Kjære kolleger

Velkommen tilbake etter en bedre sommer enn på lenge. Minnet er ­vakkert, men allerede litt svekket etter møtet med hverdagens strabaser. Da tenker jeg ikke at pasientene eller selve jobben er byrdefull, de fleste leger er tilfredse med yrket og ser pasientmøtene som det unike. Det er mer «alt det ­andre» som kaster skygger inn i hagen. Utfordringene er forskjellige, men noen fellesnevnere finnes. Stadig mer dokumentasjon, skjemaer og merkantilt arbeid – og et stadig arbeid med ­«mekking av egen arbeidsdag». Involvering kalles det fra arbeidsgiversiden; pruting på vakansbetaling, endring av tjenesteplaner, kontrakter og omorganisering i stort og smått. Hvor utrolig mye tid spilles ikke på dette – og hvor ødeleggende er det ikke for motivasjon og relasjon mellom arbeidsgiver og ansatt? Det kan også i perioder mørklegge dette fagets egentlige ­privilegier – kanskje ta futten ut av vår entusiasme for faget?

Men, Norge er et sted i Verden. Våre problemer tåler ikke sammenligning med verdens fattiges. Rett nok er vårt fokus med rette pasientenes og medlemmenes ve og vel, men med dette nummeret har Of ønsket å løfte blikket mot horisonter lenger borte. Det er flere grunner til det.

Ideen til temaet Global Helse kom opp, fordi man jo kjenner til en god del ganske store og vellykkede prosjekter initiert av ildsjeler blant kollegene rundt i den vide verden. Disse er alene god grunn til et fokusnummer. Styre­representantene kunne fortelle om egne ansatte innen hvert RHF som hadde internasjonale prosjekter som sin beskjeftigelse og at dette får stadig større prioritet – til tross for «trange tider». Ennå mer grunn til å fortelle om dette – en annen side av det norske helsevesenet! Of mener dette er viktig arbeid, det er viktig å ha et internasjonalt perspektiv, ikke bare faglig, men også et fokus på de groteske forskjeller i fordeling av goder.

Fattigdom er den største medisinske utfordringen! Bedring i levekår har sannsynligvis større effekt på folke­helsen enn enkeltstående medisinske prosjekter. Vi ønsker med dette temanummeret å kaste lys på en del av det fantastiske arbeidet mange av våre kolleger driver internasjonalt, og det er all grunn til å berømme enkeltper­soners og helseforetaks prioritering og fokus på dette!

Det er helt klart mange som tenker på å «gjøre noe slikt», som føler den altruistiske trangen til å gjøre noe viktig – for flere. Når man vet at det finnes uendelig med nød og utfordringer der ute, trigger det vel nesten alle kolleger, man kjenner i tillegg forpliktelse, men det blir bare ikke. Kanskje vil denne presentasjonen kunne katalysere prosessen for noen og bidra til flere gode bidragsytere til eksisterende og nye prosjekter?

Dette har vært et spesielt nummer å jobbe med, det har strømmet inn med entusiastiske beretninger og illustrasjoner. Dette engasjerer og gir folk helt sjelssettende opplevelser og gir folk nye perspektiver. Selv om vi med dette bladet bare formidler disse opplevels­ene, håper vi å kunne bidra med ­perspektivjusteringer på egen hverdag – det kan nok være sunt, det og.

En vanlig tenkemåte er at vi «reiser ned og bedriver uhjelp». Og som Hege Langli Ersdal og andre påpeker, er dette overraskende ikke opplevelsen når man er der og får til gode prosjekt som baseres på virkelig samarbeid med dyktige lokale folk som eier prosjekt­ene like mye som «de tilreisende». Idet hele tatt er det en gjenganger at dette er samarbeidsprosjekter som begge parter har utbytte av.

Det dreier seg ikke bare om kliniske prosjekter innen enkelte fagområder – det er stor bredde. Videre dreier det seg like mye om utdanning med utveksling av kandidater, men også utveksling på studentnivå og samarbeid om utviklings og forskningsprosjekter. Her er det mye å lese og det er bare å gratulere med et imponerende engasjement rundt i alle helseforetak!