Åpenhet gir troverdighet

Som første sykehus i landet valgte Sykehuset Østfold (SØ) i 2011 å publisere 3-3-meldingene på nettsidene våre. 3-3 meldingene er meldinger om hendelser som har ført til, eller kunne ha ført til, betydelig personskade.

Full åpenhet om uønskede hendelser er en forutsetning for å kunne vurdere den totale verdien av helsetilbudet som sykehuset gir. I tillegg gir det innbygg- erne mulighet til å ha en realistisk forventing til hva helsetjenesten kan løse. Vårt mål er å gjøre pasienten frisk­- ere, men det er faktisk «farlig å være syk». Vi ønsker at omverdenen skal vite at det er en risiko for at uønskede hendelser kan forekomme. Når vi ­publiserer sakene våre, viser vi både pasienter og sykehusmedarbeidere at vi tar hendelsene på alvor, og at vi arbeider uavbrutt med å forhindre at slike hendelser skjer igjen.

SØ har opprettet et eget pasient­sikkerhetsutvalg der alle innmeldte uønskede hendelser vurderes. Utvalget drøfter hva som har skjedd, hvorfor det har skjedd og hvordan vi kan forhindre at det vil skje igjen. Chantler beskrev utfordringen med moderne medisin i Lancet i 1999 på denne måten: «Medicine used to be simple, ineffective and safe. Now it is complex, effective and dangerous.» Stadig flere yrkesgrupper og mer teknologi er involvert i hver enkelt pasients behandling. Ofte viser det seg at det er systemene og samhandlingen som feiler, ikke enkeltmenneskene. Det kan være vanskelig å se sammenhengene i komplekse hendelser, og dersom man ikke rapporterer systematisk vil hendelser kunne gjenta seg uten at man kan oppdage mønstre.

Jeg har som leder en klar forståelse av at det er menneskelig å gjøre feil. Derfor har vi jobbet mye for at hendelsen i så liten grad som mulig er identifiserbar mot enkeltpersonell, og at vi ikke plasserer ansvaret på enkeltper­soner. Så lenge uønskede hendelser ikke er gjort med overlegg eller grov uaktsomhet, og at det ikke holdes skjult, skal medarbeiderne i SØ vite at ledelsen står last og brast med dem. Medarbeiderne skal føle at det er trygt å melde fra.

SØ har etter modell fra Akademiske Sjukhuset i Uppsala etablert en gruppe som i noen saker gjør en grundig årsaks- og hendelsesanalyse. Dette gjøres i særlig kompliserte saker der pasientsikkerhetsutvalget alene og med kun skriftlig dokumentasjon ikke vil komme til en god nok konklusjon om årsaken. Der er både pasient, pårørende og involverte medarbeidere viktige bidragsytere. Erfaringene så langt er at alle involverte og sykehuset opplever stor nytteverdi av denne arbeidsmåten.

Publisering av 3-3-meldingene er i seg selv ikke tilstrekkelig for å skape åpenhet rundt vår virksomhet. Kvalitetsindikatorer, statistikk og andre resultater ønsker vi også å være åpne om. Dette arbeidet har bare så vidt begynt. Helsevesenet er en av pilarene i velferdsstaten og vil alltid være omfattet med sterk interesse fra medier og befolkning. Krav om innsyn og større delaktighet fra pasienter og pårørende er lovfestet. Kunnskap tilgjengelig­gjøres gjennom internett og apper. Informasjon spres i sosiale medier.

I utgangspunktet var mange medarbeidere avventende til hvordan dette ville fungere. De var blant annet bekymret for at enkeltmedarbeidere skulle bli hengt ut i publiseringen av 3-3-meldingene, og at det skulle bli mer negativ medieomtale. Erfaringene etter ett år er at det motsatte har skjedd, og at våre medarbeidere nå har bedre innsikt i hva 3-3-meldinger er.

Brukerutvalget ved SØ har vært positive til at vi offentliggjør alvorlige uønskede hendelser. De gir uttrykk for at de forventer langt større åpenhet i framtiden. Hvis slik åpenhet bidrar til at befolkningen forbinder oss med seriøsitet og ærlighet, kan dette gi oss en konkurransefordel siden innbygg­erne har fritt sykehusvalg.

Tilbakemeldingene SØ har fått fra journalister og redaktører er positive. Norsk Presseforbund mener sykehuset har tatt et så viktig initiativ, at de oppfordrer andre sykehus om å gjøre som oss. Helse Bergen og Nordlandssykehuset publiserer nå sine meldinger. Flere helseforetak varsler at de vil følge etter. Pressen skaffer seg informasjon om slike hendelser via innsyn hos Helsetilsynet eller ved tips og tilfeldig informasjon. Så langt ser vi at mediene beskriver hendelsene på en god måte når utgangspunktet er ­publisering av 3-3-meldingene.

Kunnskapshegemoniet til leger og andre helseprofesjoner er betydelig svekket. Sykehusene har derfor ikke noe valg – vi må være langt mer åpne enn før. Hvis vi lar være, vil både sykehusene og landets innbyggere sitte igjen som tapere. Sykehus har tradi­sjonelt vært lukkede institusjoner, og en lukket organisasjon i dagens samfunn fører til mistenksomhet og feiltolkninger. Helsevesenet sliter med å finne en egnet kommunikasjonsform for å utveksle saklig informasjon om uønskede hendelser. Jeg tror at vi har gjort et fornuftig grep ved å legge ut meldingene, erfaringene så langt tyder i hvert fall på det. •