DIPS-sjefen svarer på tiltale

Arne Laudal Refsum intervjuer Tor Arne Viksjø, adm.dir. DIPS ASA.

– Dere er store i norske sykehus. Hvorfor tror du dere har hatt en slik sukksess?

– Vår markedssituasjon i dag er bygget opp gjennom 24 år med utvikling i nært samarbeid med våre sykehuskunder. De første 10 årene var virksomheten en del av Nordlandssykehuset i Bodø. Vi har vektlagt helsefaglig kompetanse, og over 30 av våre ansatte har helsefaglig utdanning og mange års praksis i sykehus. Vi legger stor vekt på å utvikle løsningene slik at de ivaretar kravene som våre kunder setter til systemet.

– Er DIPS et pasientadministrativt system som det bare er lagt en ­elektronisk tekstbehandler (EPJ) inn i, slik mange onde tunger hevder?

– Dette er ikke riktig. DIPS har vært gjennom flere generasjoner med utvikling og forbedring siden starten i 1987. På midten av 90-tallet ble hele systemet skrevet om til Windowsplattformen, og EPJ-funksjonaliteten ble da bygget inn som en helt sentral komponent i løsningen. Dersom man setter seg ned og studerer kravene til EPJ i anbudene som har vært i alle RHFene det siste tiåret, er det ingen andre systemer som har skåret så høyt på funksjonalitet og tilfredsstilt så mange av de funksjonelle kravene som nettopp DIPS.

– Det har vært mange skandaler om EPJ-systemer i det siste. Siden DIPS er så dominerende rammer jo mange av sakene dere. Hvordan kan det ha seg at brev blir borte, ventelister settes på lister som ikke eksisterer osv?

– Jeg kan for så vidt forstå spørsmålet ut fra noen av de tabloide oppslagene som har vært rundt «sykehusskandaler» det siste året. Det er imidlertid verdt å merke seg at internrevisjon gjennomført i Helse Sør-Øst har konkludert med at man tvert i mot har gått fra en situasjon med høy risiko­toleranse i systemer med liten gjennomsiktighet til en situasjon der IKT-systemer avdekker mangler som tidligere ikke var synlige.

– Har DIPS noe av ansvaret?

– Det som i hvert fall er en realitet er at man med våre elektroniske løsninger har fått et verktøy som kan avdekke og dokumentere feilsituasjoner. De ulike helseforetakene som har kjøpt systemet har stilt store krav til fleksibilitet og konfigurasjonsmuligheter i systemet. Det skaper også mulighet for at funksjoner i systemet blir brukt på en annen måte enn det som var tiltenkt da systemet ble designet. Slike feilsituasjoner gir viktig lærdom slik at rutiner og systemer kan forbedres. Vi har hatt en god dialog med våre kunder når det har vært avdekket problemer av denne typen, og det har gitt oss ny kunnskap slik at vi har kunnet utviklet enda bedre løsninger for de områdene det gjelder.

– Ventelisteskandalen på Bærum sykehus skyldtes at det ble trikset med ventetidene og fristene. Oppdager dere mye slikt når dere er rundt på sykehus? Er opplæringen av brukerne (leger og pleiepersonale) god nok i deres systemer.

– Nei, vi har ikke oppdaget denne typen triksing fra vår side. Vi har normalt ikke tilgang til systemene ute hos våre kunder. Men nettopp det at man benyttet vårt datasystem gjorde det mulig å dokumentere at det ble trikset, og hvem som hadde gjort denne typen triksing. Som Helse Sør-Øst peker på (se rammetekst) så trengs det mer opp­læring. Noe av utfordringen er at når man går fra en papirbasert journal til en elektronisk journal så må man også legge om arbeidsrutinene, og det er svært krevende for alle som blir berørt.

– Hvem har ansvaret for denne op­plæringen, dere eller sykehusene? Ofte legges jo dette til lokale «superbrukere», men de har jo andre kliniske arbeid­soppgaver i tillegg.

– Det er våre kunder som har ansvaret for opplæring og særlig ved innføring legges det store ressurser ned i dette med egne instruktører. Vi bistår også og tilbyr kurs til de som skal være instruktører hos kunden. Superbrukerne har en viktig rolle ved at de kan relatere sin systemkunnskap til de faktiske arbeidsoppgavene som er mest aktuelle på den avdelingen eller posten der de jobber.

