Doculive-digitaliserte stentavler – eller så bra det kan bli?

Første gang jeg var i kontakt med en pasientjournal, var sommeren 1986 som pleiemedhjelpervikar ved et mindre sykehus på Nord-Vestlandet. IT utviklingen har vært formidabel siden da, men når jeg nå sitter her og leser i sykehusets elektroniske journal, så er den egetlig ganske lik den journalen jeg så første gang. Oppbyggingen er den samme og jeg sitter her og blar i Doculive-journalen fra side til side, nesten på samme måten som jeg gjorde for over 25 år siden med papir­journalen.

St. Olavs Hospital har valgt Doculive fra Siemens som sin elektroniske pasient journal. I oppstarten kjørte sykehuset dobbelt, både med papir og data, og en kunne på en måte velge om en ville bruke papirjournalen eller den trege datajournalen. Papirjournalen ble så faset ut, datajournalen enerådende og sykehuset er nå nærmest papirløst. Men ikke helt papirløst. Fremdeles må røntgensvar signeres på papirutskrifter, søknader om innleggelse og prioriteringer for poliklinikken fylles ut pr hånd, før disse dokumentene skannes inn i datajournalen. Et ganske tungrodd system, og på en måte litt menigsløst. I 2011 skulle en forvente at disse prosessene var digitalisert, og at en kunne utnyttet dataen til å automatisere ulike prosesser. Når jeg skal søke en pasient inn til en operasjon, må jeg først fylle ut et eget skjema for hånd (som skannes inn senere, men til hvilken nytte), jeg må så sende et eget brev til f.eks. kardiologisk poliklinikk om en preoperativ hjerteundersøkelse, et eget brev til lungemedisinsk poliklinikk for spirometri og en egen ­henvisning til røntgenavdelingen for demostrasjon av røntgenbilder, samt bestille preoperative blodprøver osv. Dette er prosesser som slik jeg ser det kunne vært automatisert på en enkel måte med et oppegående data­journalsystem, noe som ville forenkle arbeidsdagen, og også være med på å sikre at prose­dyrer ble fulgt.

Brukervennlighet

I det gamle sykehuset følte jeg at datasystemet ikke helt holdt tritt med utviklingen, men etter at vi flyttet inn i nye bygg, med nye fine datamaskiner, er systemet raskt å jobbe med. Brukervennligheten er imidlertid ikke slik slik den burde være. Fremdeles er det mange tastetrykk og musepek som må gjøres før jeg kommer inn i journalen og får lest det jeg skal. Mange tastetrykk, ikke alltid helt intuitivt, må til før en er inne på riktig plass i journalen. Og skal en inn på en ny pasient, er en tilbake til start. Her kunne man nok forbedret systemet betraktelig, ved at en kunne låse enkelte ”skjermbilder”, f.eks. et eget polikinisk skjermbilde, hvor en fikk opp siste røntgenbeskrivelse, siste operasjonsbeskrivelse, siste blodprøver og siste poliklinikk notat, og at dette kom opp på hver pasient en hadde på poliklinikken. Dette ville nok vært ganske tidsbesparende.

Tilgjengelighet

Så fremt sykehusets datasystem er oppe, så er EPJ’en tilgjengelig. Dette gjør det enkelt å besvare pasientrelaterte henvendelser fra kolleger utenfra. Tidligere kunne dette by på problemer med å finne journalen; den kunne befinne seg på et kontor, eller et annet kontor, eller i transport mellom ulike kontor, og enkelte somatiske avdelinger på sykehuset hadde til og med sine egne journaler. Og når journalen endelig dukket opp, så var det ikke sikkert at den var oppdatert med siste journalnotat. Dette slipper vi nå, nå kan vi med diverse tastetrykk og noe tålmodighet, raskt oppdatere kolleger utenfra. Integrering av andre programmer Stadig flere programmer blir integrert inn i Doculive, og det er bra. Det vi savner nå, er en direkte kobling opp mot PACS/RIS slik at vi også kan se på røntgenbilder via Doculive

Kriseløsninger

Det har vært perioder hvor sykehusets datasystem har vært nede, enten planlagt eller ved uhell, har da ikke hatt tilgang til pasientjournalene.

Framtidsvyer

Utviklingen innenfor IT har vært formidabel den siste tiden, men dagens elektroniske journal er dessverre svært lik journalen slik den var for over 25 år siden. Hvorfor denne mangelen på utvikling? Jeg kunne tenkt meg et system som var mer brukervennlig. F.eks. kunne jeg tenkt meg et system som var portabelt, og hvor jeg i kontakt med pasient og pårørende med få tastetrykk kunne vise siste røntgenbilder, vise hvilken operasjon som skal gjøres, eller hvilken operasjon som er gjennomført, kunne skrive ut behandlingsinformasjon, evt sende dette direkte hjem til pasienten.

Konklusjon

Doculive fungerer bra, og det er blitt langt bedre enn det det var i begynnelsen. Fremdeles er det rom for store forbedringer, men da må en nok gi slipp på gamle forestillinger om hvordan legejournalen skal se ut.