Ny minister må lytte fra dag én

Men aller først: Vi kan være stolte av våre medlemmer som gjør en ekstraordinær innsats for global helse, og som får velfortjent oppmerksomhet i dette nummeret av Overlegen. Tusen takk til dere for innsatsen.

Det er nesten med litt flau smak i munnen jeg så vil uttrykke misnøye med situasjonen i norske sykehus. Men selv i en urettferdig verden må vi kunne ha to tanker i hodet samtidig.

Avtroppende regjering har kjørt en for stram økonomisk politikk overfor norske sykehus. Fokus har blitt dreid over på inntjening og innsparing, og kjerneverdier som omsorg og kvalitet har kommet i bakgrunnen. Kritikk har blitt besvart med skjønnmaling.

Stoltenberg satte inn super-minister Støre for å rette opp noe før valget. Han lyttet, og lyttet ganske godt. Etter hvert kom han med utspill og endringer som viste at han hadde sett og skjønt noe. Til og med en del milliarder ble lovet på tampen. Dette var nødvendige erkjennelser, men ikke tilstrekkelig til å løse store utfordringer i norske sykehus.

Når frustrasjonen har fått bre seg, skyldes det at noen har trumfet gjennom uten å lytte i tide til de ansatte som er nærmest pasientene. Ifølge Wikipedia er frustrasjon: «En følelse som ofte fremkalles når man ikke kan nå et personlig mål. Dette gjør seg i særlig grad gjeldende hos personer med høye krav til seg selv eller sin egen utførelse av en oppgave, men de aller fleste opplever frustrasjon til tider. Ofte er mye ansvar, høye krav til seg selv eller høye forventninger en årsak til at frustrasjon oppstår.»

Leger har stort ansvar, høye forvent- ninger til seg selv, og blir møtt med høye krav og forventninger. Frustrasjonen oppstår fordi rammebetingelsene ikke er slik vi trenger for å yte godt nok overfor pasientene. Det må vi bli trodd på.

Neste minister ut i Helse- og omsorgsdepartementet har ikke råd til ikke å lytte bedre. Han trenger innspill fra, og samspill med oss for å videreutvikle spesialisthelsetjenesten. De ansattes bekymringer og kritikk og forståelse av faktisk virkelighet må bli hørt og forstått.

En ny regjering gir nye ansikter og ideer, andre visjoner og en annen dynamikk. Den trenger ikke på samme måte forsvare alt som er bestemt før. Men en ny regjering, som har brukt misnøye med helsevesenet som middel i valgkampen, har stor fallhøyde. Det er skapt forventninger i befolkningen om bedre helsetjenester. Og det dreier seg om mye mer enn å forkorte køer. Her følger noen gratis tips:

Vi trenger ikke:

• Mer sentral overstyring som går ut over lokal myndighet og reell medvirkning
• Flere glansbilder som dekker over reelle utfordringer i sykehusene
• Manglende åpenhet om effekter og utilsiktede vridningseffekter av reformer og nye tiltak
• Brutte valgløfter
• Embetsverk som binder ministeren på hender og føtter

Vi trenger:

• En ledelse i norsk helsevesen som behersker dialogens og samhandling­ens kunst. Ministeren vil sette stand­arden ved å vise evne og vilje til å lytte og endre. Vi vil ikke bli avspist med retoriske grep
• Felles virkelighetsbilde
• Felles erkjennelse av at pasienter og ansatte er mennesker som skal behandles deretter og ikke som vare eller produksjonsmidler
• Samsvar mellom oppgaver og ressurser i syke­husene så kapasiteten blir god nok
• Overordnet nasjonal sykehusplan, faglig fundert og Stortingsforankret, med adekvat finansiering i tide
• God tilrettelegging for behandlerne innad i hver sykehusavdeling

Det er uro og utålmodighet i sykehusene. Ministeren må skjønne denne og handle deretter. Overlegene kan tilby kunnskapene, ferdighetene og kreftene våre. Og fakta, erfaringer og tilbakemeldinger på godt og vondt. Til ministeren vil jeg si: Bruk vår autoritet!