar 2026, konkluderte de med å ikke justere. Begrunnelsen deres var et usikkert datagrunnlag. Dette har møtt sterke reaksjoner fra blant andre Legeforeningen, Overlegeforeningen og en rekke pasientorganisasjoner.
Forslaget har bred støtte
Det er verdt å merke seg at forslagene fra Fremskrittspartiet om å justere terskelverdien har bred støtte. Legeforeningen, Kreftforeningen, LMI, NHO Geneo og en lang rekke pasientorganisasjoner har alle pekt på behovet for endring. De deler bekymringen vår for at dagens nivå svekker pasienters tilgang til behandling.
Samtidig peker fagmiljøene på at kostnadsnivået i spesialisthelsetjenesten har økt betydelig siden 2016, mens produktivitetsutviklingen har vært svak. Begge deler tilsier at terskelverdien bør opp.
Hvis terskelverdien ikke justeres opp, vil behandlinger som tidligere ble vurdert som kostnadseffektive, i økende grad falle utenfor.
Regjeringens nye handlingsplan for kliniske studier inneholder flere gode tiltak, særlig når det gjelder bedre bruk av helsedata og insentiver i sykehusene. Men planen mangler et avgjørende element: en erkjennelse av at kliniske studier og tilgang til nye behandlinger henger uløselig sammen. Hvis Norge ikke er villig til å ta i bruk nye legemidler, vil vi heller ikke være attraktive som et land for kliniske studier.
Det haster nå
Fremskrittspartiet mener det haster å handle. Vi kan ikke vente på perfekte data mens pasienter står uten tilgang til behandling. En justering av terskelverdien i tråd med prisutviklingen siden 2015 er et nødvendig og realistisk grep. Samtidig må det etableres en ordning for årlig inflasjonsjustering, slik at vi unngår nye perioder med reell nedjustering slik vi har sett de siste ti årene.
For Fremskrittspartiet handler dette i bunn og grunn om tillit: tillit fra pasienter som forventer moderne behandling, tillit fra fagmiljøer som vil drive forskning og tillit fra internasjonale samarbeidspartnere som vurderer Norge som studieland. Den tilliten må vi gjøre oss fortjent til.
Norge skal fortsatt prioritere, og vi skal fortsatt forhandle hardt. Men vi må også betale nok til å være med. Vi kan ikke prioritere oss til et helsevesen som henger etter.
Å justere terskelverdien er ikke et brudd med god prioritering. Det er snarere en forutsetning for å opprettholde den. •