– Mange leger hevder at andre data­systemer er langt mer brukervennlig. Har dere leger med i utformingen av programvaren, slik at klinikernes behov kommer tydelig frem i designet?

– Dagens DIPS-versjon er preget av de kravene som våre kunder har satt til systemet gjennom store og omfattende anbudsrunder. Vi har hatt opptil 4000 enkeltkrav i disse anbudsspesifikasjonene, og samtidig ønsker gjerne hvert sykehus å kunne tilpasse måten systemet brukes basert på lokale ønsker og krav. Her skulle jeg ønske at man i langt større grad standardiserte rutiner og oppsett på tvers av sykehusene hos alle våre kunder, da kunne vi gjøre systemene vesentlig enklere og lettere å lære seg.

– Vi arbeider nå med neste generasjon DIPS som har arbeidstittel «DIPS Kliniker». Her vil vi optimalisere brukeropplevelsen for legene og sørge for at brukerne i langt større grad «ledes» rett vei gjennom systemet. Vi vil tilby kontekstbaserte brukergrensesnitt som vil forenkle både bestilling av undersøkelser og dokumentasjon.

– I arbeidet med utvikling av DIPS deltar mange leger, dels ansatt hos oss og dels gjennom arbeidsmøter ute hos våre kunder. Det er mange norske leger og sykepleiere som på ulike tidspunkt har involvert seg og gitt av tiden sin for å gjøre systemene bedre. Dette er noe vi har satt stor pris på og fortsatt kommer til å oppfordre til.

– Kvalitet har kommet i fokus i ­sykehusenes virksomhetsrapportering de siste årene. Hvorfor er det ikke utviklet et komplikasjonsregistreringssystem i DIPS? Når kommer det?

– Det finnes et system som håndterer infeksjonsregistrering i DIPS, og det er visse muligheter for å lage egne skjema for å registrere komplikasjoner. Vi arbeider med å utviklet et mer generelt komplikasjonsregistreringssystem, så her kommer det forbedringer i årene fremover. Jeg er svært glad for at det nå i stor grad er fokus på kvalitet fremfor det ensidige fokuset på økonomi som dessverre også preger sektoren. Et grunnleggende problem med de fleste slike kvalitetssystemer er at de representerer en ekstra byrde for helsepersonellet i form av ekstra datainput. Derfor vil neste generasjon EPJ støtte strukturert datafangst slik at informasjonen som legges inn i systemet i så stor grad som mulig skal kunne gjenbrukes blant annet til denne typen rapportering. På den måten unngår legene dobbeltarbeid for hvert nytt register som skal opprettes. Strukturert EPJ-informasjon vil gi helt nye muligheter for fagmiljøene til å få ut data og analysere egen virksomhet og egne resultater.

– Hvor ser du for deg at den største utviklingen av EPJ kommer i ­frem­tiden? Brukerstøtte f.eks?

– Jeg tror vi vil få se stor utvikling innenfor det vi kaller legens digitale arbeidsplass – de verktøyene som legen trenger for å utføre arbeids­oppgavene sine. Vi vil helt sikkert se større innslag av beslutningsstøtte og støtte for arbeidsprosessene rundt pasienten. Mange av disse verktøyene vil bli tilgjengelig via mobile enheter, som smarttelefoner eller lesebrett. Vi piloterte faktisk mobil via slike ­enheter allerede i 2001, men det har frem til nå vært svært liten interesse for dette hos de som anskaffer systemene. Utviklingen i bransjen ellers tilsier vel at dette nå vil endre seg og at helsevesenet vil komme etter resten av bransjen. Videre vil samhandlingsreformen sette nye og store krav til gode løsninger som kan kommunisere sikkert mellom ulike behandlingsnivå. Her har vi til nå bare så vidt skrapet i overflaten med elektroniske henvisninger og epikriser. Moderne datateknologi og gode EPJ-systemer gir helt nye og langt bedre muligheter for samarbeid dersom aktørene i helse­vesenet ønsker å ta slike i bruk. Til slutt tror jeg at vi vil få se en utvikling der pasienten i langt større grad vil kreve elektronisk innsyn i sin egen journal. For helsepersonell kan en slik utvikling virke uvant og skremmende, men erfaringer fra andre land tilsier at dette både sees som nyttig og nød­vendig i et moderne informasjonssamfunn. For dagens internettgenerasjon vil det å ikke ha tilgang til egne helseopplysninger være like lite akseptabelt som om ­banken ikke skulle la deg se din egen kontoutskrift.