EGNET TIL Å SVEKKE TILLIT

Et vesentlig poeng er at det enkelte helsepersonell ikke bare er ansvarlig for seg selv, men også er representant for sin yrkesgruppe og for helsetjenesten. Administrative reaksjoner (advarsel eller tilbakekall av autorisasjon) mot helsepersonell ved feil handler derfor også om samfunnets tillit til helsetjenesten.

Helsepersonelloven har tre selv­stendige formål. Den skal bidra til:

1. sikkerhet for pasientene
2. kvalitet i helsetjenesten
3. tillit til helsepersonell og helsetjenesten

Tillit er altså fremhevet helt spesifikt. Helsepersonelloven og autorisasjonsordningen skal ivareta de tre formålene. I Ot.prp. nr. 13 (1998-99) står det: ”Autorisasjon blir således en garanti for et visst kunnskapsnivå og for at yrkesutøverne har personlige kvalifikasjoner som gjør at vedkommende har helsemyndighetenes og samfunnets tillit”.

Til daglig fokuserer vi vel mest på fenomenene kvalitet og forsvarlighet.

De siste årene er det gjort flere end­ringer i Helsepersonelloven (HPL), bl.a. for å sikre tilliten til både helsepersonell og helsetjenesten. Dette gjelder bl.a.:

• § 20a (krav om politiattest for helsepersonell som skal yte helsehjelp til barn eller personer med utviklingshemming)
• § 21a (bl.a. forbud mot å ”snoke” i journaler)
• § 56 (advarsel også ved pliktbrudd eller atferd som ”i vesentlig grad er egnet til å svekke tillit til” helsepersonell, yrkesgruppe og helsetjen­esten, for eksempel i utstedelse av attester, mottak av gaver etc.).

Lovens formulering i advarselspara­grafen (§ 56) sier ikke om tillit er svekket eller ikke, men ”egnet til i vesentlig grad å svekke tilliten til vedkommende yrkesgruppe”. I praksis betyr dette at spørsmålet om tillit vil være en objektivisert standard. Pliktbruddet har en signaleffekt. Det viser seg også i saks­behandlinger hos tilsynsmyndighet og klageorgan at støtteerklæringer fra pasienter og underskriftskampanje har liten eller ingen innvirkning på avgjørelser. Det avgjørende er ikke hvilken tillit den aktuelle lege (for eksempel) har i sitt lokalsamfunn, men om det å la vedkommende fortsette å praktisere vil bidra til å svekke tilliten til helsevesenet i sin alminnelighet. Tilsynsmyndighetenes avgjørelser blir sett på som markering av grensen for akseptabel/uakseptabel atferd etc., og tar mest hensyn til allmennhetens tillit til helsetjenesten.

Tilliten til helsepersonell er ikke bare knyttet til hva man gjør på jobb. Private forhold kan også ha betydning for den tillit helsepersonell har. En av flere tilbakekallsgrunner er ”atferd som anses uforenlig med yrkesutøv­elsen”. I Ot.prp. nr. 13 er dette utdypet: ”Kritikkverdig adferd som ikke har noe med yrkesutøvelsen å gjøre, bør tilsynsmyndighetene i utgangspunktet avstå for å gripe inn overfor, med mindre det dreier seg om svært alvorlige forhold, for eksempel straffbare handlinger som tyveri, underslag, legemskrenkelser, gjentatte tilfeller av promillekjøring eller brudd på straffelovens sedelighetskapittel”.

Når og hvordan kan tillit gjenopprettes? Ved advarsel skal man innrette seg etter advarselen, evt. etter at den er prøvet for klageorgan. Ved tap av autorisasjon er det helsepersonellet som må sannsynliggjøre at man er egnet til å få igjen hel eller delvis autorisasjon. Det kan være vanskelig å angi hva som skal til for at den tilliten skal kunne anses gjenopprettet. Det avgjørende må være at helsepersonellet har oppnådd større selvinnsikt og kontroll. Det går fort et par år. Men det at det klanderverdige forhold ligger tilbake i tid, kan neppe alene reparere tillitsforholdet.

Når det er sagt, er det klart at det er en umulighet at helsepersonell skal være perfekte og feilfrie. Til det er helsetjenestene altfor komplekse. Alle gjør feil, men de aller fleste er slett ikke av en karakter som rammes av Helsepersonellovens §56 (advarsel) eller § 57 (tilbakekall av autorisasjon). Å ha en kultur i helsevesenet for å kunne erkjenne feil i tide, og vise vilje og evne til endring er god forebygg­ing av større feil.

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) har nettopp utgitt en veileder om næringslivets samfunnsansvar, og den heter ”Det handler om tillit”. I stor grad er det slik også i helse­vesenet, og stort sett lykkes vi godt.