Helseplattformen – fra visjon til dyrt besvær

Helse Nord-Trøndelag, Sykehuset Namsos. Foto: Bjørn Tore Ness, Namdalsavisa.

På papiret burde Norge hatt gode forutsetninger for å lykkes. Et lite land med fem millioner innbyggere, fire helseregioner og høy digital ­modenhet burde kunne etablere et moderne journal- og samhandlings­system for hele helsetjenesten.

Slik gikk det ikke.

I dag forbindes Helseplattformen først og fremst med betydelige ekstrakostnader, vedvarende driftsproblemer og omfattende kritikk fra ansatte. Snart to år etter innføringen i Helse Nord-Trøndelag er fortsatt mer enn halvparten av de ansatte helt eller delvis uenige i at systemet har for­enklet pasientbehandlingen.

Store ambisjoner – store problemer

I anbudsprosessen falt valget på Epic, en amerikansk leverandør med mange store sykehus på kundelisten. Basert på omfattende kravspesifikasjoner ble det forespeilet betydelige muligheter for lokal tilpasning. Det ble lagt ned et omfattende arbeid i å bygge en egen norsk versjon: Helseplattformen.

Målet var også å lære av problemene med danske Sundhedsplatformen. Likevel viste det seg etter hvert at tilpasningsmulighetene var langt mindre enn mange hadde trodd.

Da St. Olavs hospital gikk «go live» i november 2022, ble erfaringene preget av teknisk svikt, redusert produktivitet, kompliserte arbeidsflater og bekymr­inger for pasientsikkerheten. Riksre­visjonen har senere rettet kritikk både mot løsningen og innføringsprosessen, og det har vært en rekke tilsynssaker. Tilsvarende erfaringer har siden blitt rapportert fra flere sykehus i Midt-­Norge.

Hva er situasjonen i dag?

Det finnes også positive erfaringer. Hjemmesykepleien i flere kommuner og ambulansetjenesten trekker frem fordeler ved tilgang til sanntidsdata og oppdatert informasjon på tvers av nivåer i helsetjenesten. Enkelte ­bruker­utvalg opplever bedre kommunikasjon, og ledelsen peker på bedre styrings­data og mer presis ressurs­planlegging.

Samtidig er de grunnleggende ut­fordringene fortsatt store. Mange ­sykepleiere, sekretærer og leger opp­lever en vedvarende merbelastning i arbeidshverdagen.

At pasientsikkerheten ivaretas, skjer ofte ikke på grunn av systemet, men til tross for det. Mye må dobbeltsjekkes manuelt, og ansatte må opprettholde et svært høyt nivå av digital oppmerksomhet for å unngå feil.

Legemiddellisten er fortsatt en ­betydelig kilde til frustrasjon og mer­arbeid. Et annet eksempel er prøvesvar som bestilles i én «kontekst», men som ikke automatisk havner i postkassen til rekvirerende lege. Svarene må i stedet søkes opp manuelt.

Dette er blant årsakene til at brukertilfredsheten fortsatt er lav ved sykehusene i Midt-Norge. I helsevesenet jobber mange yrkesgrupper sammen for å sikre god behandling og pasientsikkerhet, men det er i hovedsak leger og sykepleiere som sitter med behandlingsansvaret. Derfor må erfaringene fra disse gruppene tillegges særlig vekt.

Verst for de minste sykehusene?

Erfaringene tyder på at utfordringene er størst ved mindre sykehus.

Ved St. Olavs hospital finnes det flere brukere som opplever systemet som bedre fungerende. Det kan delvis skyldes lengre tid til tilvenning, men også at mange arbeider innenfor mer avgrensede deler av systemet.

På mindre sykehus er situasjonen annerledes. Ansatte arbeider ofte på tvers av avdelinger og moduler med ulike brukerflater og flere kommunikasjonskanaler som ikke fungerer godt sammen. Det oppleves både ineffektivt og belastende.

