Ståle O. Sagabråten, arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng
og leder i Akademikerne Lise Lyngsnes Randeberg. Foto: Akademikerne/Hanna Hagenes

Helseminister Jan Christian Vestre og arbeids- og inkluder­ingsminister Kjersti Stenseng har som en del av IA-arbeidet lansert tre nye grep for å få ned sykefraværet og styrke fastlegenes rolle i sykmeldingsarbeidet. Helsedirektoratet skal lage en ny ­nasjonal faglig retningslinje for sykmeldingsarbeid med sterkere norme­­- r­ing enn dagens sykmeldingsveileder.

Gradert sykmelding skal være hoved­- regelen, og leger skal dokumentere at arbeidsevnen er vurdert dersom pasienten ikke får gradert sykmelding – et såkalt «følg eller forklar»-prinsipp. Regjeringen foreslår også nye takster som skal gi fastlegene bedre betalt for samtaler om hvordan pasienter kan stå delvis i arbeid fremfor å bli fullt sykmeldt.

– Sykefravær starter ikke hos fast­legen, men fastlegen er viktig i arbeidet med å få ned sykefraværet. Flere fast­leger har bedt om bedre verktøy og støtte i sykmeldingsarbeidet. Det skal vi gi dem nå, sa Vestre da tiltakene ble presentert i Politisk kvarter på NRK samme morgen som Akademikerne arrangerte seminaret «Bærekraftig sykmelding».

I studio møtte han motstand fra Legeforeningens president Anne-­Karin Rime. Hun stilte spørsmål ved om dette faktisk var grepene fastlegene hadde etterlyst, og pekte på at fastleg­enes kompetanse først og fremst bør brukes der den kan gjøre størst forskjell: i arbeidet med å redusere langtidsfravær og forhindre varig frafall fra arbeidslivet.

Garanterer sykelønna – men gjør det vanskeligere

Arbeiderpartiregjeringen garanterer for sykelønnsordningen, men innfører samtidig tiltak som i praksis kan gjøre det vanskeligere å få full sykmelding. Fastlegene får hovedansvaret for å praktisere en mer enhetlig sykmeld­ings­praksis og sterkere grad av normering. Regjeringen peker blant annet på at bare rundt 40 prosent av syk­meldingene er graderte, selv om ­gradert sykmelding allerede i dag er anbefalt som hovedregel.

Reaksjonene fra fastlegene lot ikke vente på seg. Mange reagerer på at de i større grad kan få rollen som ­«sykmeldingspoliti», og frykter at ­tilliten mellom lege og pasient svekkes dersom pasientene opplever at legen får økonomiske insentiver til å holde dem i arbeid. Flere peker også på ­risikoen for mer byråkrati og økt ­dokumentasjonsarbeid dersom avvik fra normen må begrunnes særskilt i journalen.

At regjeringen retter oppmerk­somheten mot fastlegene er ikke til­feldig. Ifølge NAV står fastlegene for 97,3 prosent av alle sykmeldinger som ­skrives ut i Norge. I løpet av ett år ­skriver de ut over 3,7 millioner syk­meldinger. Det samlede sykefraværet endte i 2025 på 6,57 prosent. Det legemeldte sykefraværet falt fra 5,8 til 5,5 prosent, mens det egenmeldte fraværet holdt seg stabilt på 1 prosent. Likevel er målet å få sykefraværet ytterligere ned. Årlig koster sykefraværet staten over 65 milliarder kroner.

Sykehuslegene blir også viktige

For å få til en mer enhetlig sykmeld­ingspraksis ønsker regjeringen en ny nasjonal retningslinje for sykmeldingsarbeid. Helsedirektoratet har allerede en sykmeldingsveileder, utarbeidet i 2011 og revidert i 2016. Arbeidet involverte et bredt fagmiljø med allmenn­leger, sykehusspesialister, LIS-leger, avtalespesialister, NAV-leger og Helsedirektoratet. Målet var å gi anbefalinger om sykmeldingslengde basert på best mulig kunnskap.

