Mari Trommald-Oslo-sykehusenes sjefs-sjonglør, intervjuet av Arne  Laudal Refsum

Hovedstadsprosessen har hentet «inspirasjon» fra tilsvarende ­prosesser i København og Stockholm. Disse prosess­ene har jo ikke vært ukomp­liserte, man kan si at medaljen også har hatt en bakside. Har HSØ tatt høyde for de vanskelighetene som har dukket opp i kjølvannet av disse prosessene?

I forbindelse med sammenslåingen av Helse Sør og Helse Øst fikk vi i oppdrag å få til en bedre samordning av fag og styrkning av forskning. Vi har tatt utgangspunkt i faglige råd som vi har fått i den brede prosessen vi har hatt siste året. Skal vi få til en bedre samordning vil dette bety endringer. Vi har lært av prosesser i København og Stockholm både når det gjelder faglige innretning og forankring. De konkrete løsningene som velges i Helse Sør-Øst må imidlertid tilpasses våre spesielle utfordringer, blant ­ annet med hensyn til oppbygging av helsetjenesten og demografiske og geografiske forhold.

Det er i både København og Stockholm tilkommet store investerings­midler. Slik Of tolket vår hjemmelige prosess, skulle den skje uten at det tilkom friske midler, men det synes nå som om det er mulighet for å bygge «Ullevål på Gaustad». Denne ­modellen kom først frem etter styre­behandlingen av sak 38 i april 2008. Ville prosessen ha vært annerledes dersom dette hadde vært klart fra starten? Vi begynte med de faglige rådene og gikk deretter over til å se på hva de ville bety for organisering. Vi har ikke hatt en klar løsning på forhånd av hva som gir en best mulig oppgavefor­deling og sykehusstruktur da vi startet opp. De forslagene som nå er ute på høring er kommet frem etter råd fra fagfolk og foretakene i sentrum, men også ellers i regionen.

Departementet forutsatte i forbindelse med sammenslåingen av HØ og HS at bedre samording i Oslo-området ville kunne frigjøre 800 mill.kr pr år. Hvor kom dette tallet fra, og hvilke ­beregninger ligger bak dette?

Jeg er ikke kjent med at HOD i for­bindelse med sammenslåingen har satt et konkret resultatmål på ressursbruk. Når det er sagt har det vært utred­ninger tidligere som har pekt på lignende tall på bakgrunn av ­muligheter for sam­ordning av funk­sjoner i Oslo. Vi har ansvar for et helhetlig tilbud i hele vår region og er opptatt av å utnytte ressursene på en best mulig måte både i Oslo sentrum og i sykehusene for øvrig. Da har vi fra det regionale helseforetaket et ansvar for å legge til rette for en struktur og oppgavefordeling som gjør foretakene i stand til å gi be­handling av god kvalitet på en mest mulig ressurseffektiv måte.

Det er et enormt arbeide som ligger bak hele denne saken for HSØ. I følge Dagens Medisin har det vært brukt ca 10 mill kr på konsulenter hittil. Hvor mye regner HSØ med at hele prosessen gjennom 2008 kommer til å koste, inklusive alle ansattes forbruk av arbeidstimer?

De regionale helseforetakene har hele tiden fagprosesser som tar sikte på å forbedre tjenesten. Det regionale nivået involverer fagfolkene fra sykehusene som er de som har kompetanse om dette. Det som er nytt nå er at vi ønsker å trekke flere av fagtemaene sammen slik at både lokalsykehusfunksjoner og regionale funksjoner blir sett under ett, slik at man kan få en riktig retning på utviklingsarbeidet og dermed på tjenesten i hele regionen. Vi har lagt opp til å snu mange steiner nå – derfor har mange vært involvert. Å ikke gjøre dette nå kan vise seg å bli dyrt i lengden. Samtidig må vi være forberedt på å ha et kontinuerlig ­arbeid for å omstille og utvikle ­tjenestene også fremover.

Dere arrangerte dialogkonferanser hvor 3 representanter fra hvert sykehus satt sammen en dag for å komme frem til enighet. Mange av spørsmålene ble det jo ikke enighet om dersom man leser referatene fra disse konferansene. Var dette en egnet arbeidsform?

Vi har fått mange gode tilbakemeld­inger på dialogkonferanser som arbeidsform. Å få belyst faglig uenighet kan også være fruktbart. Men fagutvikling er et kontinuerlig arbeid. Vi har derfor foreslått at det etableres regionale fagråd som kan legge andre arbeidsformer til grunn for å gi råd om organisering og innretning av tjenestene fremover.

Organiseringen i sykehus­områder og områdesykehus er hentet fra Danmark, som er like stort som Finnmark fylke. Er det en egnet ­organisasjonsform for Norge?

Vi har lært av arbeidet som er gjort i flere land, bl.a. Danmark, Sverige og England. Ingen av disse landene er helt likt som HSØ. Alt kan ikke ­umiddelbart overføres, men vi regner med at pasienter i Danmark eller Sverige ikke er så annerledes enn ­norske. Mange av de rådene vi får fra fagfolkene i dialogkonferansene er svært like som det som er lagt til grunn i andre land. Dette gjelder både tenkningen rundt lokalbaserte tjenester, behov for sentralisering av enkelte akuttfunksjoner mv.

På hvilke områder ser du for deg at­ Hovedstadsprosessen vil ha nasjonale implikasjoner?

Vi har blitt bedt om at samordningen skal komme hele nasjonen til gode. Med dette mener vi at HSØ skal bidra til å utvikle gode modeller for å ­organisere tjenestene. Samtidig er vi opptatt av å sikre de nasjonale funk­sjonene HSØ har ansvar for. Dette vil komme hele nasjonen til gode.

Tidligere fusjonsprosesser har ofte ført til redusert aktivitet i flere år etter en slik prosess, hvordan har HSØ tenkt å ­håndtere en slik aktivitetsnedgang?

Fusjoner og andre omstillinger er krevende. Å formulere tydelige krav og mål for hva man ønsker å oppnå og kontinuerlig måle utviklingen mot dette blir viktig. Her får ledere på alle nivåer et viktig ansvar. Våre sykehus har mye erfaringer og det blir viktig å trekke på kompetanse og tidligere erfaringer i omstillingsarbeid. Sam­tidig må vi være bevisst at omstillinger koster i en periode før man kan hente ut gevinstene i form av bedre tilbud til pasientene gjennom økt kvalitet og bedre ressursutnyttelse.

Legeforeningen er meget tydelig på hva vi mener om akutt beredskap på lokalsykehusene. Dere har kommet med forslaget om tilpasset beredskap i saksfremstillingen, og dette strider mot Legeforeningens standpunkt. Noen ­kommentarer til dette?

Vi har hatt dialog med Legeforeningen om dette. I revidert nasjonalbudsjett har Stortinget fastsatt sin politikk på dette området og det er det som vi har lagt til grunn i høringsnotatet.

Se kommentar på side 3