Det er fortsatt behov for dublering av funksjoner og bruk av overtid for å håndtere pasientflyten forsvarlig. Samtidig tar opplæring i Helseplattformen betydelig lengre tid enn i mange andre datasystemer – en særlig utfordring for mindre sykehus som ofte er mer avhengige av vikarer og nyansatte.

Kombinasjonen av økonomisk press, omstillingskrav og høy arbeidsbelastning rammer derfor små sykehus ­ekstra hardt.

Én innbygger – stadig flere journaler

En sentral ambisjon med Helseplattformen var bedre samhandling mellom sykehus og kommuner. Men selv om over halvparten av innbyggerne i Midt- Norge nå bor i kommuner som har tatt systemet i bruk, har de viktigste samarbeidspartnerne i liten grad fulgt etter.

Bare én av tjue fastleger har valgt å ta i bruk løsningen, og utviklingen av fastlegemodulen er satt på vent. Dermed er den viktigste samhandlingslinjen i prosjektet – mellom ­spesialisthelsetjenesten og fastlegene – i praksis ikke realisert.

Fastleger rapporterer fortsatt om uoversiktlige medisinlister, feil i epikriser og et høyt antall samhandlingsavvik. De forventede gevinstene uteblir derfor både kvalitetsmessig og økonomisk.

En løsning for fortiden?

Epic er utviklet i USA og bygger på et eldre programmeringsspråk som få miljøer behersker. Flere IT-spesialister har derfor tatt til orde for at systemet representerer en teknologisk retning som neppe ville blitt valgt på nytt i dag.

Samtidig er forretningsmodellen knyttet til systemet krevende. Kom­muner og Helse Midt-Norge har investert betydelige summer og sitter med både økonomiske bindinger og eier­interesser i løsningen. Det kan bidra til at kostnadene ved et eventuelt systemskifte får større oppmerksomhet enn de faglige og praktiske utfordring­ene ansatte opplever i hverdagen.

Fra pilotprosjekt til nasjonal verkebyll

Legeforeningen var tidlig ute med å advare om utfordringene knyttet til Helseplattformen. På landsstyremøtet i 2024 vedtok foreningen at regjeringen måtte sørge for åpne og uavhengige analyser av konsekvensene ved både videreføring og avvikling av systemet. Alternativer måtte samtidig utredes.

Stortinget har senere vedtatt at alternativer skal vurderes. Regjeringens oppfølgingsrapport peker riktignok på forbedringer i samhandlingen og at kvaliteten i pasientbehandlingen skal være tilbake på nivået før innføringen. Samtidig beskriver rapporten fortsatt lav brukervennlighet og redusert effektivitet.

Det er fortsatt uklart hvordan gevinst­- ene måles – og til hvilken kostnad de er oppnådd. Derfor er det etter mitt syn nødvendig med en uavhengig ­samfunnsøkonomisk analyse som også inkluderer indirekte kostnader som redusert effektivitet, økt arbeidsbelastning og driftsulemper.

Veien videre

Fra mitt ståsted er det viktigste nå å få en reell og åpen vurdering av veien videre.

Det vil utvilsomt være kostbart å bytte journalsystem. Men de direkte kostnadene alene kan ikke være av­gjørende dersom konsekvensene for arbeidsflyt, ressursbruk og pasient­sikkerhet er store nok.

Erfaringene fra Danmark viser at mange av utfordringene ved tilsvarende løsninger har vedvart over tid: mer tid foran skjerm, høyere driftskost­nader, omfattende behov for support og fortsatt lav brukertilfredshet blant leger.

Samtidig vet vi at det finnes alternativer. I de øvrige helseregionene brukes i dag et mer modulbasert økosystem av løsninger som i stor grad fungerer godt sammen. Kanskje er tiden for de store, tunge og helintegrerte journalsystem­ene i helsetjenesten i ferd med å gå ut.

Når Helse Midt-Norge selv peker på manglende økonomisk bærekraft, høy arbeidsbelastning, personellmangel og svak samhandling som blant de største risikoene i regionen, er det vanskelig å komme utenom at Helseplattformen – direkte eller indirekte – er en del av problemet. •