Men kunnskapsgrunnlaget viste seg mange steder å være begrenset. For store deler av anbefalingene måtte man støtte seg på erfaring og konsensus. Samtidig understreket veilederen at alle sykmeldinger må vurderes individuelt. Smerter, funksjonstap, arbeidskrav og muligheter for tilrettelegging varierer betydelig – også ved samme diagnose.

Det er nettopp dette som gjør spørsmålet om sterkere normering krevende. Sykdomsforløp, arbeidsplasser og ­individuelle belastninger er svært ulike, og det er vanskelig å se hvordan sykmeldingsforløp i større grad skal standardiseres uten at det går på ­bekostning av medisinsk skjønn.

Her blir også sykehuslegene viktige. Organspesialistene sitter ofte med den mest detaljerte kunnskapen om sykdomsforløp, behandling og rehabilitering, og vil være sentrale når Helse­direktoratet nå skal revidere de faglige anbefalingene. Allerede dagen etter at regjeringens innstramminger ble presentert, tok Helsedirektoratet kontakt med Legeforeningen for å diskutere hvordan de fagmedisinske foreningene kan involveres i arbeidet.

Bærekraftig sykmelding

Samtidig er det allerede satt i gang omfattende tiltak for å styrke fast­legenes kompetanse i sykefraværs­arbeidet. IA-avtalen 2025–2028 ­inneholder prosjektet «Bærekraftig sykmelding», utviklet av Norsk forening for allmennmedisin. Målet er å styrke fastlegenes rolle og bidra til bedre samtaler om arbeidsevne, funksjon og muligheten for å stå i jobb selv om man er syk.

Regjeringen har satt av flere titalls millioner kroner til prosjektet. Det er lagt opp til at minst 700 allmennleger skal kunne gjennomføre kursene med refusjon for kursavgift og tapt arbeidsinntekt. Legeforeningen har derfor argumentert for at det allerede er igangsatt betydelige tiltak for å styrke sykmeldernes kompetanse, og at man burde se an effekten av dette arbeidet før ytterligere innstramminger innføres.

Leder før lege

Mye av debatten har handlet om fast­legenes rolle som sykmeldere. Både regjeringen og NHO har mer eller ­mindre eksplisitt signalisert at legene i større grad bør si nei til full sykmelding og bruke gradert sykmelding oftere. Legeforeningen mener imidlertid at det største potensialet for forbedring ligger et annet sted: i dialogen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om tilrette­- legging på arbeidsplassen. Særlig i arbeidsgiverperioden på 16 dager ­mener foreningen at hovedregelen bør være «leder før lege».

I en kronikk i Aftenposten 2. mai tok Legeforeningens president sammen med lederne i Norsk forening for allmennmedisin og Allmennlegeforen­ingen til orde for en ordning der fravær i arbeidsgiverperioden på 16 dager i hovedsak håndteres på arbeidsplassen, innenfor en samlet årlig ramme på rundt 30 egenmeldingsdager. Tanken er at arbeidsgiver og arbeidstaker i større grad skal finne løsninger sammen, mens legene bruker tiden på medisinske vurderinger og oppfølging der det faktisk er behov for det.

De fleste sykefravær er korte og varer åtte dager eller mindre. Det er de lange fraværene som koster samfunnet mest og som øker risikoen for varig utenforskap. Derfor mener Legeforen­ingen at legens kompetanse bør brukes der den kan ha størst effekt: på å redusere langtidsfravær og forhindre at mennesker faller ut av arbeidslivet. Utvidet egenmelding kan samtidig frigjøre over én million konsultasjoner årlig hos fastlegene – timer som i stedet kan brukes på pasienter med større behov enn å få dokumentert et kort­varig sykefravær ved for eksempel en luftveisinfeksjon. •