Enkelttall og ulike mål for endringer i legemiddelutgifter gir grobunn for misforståelser om hvor mye det offentlige bruker på legemidler og driverne for veksten. Oslo Economics har nylig analysert kostnadsutviklingen for offentlige finansierte legemidler basert på statistikk tilbake til 2013. Formålet har vært å gi et mest mulig presist og sammenhengende bilde av nivå og utvikling over tid.

Et tredelt offentlig finansieringsansvar

Utover husholdningenes egenbetaling er det et tredelt offentlig finansieringsansvar mellom folketrygden, kommun­ene og spesialisthelsetjenesten. Folke­- trygden gir stønad til legemidler brukt i primærhelsetjenesten etter blåreseptforskriften. Kommunene har ansvar for legemidler i kommunale institusjoner og for gjennomføring av nasjonale vaksinasjonsprogrammer. De regionale helseforetakene finansierer legemidler brukt i sykehus, pasientadministrerte legemidler forskrevet i spesialisthelsetjenesten (h-resepter), legemiddel­assistert rehabilitering (LAR) og ut­prøvende behandling. Finansierings­- ansvaret er endret over tid, noe som bidrar til at utgiftsveksten kan fremstå særlig høy for én aktør i enkelte perioder, uten at de samlede offentlige ut­giftene øker tilsvarende.

Legemiddelutgiftene har utgjort en stabil andel av totale offentlige helseutgifter

Vår analyse viser at legemiddelutgift­enes andel av totale offentlige helseutgifter økte fra 4,8 prosent i 2013 til 5,7 prosent i 2017. Etter 2017 har andelen holdt seg stabil, mellom 5,4 og 5,7 prosent. Det innebærer at legemiddelutgiftene de siste årene har vokst i takt med helseutgiftene samlet sett.

I spesialisthelsetjenesten har legemiddelutgiftenes andel av samlede driftsutgifter gått ned siden 2013 når man korrigerer for budsjettoverføreringer knyttet til endret finansieringsansvar. De siste fem årene har andelen ligget stabilt rundt 6 prosent. For ­folketrygden utgjør utgifter til legemidler rundt 2,5 prosent av folketrygd­ens samlede utgifter. Andelen har økt fra 1,3 prosent i 2013 korrigert for budsjettoverføringer i perioden. Det finnes i dag lite tilgjengelig data om kommun­enes legemiddelbruk, men ifølge SSB utgjør disse utgiftene i underkant av én milliard kroner per år.

Demografi og økt bruk av legemidler driver veksten

Våre analyser av offentlige legemiddelutgifter viser at utgiftsveksten utover generell prisvekst i stor grad skyldes demografiske forhold. Befolkningen har vokst med rundt 10 prosent siden 2013, og andelen eldre har økt betydelig. ­Personer over 70 år utgjorde 11 prosent av befolkningen i 2013, mot 14 prosent i 2024. Samtidig får stadig flere pasienter utlevert et eller flere legemidler. Andelen av befolkningen som henter ut minst ett reseptbelagt legemiddel, har økt fra 69 til 75 prosent fra 2013. I tillegg bruker hver enkelt i snitt flere legemidler enn før. Totalt antall utleverte definerte døgndoser har økt med rundt 50 prosent siden 2013. Dette reflekterer både medisinske fremskritt og mer omfat­- t­ende behandlingstilbud.

Flere mekanismer for budsjettkontroll

I Norge har vi en rekke mekanismer for å holde kontroll på offentlige ut­gifter til legemidler. Før nye legemidler innføres sammenlignes legemiddelets kostnader og nytte mot dagens behandlingsalternativer. Trinnpris­modellen regulerer hvor mye Folketrygden betaler for legemidler med generisk eller biotilsvarende konkurranse, og spesialisthelsetjenesten benytter anbud for å utnytte konkurransen i leverandørmarkedet. Stadig flere legemidler konkurrerer også i anbud før patentet har utløpt, ved at de vurderes som faglig likeverdige. Disse mekanismene bidrar til å begrense utgiftsveksten, selv om stadig flere nye legemidler dekkes av det offentlige.

I diskusjonen om hva samfunnet bør være villig å betale for nye helsetiltak er det viktig å huske at en dobling av terskelverdien ikke vil gi en dobling av legemiddelutgiftene. Dette skyldes at det kun er en andel av legemiddelbudsjettene påvirkes av denne verdien. •

Figur 1: Utgifter til legemidler finansiert av folketrygden og spesialhelstjenesten som andel av totale offentlige helseutgifter.