Regjeringen har sagt at vi skal ­fornye, forsterke og forbedre ­offentlig sektor i Norge.2 Det skal vi gjøre ved å fjerne unødvendig byrå­krati og tidstyver. Målet er bedre tjen­ester og bemanning, mer tillitsbasert styring og økte investeringer i teknologi. For: Vi har en av verdens beste helsetjenester. Senest i april fant The Lancet at flere barn overlever kreft i Norge enn noe annet undersøkt land.3 Men hvordan skal vi klare å beholde verdens beste helsetjenester i frem­tiden? Jo, ved å lytte til fagfolk når vi gjør tjenestene bedre.

Solide sykehusbudsjetter

En av de viktigste endringene for sykehusbudsjettene de siste årene, har ikke fått mye oppmerksomhet:
I statsbudsjettet for 2025 endret vi finansieringsordningen for sykehusene, slik at vi nå kompenserer befolkningsvekst fullt ut.4 Det virker kanskje som en teknisk budsjettdetalj, men det har enorme konsekvenser i kroner og øre.

Teknisk beregningsutvalg for spesialisthelsetjenestens økonomi fant i fjor at sykehusbudsjettene har hatt en realvekst, utover merkostnader til befolkningsendringer, på 2,3 milliarder kroner fra 2022 til 2026, der de under borgerliges styre stod på stedet hvil.

Sykehusene kan også fremover innstille seg på at vi skal følge demografien, som i hovedsak betyr økning i kostnad­ene år for år som følge av at vi blir flere og eldre.

Store endringer

Samtidig vet vi at spesialisthelse­tjenesten må gjennom store endringer. Det er derfor vi har satt ned et helse­reformutvalg, med det bredeste mandatet siden sykehusreformen i 2001.

Vi vet at demografi, teknologi og en usikker verden med økte forsvarsbudsjetter, kommer til å endre hvordan hele samfunnet i Norge skal finansieres. Så også helse- og omsorgstjenesten.

Derfor må vi bruke ressursene våre mer effektivt enn i dag. Med pandemien fikk Norge, og land­ene rundt oss, et fall i produktiviteten på sykehus. Det var naturlig. Men siden pandemien gikk over, har vi ikke ­k­ommet oss opp på samme produktivitetsnivå som i 2019.

Kort sagt: Vi får ikke like mye helse ut av hver skattekrone som i 2019. Det må vi gjøre noe med, for å sikre en bærekraftig offentlig sektor også for kommende generasjoner.

Det er derfor regjeringen snakker om å fornye, forsterke og forbedre offentlig sektor. Vi må ta grep – og vi må sørge for at vi bruke de begrensede skattekronene vi har, på best mulig måte.

Men – og det er et stort men – effektivisering betyr ikke at leger skal løpe fortere. Heller ikke annet helsepersonell.

Det betyr det motsatte. At fagfolkene våre skal få frigjort mer av tiden sin til å gjøre det som monner mest: ta vare på pasienter.

Mer tid til pasienter

Vi skal kutte ned på unødvendig ­rapportering. Vi skal gjøre mindre av det som ikke har særlig stor effekt. Og vi har allerede begynt å innføre tidsbesparende teknologi. Kunstig intelligens som skriver journalnotater med tale-til-sammendrag, har potensial til å frigjøre timer på timer med tid for leger i hele landet.

En fagsjef i Helse Sør-Øst har sagt at han aldri har opplevd en teknologi som er så etterspurt av klinikerne.5 Det er effektivisering: Ikke teknologi for teknologiens del, men teknologi som leger ønsker seg, fordi den gjør hverdagen deres merkbart enklere og gir mer rom for pasientkontakt. Det vi trenger mer av nå, er innsikt fra leger – fra dere i Overlegeforeningen – om hvordan vi kan bruke ressursene i helsetjenestene enda bedre. For det er nettopp dere som jobber med pasienter hver dag, som vet hvordan vi kan gjøre endringer til det bedre. Derfor er min oppfordring til dere: Fortell oss hvordan vi kan fornye, forsterke og forbedre vår felles helsetjeneste på deres premisser. Hva trenger dere for å gjøre hverdagen enklere? Vi står klare til å få på plass det som trengs. •