85 milliarder

  • er mye penger, voldsomt mye, men allikevel for lite.
  • I 2007 hadde vi litt mindre, men også da, som i år, som alle ­andre år, brukte vi mer enn vi fikk. I fjor fikk daværende helseminister Brustad nok, hun satte ned foten, og sa: Det er udemokratisk å bruke mer enn Stortinget bevilger, dere må klare dere med det dere får, dere har ingen egen seddelpresse. Det har aldri vært bevilget mer enn nå, vi ligger på topp i verden, osv.
AV OVERLEGEFORENINGENS LEDER
ARNE LAUDAL REFSUM

Så kom Hotellsaken ved DnR, hvor ministerens ønske om å være streng fikk så store overtoner at det hele ble dumt. For å statuere et ­eksempel om streng budsjettdisiplin, skulle en rotete saksgang mellom RH/DnR og Helse Sør-Øst av­sluttes med å kaste bort 50 mill kroner på et ­hotellfundament som alle mente trengtes, ikke minst for å drive mer effektivt. Brustad gikk, fordi hun var sliten, og Bjarne Håkon Hansen kom, fordi han allikevel skal gå – kanskje til høsten.

Det å analysere Helsekapittelet på Statsbudsjettet er ingen enkel oppgave.

La oss starte med det vi har i 2008, ca 85 mrd kr. Så vet vi at i 2002 hadde vi ca 53 mrd. Vi må fra 2008 tallet trekke fra ”nye oppgaver” som er tillagt spesialisthelsetjenesten i de mellomliggende årene:

  • Avskrivningene utgjør på 2008-budsjettet 5,4 mrd kroner. Det er første gang disse er ”full­finansiert”, tidligere har det alltid vært bevilget for lite.
  • Syketransport var tidligere finansiert via RTV, men ligger nå i spesialist­helsetjenesten. Utgjør ca 2 mrd kr.
  • Rusomsorgen er blitt flyttet fra kommunene/sosialkontorene til ­spesialisthelsetjenesten. Utgjør ca 2,3 mrd kr.
  • Opptrappingsplanen for psykiatri er i sluttfasen. Dette er en ønsket aktivitetsøkning ut over ”det ­normale”. Utgjør anslagsvis ca 1,25 mrd.
  • Overføring av ansvar for TNF hemmere og andre spesielt dyre medisiner, utgjør 0,5 mrd kr. • Totalt 11,4 mrd kr.

Trekker vi fra disse 11,4 mrd kr fra 2008 budsjettets 85 mrd kr kommer vi til 73,6 mrd kr. Dette er det vi må sammenligne 2002 tallet med.

Aktivitetsøkning

Det har vært en betydelig aktivitetsvekst i spesialisthelsetjenesten, både i somatikk og psykiatri. Som nevnt over vil noe av denne aktivitetsøkningen skyldes opptrappingsplanen, men langt det meste skyldes ordinær ­aktivitetsøkning.

Aktivitetsøkningen kan sees på som økning i antall døgnopphold på 78 700, antall dagbehandlinger med 211 000 og en økning i antall poli­kliniske konsultasjoner med hele 585 000. Totalt har det i somatisk helsetjeneste vært en vekst på 16 %. Antall liggedager har imidlertid ikke økt, da gjennomsnittlig liggetid har gått ned.

Det har i somatisk helsetjeneste vært en økning på 20% når man måler DRG poeng. Det er anslått at 7,2% av dette skyldes endret og forbedret kodepraksis, mens vel 13% er en reell aktivitetsøkning. Denne koster penger, men hvordan beregne kostnad?

Dersom vi gjør dette enkelt, (fagøkonomer får heller ha meg unnskyldt) så sier vi at dagens aktivitet utgjør 113% så finner vi at de nye 13 % av aktiviteten koster nå. 73,6 mrd /113×100= 8,5 mrd kr. Sammenligningsgrunnlaget er nå 65,1 mrd kr.

Lønn/antall ansatte

Så er det blitt flere ansatte i sykehusene, og alle har igjen fått lønns­økninger. I følge rapporten ”Års­rapport-Beregningsutvalget for ­spesialisthelsetjenesten” har lønns­økningene vært på 23,8 %. (Denne rapporten er ytterligere kommentert på våre nettsider- http://www.legeforeningen.no/index.gan?id=147245&subid=0 Lønnskostnadene utgjorde ved inngangen til 2008 55 mrd kr. Dette utgjør 123,8 % av utgangslønnen. 55 mrd/123,8×100= 10,6 mrd. Sammenligningsgrunnlaget er nå 54,5 mrd kr.

