OUS’ manglende planer til besvær

I en nylig avsagt uttalelse fra EFTA-­domstolen klargjøres det at de særdeles inngripende og omfattende ­planene for ny sykehusstruktur er omfattet av EU sitt plandirektiv. Og derved krav til miljøutredning av beslutningene. Mens regjeringen toner ned betydningen av uttalelsen, beskriver saksøker Redd Ullevål noe nær full seier. Det som uansett fortoner seg som klart, er at norske myndigheters forståelse av virkeområdet for plandirektivet må endres. Det kan få vesentlige konsekvenser for framtidige utredningsprosesser.

Krav til miljøutredning er kun en liten del av utredningskravet som ­følger av et sykehusprosjekt. Men det er blant få områder hvor vi i sterk grad er underlagt internasjonale forpliktelser. Miljøaspektet er sentralt i et folke­helseperspektiv og i et globalt helseperspektiv. Tap av natur og biologisk mangfold utgjør en alvorlig helse­trussel.

Fra et klinisk-medisinsk perspektiv er det også viktig at vi får sykehus av egnet størrelse, med en hensiktsmessig sammenstilling av nødvendige fag­ressurser og gode bygg å jobbe i. Da OUS-prosjektet ble sjøsatt var utredningskravet beskrevet i Tidligfasevei­lederen for sykehusbyggprosjekter. ­Første ledd i utredningen var å ut­arbeide en virksomhetsmessig utviklings­- plan; hva skal vi ivareta i årene som kommer og hvordan ser vi for oss at driften best kan innrettes for å løse oppdraget. I OUS, Europas største sykehus, er dette ingen liten oppgave. Hvordan skal nasjonale, regionale og lokale funksjoner best samordnes? Hvordan håndtere høyspesialiserte elektive forløp opp mot regionale akutt- og traumefunksjoner. Hva med psykisk helsevern? Og kreftområdet? Hvordan fordeler vi virksomheten og hvordan får vi til en best mulig ­sammenstilling av ulike fag og funk­sjoner for å kunne ivareta alle oppgaver som sykehuset har?

En virksomhetsmessig utviklingsplan skulle så følges av en bygningsmessig utviklingsplan. Når driftsmodell og fordeling var kartlagt, ville det ha gitt oss en oversikt over de bygningsmessige behovene. Men i OUS-prosjektet hoppet ledelse og styre over selve grunnlagsutredningen; det ble aldri utarbeidet noen virksomhets­- plan. Det nærmeste vi kom en plan var en generell floskel om «å samle regionsfunksjonene». Og den sørgelige realiteten er at i dag – 10 år etter Høie proklamerte planene for sykehusutviklingen i Oslo – foreligger det ingen samlet plan for hvordan virksomheten i OUS skal organiseres.

Mangelen på virksomhetsplan har vært påpekt fra første stund. I drøftinger med ledelsen i sykehuset og i Helse Sør-Øst, i de respektive ­styrer og i direkte henvendelser til politisk ledelse og til Stortinget. Stort sett for døve ører. Kanskje ble denne helt sentrale mangelen i beslutningsgrunnlaget borte i all viraken om ­prosjektene. Men dette dreier seg om norgeshistoriens største fastlandsprosjekt. En ville tro at sentrale mangler i beslutningsgrunnlaget ville vekke oppmerksomhet og korrigeres. I dag, 10 år etter helseministeren forkynte det grandiose prosjektet er imidlertid virksomhetsinnretningen helt i det uvisse.

Statens generelle krav til prosjekt­utredning gjelder ikke for sykehusene. Men departementet og Helsedirektoratet har fastslått at utredningene i sektoren skal være av minst like høy kvalitet som i øvrig statlig sektor. I prosjektenes tidlige fase er det altså tidligfaseveilederen som er gjeldende norm, men ikke bare den. Også andre krav til utredninger er relevante. Blant disse er EUs plandirektiv hvor det stilles krav om en miljøutredning. Her er det ikke lenger norsk helseforvaltning og maktapparat som er øverste instans og dommer. Og nå har altså den ganske utrettelige stiftelsen Redd Ullevål, etter en innledende batalje i det norske rettsvesenet, tatt saken til EFTA domstolen. Statens hovedpåstand var at plandirektivet ikke gjelder i denne type beslutninger. EFTA-­domstolen kom til den omvendte ­konklusjon, helt i tråd med Redd ­Ullevåls påstand. Saken vil nå tas ­videre til behandling i tingretten. Spørsmålet som skal avgjøres i norsk rett er nå hvorvidt utredningen som er gjort innfrir kravene som EU-forordningen stiller til en miljøutredning. Altså hvorvidt de planer og utredninger som ligger til grunn for nye sykehusbygg i Oslo oppfyller kravene i EUs plandirektiv. Dom er ventet en gang i løpet av høsten. Hva utfallet og konsekvensene vil være for byggeprosjektene på Rikshospitalet og Aker er helt ukjent.

Manglene i utredningsgrunnlaget i denne prosessen har konsekvenser langt utover miljøhensyn. Fra ansattes ståsted er manglende virksomhetsplan stadig det som vekker størst bekymring. I disse dager diskuteres det for eksempel om det er nødvendig med ortopedi-­kompetanse på Rikshospitalet. Som skal dekke lokalsykehusfunksjoner for store områder og som skal håndtere multitraumer fra mere enn halve landet. Det er heller ikke klarlagt om drift og ledelse på tvers av de to nye gigantsykehusene skal være integrert eller selvstendig. Nå er byggene som opp­føres langt på vei bestemmende for hvor dette leder an. Den viktigste forklaringen er at det aldri ble utarbeidet noen virksomhetsplan. •

Fra ansattes ståsted er manglende virksomhetsplan stadig det som vekker størst bekymring