Spørsmål til de politiske partier etter at ECON rapporten ble kjent

1. Hva er deres kommentar til dette svært forskjellige virkelighetsbildet rapporten tegner, enn det som har vært presentert til nå?
2. Har man kommentarer til de offisielle rapportene som viser lengre ventetider til tross for økt aktivitet ved sykehusene?
3. Kan politikerne bli tydelig­ere på sine prioriteringer for helsevesenet?
4. Utviklingen i Danmark og Sverige viser økt innslag av private helseforsikringer og private sykehus. Er dette noe som vil komme til Norge, evt hvordan vil man unngå det?

Fullstendige svar fra partiene kan du lese på Ofs hjemmeside: http://www.legeforeningen.no/id/2704

Senterpartiet svarer:

1) Jeg setter pris på at Legeforeningen engasjerer seg i debatten om å for­bedre helsepolitikken og helsetilbudet til befolkningen blant annet ved å bidra med korrekte økonomidata.

2) Senterpartiet vil ha en ny helsepolitikk med sterkere satsing på forebygg­ende folkehelsearbeid, tidlig oppdag­else og styrking av kommunenivået for å redusere tilstrømmingen av ­pasienter til sykehusene og redusere tallet på sykemeldte og uføretrygdede.

3) Ja – det er åpenbart behov for mer og en tydeligere styring fra de folkevalgte. Vi må også få et system som sikrer at vedtak og styringssignaler blir fulgt opp i praksis.

4) Et klassedelt helsevesen kan bare unngås ved å forbedre det offentlige helsevesenet. Senterpartiet vil arbeide for at det offentlige helsevesenet skal tilby så gode tjenester at markedet for de private, kommersielle aktørene ikke vokser.

Fremskrittspartiet svarer:

1) Jeg er ikke overrasket over funnene i rapporten. Utgiftsveksten i spesialisthelsetjenesten har naturlige forklar­inger… Jeg mener fortsatt det er nødvendig å gi sykehusene ­økonomisk handlingsrom til å foreta omorganiseringsprosessene på en bedre måte,

2) Det er ikke overraskende at vente­tidene nå er i ferd med å gå opp, på tross av økt aktivitet. Dette henger sammen med at stadig flere lidelser og sykdommer kan behandles, det kommer nytt utstyr og nye teknikker. Samtidig som befolkningsveksten øker.

3) Ja. Politikere kan bli tydeligere på prioriteringer innenfor helsevesenet.Politikere er valgt til å styre, og bør i større grad enn i dag prioritere ­innenfor helsevesenet…

4) Denne utviklingen har vi allerede sett i Norge. Dette fører til at de med ressurser ”kjøper seg ut av” helsekøene. Vi vil bruke privat kapasitet, private avtalespesialister m.v, men dette skal finansieres fra det offentlige, og ikke fra den enkeltes privatøkonomi.

Kristelig Folkeparti svarer:

1) Bildet rapporten gir stemmer godt med det bildet jeg som stortingsrepresentant har av sykehusene, at mye av de siste års budsjettøkninger har gått til nye oppgaver og lønns- og pensjonsutgifter.

2) Økte ventetider til tross for at ­aktiviteten øker viser hvor mye etterspørselen etter helsetjenester øker. Vi har ikke ubegrenset med ressurser.

3) Ja, det kan vi. Den medisinske utviklingen og de demografiske utford­- r­ingene, sammen med befolkningens forventninger som er større enn hva som er mulig å innfri, krever det. Det må gis tydelige signaler om hva man kan forvente.

4) Det kan skje i Norge dersom ventetidene øker og kvaliteten på tjenestene blir dårligere. Økte og lange vente­tider og dårligere kvalitet vil slå beina under vår offentlige helsetjeneste …

Høyre svarer:

1) Rapporten er nyttig og interessant, i likhet med Sintef-rapporten omtalt i Aftenposten 9.9. d.å. Uansett hvordan man vektlegger de ulike faktorer som forklarer utgiftsveksten til spesialisthelsetjenesten de siste 7-8 årene, står det fast at en fortsatt utgiftsvekst i samme tempo vil innebære en helsepolitikk som ikke er bærekraftig.

2) I forrige regjeringsperiode gikk ventetidene ned, og køene ble redusert med ca 70.000. I denne perioden er økningen på 50.000. Forklaringen på det iøynefallende trendskifte er de ideologiske sperrene mot å bruke ledig kapasitet hos private tjeneste­ytere.

3) Ja, utvilsomt. For eksempel kan politiske partier motstå fristelsen til i valgkamptider å love nye gratisordninger for alle (jfr. valgløfter vedr. tannlegebehandling), samtidig som antallet brudd på allerede lovfestede pasientrettigheter vokser.

4) Utviklingen er allerede kommet til Norge, – de to siste årene har veksten i kjøp av private helseforsikringer vært på 130%. Samtidig har konturene av et klassedelt helsevesen blitt tydelig­ere, ved at stadig flere ”kjøper” seg ut av helse­køene ved å betale behandlingen selv. Høyre vil snu denne utviklingen ved å ta opp igjen den politikk som virket i perioden 2001-2005: å utnytte den tilgjengelige behandlingskapasitet til beste for alle pasienter som har rett til helsehjelp.

Arbeiderpartiet svarer:

1) Bevilgningene har i løpende priser økt fra om lag 53 mrd. kroner i 2002 til om lag 103 mrd. kroner i 2009. Dette blir ofte framstilt som at ”utgift­­ ene i sykehusene er fordoblet på åtte år”. Tall fra Helsedepartementet (HOD) viser at realveksten fra 2001 til 2009 er om lag 15,7 mrd. kroner.

2) Vi behandler langt flere pasienter nå enn det vi gjorde for fire år siden. Det at det er ventelister er ikke bra nok, og derfor jobber vi målrettet med å få ned køene.

3) Ja, dette er noe vi gjør årlig i oppdragsdokumentene til de ulike helseforetakene. Samhandlingsreformen er også et eksempel på hvordan politiske signaler blir gitt.

4) Vi ønsker ikke en slik utvikling i Norge.Den beste måten å unngå dette i Norge er å sikre et godt helsevesen, som sikrer folk rett behandling til rett tid.

Venstre svarer:

1) Som tidligere sykehusdirektør vet jeg noe om at det må være et samsvar mellom de oppgavene som det blir forventet at man skal løse og de bevilgningene som blir gjort. Venstre vil ha en velferdsreform hvor flere pasienter blir behandlet på lavere nivå, og hvor kommunene bygges opp til å kunne ta i mot de pasientene som er klare for videre behandling.

2) Den medisinske utviklingen gjør at stadig flere tilstander kan behandles, noe som er positivt, men det  krever det også mer prioritering. For Venstre er det viktig å være ærlig om hva pengene kan strekke til. Venstre mener at noe av køene kan reduseres ved å kjøpe enkelte flere private behandlingsplasser …

3) Vi er nødt til å ta en kraftigere ­prioriteringsdebatt, det er vanskelig for politikere å overprøve medisinske vurderinger. Fagmedisinske vurderinger og politikk må gå mer i sammen. ­Venstre ønsker seg et mer kraftfullt  råd for kvalitet og prioritering. Lønning II utvalget foreslo en rekke tiltak som kan tas opp igjen.

4) Venstre ønsker et sterkt offentlig helsevesen med private løsninger som et supplement. Private helseforsikringer forsterker sosial ulikhet i helse. Vi har allerede sett en vekst i antall helse­forsikringer for barn, noe som burde være unødvendig. Venstre er for et visst supplement av private løsninger, men først og fremst gjennom ordningen med private avtalespesialister.