Nå er forskjellen på startsummen og sluttsummen meget liten. Det er selvfølgelig mange forenklinger i dette regnestykket, for eksempel er ikke den budsjetterte avskrivnings-summen fra 2002 trukket ut, av den enkle grunn at jeg ikke finner den. Det er imidlertid klart at det er først i 2008 at denne summen er fullfinansiert, og den ­underdekningen som har vært på denne budsjettposten har ført til et opparbeidet underskudd på 9,4 mrd kr, noe som vil si en underdekning på ca 1,3 mrd pr år. De bokførte avskrivningene i 2002 utgjorde 4,8 mrd, med en ­underdekning på 1,3 mrd, ble det bevilget 3,5 mrd. Det betyr at vi skal sammenligne 54,5 mrd med (53 mrd-3,5 mrd = 49,5 mrd) 49,5 mrd.

Prisstigning

Det er i regnestykket over tatt hensyn til lønnsøkningen for den delen av bevilgningen som går til lønn, dvs ca 70%. De siste 30 prosentene må korrigeres for den generelle pris­stigningen i samfunnet i løpet av disse årene. Konsumprisindeksen har økt med ca 13 % fra 2002 til 2008. 30 % av 49,5 mrd blir ca 15 mrd. 13% av 15 mrd er 1,95 mrd, dvs tilnærmet 2 mrd. Sammenligningsgrunnlaget blir da 54,5 mrd kontra 51,5 mrd.

3 mrd kr i vekst på 8 år er 375 mill kr pr år.

Dette er også penger, men med tanke på den enorme omstillingstakten det har vært fra Staten overtok sykehusene i 2002 til nå, kombinert med de store endringene det har vært i drift, slik at vi kan behandle 20 % flere til tross for redusert sengetall etc synes jeg ikke denne veksten er noe Stortinget kan skryte av.

Hva skal vi så med slike meget forenklede regneeksempler? Det er for å vise at når politikerne sier at veksten er høy så stemmer dette, men ikke høyere enn det aktivitets­økningen krever. Vi har en stadig eldre befolkning, og de trenger mer helsetjeneste, og dette koster penger. Lønnsøkningene i spesialisthelse-tjenesten har vært så vidt over resten av samfunnet, 23,8% mot 22,6%, men da har man beleilig startet målingene så man ikke fikk med seg legenes 0-oppgjør i 2002. Med andre ord så har ikke lønningene steget mer enn det som burde være forventet. Det som har skjedd er en kraftig ­økning i antall ansatte i denne perioden, med 10 500, hvorav legene utgjør 1850. (Fra 2002 til 2007 var det tilkommet 4231 nyansatte innen psykia­trien i ­spesialisthelsetjenesten.) Totalt sett utgjør veksten i antall ansatte 12,3 %, som er forbausende likt aktivitets­økningen.

Ventelistene øker til tross for den økte aktiviteten og de økte bevilgningene, og tiden pasientene står på venteliste øker også. Det er ca 40 000 flere på ventelistene nå sammenlignet med for 2 år siden, og pasientene står der nå 3 dager lenger enn for 2 år siden. Tallene er dog betydelig bedre enn i 2002.

Vi har med andre ord en aktivitet som er litt lavere enn behovet, og vi har bevilgninger som er litt lavere enn behovet. Regnestykket over viser at det ikke har vært noen spesiell vekst i budsjettene sammenlignet med aktivi­teten som er gitt. Staten som eier har bestilt et sterkt fokus på ­bestemte områder som psykiatri og rus, og det har de fått. Ellers har spesialisthelse­tjenesten nesten holdt tritt med det økende behovet som innbyggerne har hatt.

Stortinget vedtok i revidert nasjonalbudsjett i juni 2008 en bevilgning på 3,2 mrd kroner for å kompensere for pensjonsgjelden til de statlige sykehusene. Det er ikke kommet noen avklaring på hvordan den opparbeid­ede avskrivningsgjelden på ca 9,4 mrd kroner skal håndteres, heller ikke hvordan den anstrengte likviditets­situasjonen for sykehusene skal bedres, de har nå en ”kassakreditt” på 5,8 mrd kr, som rentebelastes. Renteutgiftene for spesialisthelse­tjenesten er vel 500 mill kr i år, dvs ca ½-parten av årets stipulerte underskudd.