Ingen rettssikkerhet for helsepersonell?

Pressedekningen var massiv. Undertegnede var i utlandet da saken kom opp, og jeg leste derfor alle artiklene og oppslagene samlet noen dager i etterkant. Det gjorde et voldsomt inntrykk, spesielt fordi de to kollegene som fikk størst søkelys på seg ble eksponert med fullt navn og også bilde. Det ble fokusert på at legene var utenlandske, og vink­lingen var svært krass og kritisk.

Nordland legeforening har i etterkant av disse hendelsene valgt å klage tre aviser – VG, Avisa Nordland og Aftenposten, samt NRK nett inn til Pressens faglige utvalg for brudd på Vær ­Varsom plakaten på 3 punkter:

Punkt 4.7:

” Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold…..”

Punkt: 4.14

” De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.”

Punkt 4.5:

”Unngå forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje. Gjør det klart at skyldspørsmålet for en mistenkt, anmeldt, siktet eller tiltalt først er avgjort ved rettskraftig dom. Det er god presseskikk å omtale en rettskraftig avgjørelse i saker som har vært omtalt tidligere.”

Klagene er framsatt i full forståelse med de angjeldende kollegene, men som lokalforening fant styret det ­riktig at vi klaget på et prinsipielt grunnlag og ikke overlot dette til medlemmer som var i en svært ­vanskelig situasjon.

Hvorfor var det rett å klage?

Medias omtale av helsepersonell og deres arbeid er spesielt utfordrende fordi helsepersonell som omtales i reportasjene i all hovedsak er bundet av sin taushetsplikt. Helsepersonell har på grunn av taushetsplikten derfor ikke en reell mulighet til imøtegåelse.

Dette pålegger media et ekstra ansvar for å sikre balanse i sine framstillinger. Slik fokus og informasjon kom fram i artikler og på nett, er Nordland legeforening av den mening at det forelå klare brudd på Vær varsom plakatens punkt 4.14. I denne saken var det umulig for de involverte legene å komme med sin versjon av historien.

Det mest spesielle med denne saken var imidlertid det faktum at legene ble identifisert med fullt navn og bilde dag etter dag. Norske medier har de siste årene tøyd grensene mht identifisering av mistenkte i alvorlige kriminalsaker, og mange husker diskusjonen da avisene i forbindelse med den såkalte ”Lommemannen – saken” valgte å offentliggjøre navn og bilde på vedkommende mistenkte. Uenigheten gikk da på om det var nød­vendig med slik eksponering av en som ennå ikke var dømt. Sakens alvorlighetsgrad ble brukt som ­argument for bruke av bilde og navn.

I vår sak satte media fokus på Nordlandssykehuset Bodø hadde utført operasjoner i strid med Helse Nords retningslinjer. Nordland legeforening er klar over og anerkjenner pressens viktige samfunnsrolle, jamfør Vær Varsom plakaten punkt 1.4 – men vi mener at denne oppgaven kunne vært ivaretatt uten at våre to kolleger ble identifisert med navn og bilde. På det tidspunktet artiklene ble publisert var denne typen operasjoner igjen overført til riktig behandlingsnivå, og det var derfor ingen samfunnsmessige hensyn som tilsa at allmennheten måtte advares mot disse legene ­spesielt.

”Bodø – saken” går nå sin gang i ­Helsetilsynet, og Nordland lege­forening vil understreke at vi absolutt ser at dette er en alvorlig sak med store konsekvenser for de involverte. Det er Helsetilsynet som skal avgjøre om det her har skjedd uforsvarlig medisinsk praksis eller sågar lovbrudd, men inntil en kjennelse foreligger må helsepersonell etter vår oppfatning behandles like bra som mistenkte i kriminalsaker – det vil si uten forhåndsdømming og unødig eksponer­ing.

Dersom praksisen med personidentifisering blir stående, kan dette i neste omgang skremme helsepersonell fra å melde saker der de sjøl er involvert av frykt for tilsvarende eksponering i media. En slik utvikling vil ikke styrke pasientrettighetene, og det innebærer i ytterste konsekvens at helsepersonell som meldes til Helsetilsynet har svak­ere rettsvern enn personer mistenkt for alvorlige kriminelle handlinger. Nordland legeforening oppfatter det som svært dramatisk.