Student i Addis Abeba

Et innholdsrikt og spennende studie nærmer seg slutten. Som medisinstudent blir man introdusert for et ­fascinerende og dynamisk fagområde med tilsynelatende ubegrensede ­muligheter. Samtidig får man oppleve sterke og nære møter med mennesker i sårbare faser av livet. De sterkeste møtene fikk jeg i Afrika.

Av Joakim Stokke Johnsen, siste års medisinstudent ved Universitetet i Bergen

I forbindelse med særoppgaveskrivingen tok undertegnende og to medstudenter kontakt med Nevrokirurgisk avdeling på Haukeland. Gjennom vår veileder prof. Knut Wester ble vi raskt introdusert til det pågående engasjementet i Etiopia. Universitetet i Bergen (UiB) og Haukeland Universitetssjukehus (HUS) har siden 2006 samarbeidet med Addis Abeba University (AAU) om utdanningen av nevrokirurger i Addis Abeba. Før dette fantes det to nevro­kirurger i Etiopia, et land med nesten 90 millioner innbyggere. Etiopia har de siste årene vært blant landene i verden med høyest hjerneflukt og utdanningsprogrammet jobber for å legge forhold­ene til rette for å snu denne utviklingen. Det formelle ansvaret for den norske støtten har prof. Morten Lund-Johansen og jeg viser til hans artikkel for mer utfyllende informasjon om prosjektet.

Manuelle teknikker

Utdanningen av kirurger må tilpasses de forhold som hverdagen i Afrika krever. Sykdomsspekteret i nevro­kirurgi i Etiopia skiller ut fra det man ser i Norge, og vi fikk se monstrøse tilfeller av svulster og hydrocephalus, tuberkuløs meningitt og mangfoldige hodetraumer som følge av den anar­kistiske trafikken. Begrenset tilgang på avanserte tekniske hjelpemidler tvinger lærlinger og læremestre til å beherske teknikker som i vestlige land knapt lenger undervises. Det meste av ut­styret holder en lavere standard enn det man er vant med hjemme. Begrensninger i materielle og personelle ressurser, samt store infeksjonsutfordr­inger legger premissene. Som kirurg i Afrika må man være løsningsorientert og praktisk anlagt. Blant de norske legene vi snakket med var det nettopp dette som gjorde utvekslingen så utbytterik.

Vårt arbeid

Vårt eget arbeid foregikk i primær­helsetjenesten. Prosjektet pågår fremdeles og målet er implementering av rutinemessige målinger av hodeomkretsen på barn opp til 18 måneders alder i Addis Abeba. Våre arbeidsoppgaver var i hovedsak var knyttet til teknisk undervisning i hodemåling og skjemaplotting, byråkrati samt undervisning om tilstanden. Hydrocephalus må konkurrere med andre høyprevalente og alvorlige sykdommer som malaria og HIV, så opplysning om den store avkastningen som kan oppnås ved enkle midler er avgjørende. Tidlig oppdagelse av hydrocephalus er fundamental, men prosjektet er nytteløst uten at det finnes midler eller kapasitet til å behandle disse barna. En frem­ragende rolle spiller det koreanske misjonssykehuset MCM som utfører shunt-operasjoner gratis. Den pågående spesialisering av nevrokirurger vil øke behandlingskapasiteten i frem­tiden.

Vi møtte raskt de utfordringene som preger helsearbeid i u-land. At pasienter oppsøker tradisjonell medisin og lokale heksedoktorer er mer regelen enn unntaket. De brennmerkede barna på helsestasjonene minnet oss stadig om utfordringene knyttet til anerkjennelsen av vestlig medisin. Byråkrati, stort arbeidspress og ineffektive arbeidsrutiner skapte frustrasjon, men har samtidig stort forbedringspotensial. Kultur og infrastruktur tillater imidlertid ingen øyeblikkelige endringer. Under oppholdet ble vi kjent med en lokal helsearbeider som viste stor interesse for prosjektet og ble den naturlige overtakeren. De siste 4 årene har han videreført arbeidet og bruker dette som del av sin masteroppgave. Han har nettopp returnert til Etiopia etter et års utveksling ved Samfunnsmedisinsk institutt ved UiB.

Helsearbeid i Afrika er berikende

Man får se tilstander og stadier av sykdom man aldri ville gjort Norge. Samtidig får man innsikt i den globale hverdagen der korrupsjon og urettferdighet råder, og ser implikasjonene av sykdommen for familiene som rammes. Ikke minst lærer man å forholde seg til og samarbeide med personer fra en fremmed kultur. Dette gir perspektiver man vil ha med seg hele karrieren og i livet generelt. I lys av debatten rundt den søknadsbaserte turnustjenesten er dette noe jeg vil trekke spesielt frem. Norsk medisinstudentforening (NMF) jobber for rettferdighet og konsensus i ansettelsespraksisen av nyutdannede leger. Per nå vektlegges i hovedsak jobberfaring og erfaring fra medisinsk forskningsarbeid. I mine øyne er erfaring fra internasjonalt helsearbeid noe som bør vektes i samme grad. Den faglige bredden og personlige formingen et utenlandsopphold gir, er i mine øyne til berikelse for ethvert arbeidsmiljø. Erkjennelsen av dette, gjør at LIS-leger ved nevrokirurgisk avd HUS får praksisen ved sykehusene i Addis Abeba godkjent som del av sin spesialisering.

Avslutningsvis vil jeg reklamere litt for Etiopia. Landet er i mindre grad turistifisert enn andre land i Afrika. Etiopere er vennlige mennesker, og Addis regnes således blant de tryggeste storbyene i Afrika. Beliggenheten på over 2400 moh gjør avstanden til ­spektakulære turmuligheter kort, og gjør byen praktisk talt ulevelig for malariamyggen. Historiske knute­punkter i Nord-Etiopia som Axum og Lalibela kan besøkes, og om ikke utferdstrangen er så stor, er veien kort til en kanne nytrukket etiopisk kaffe. •

Kraniotomi med wire

Måling av hodeomkrets

Fra venstre: Anders H. Tennøe, Arvid A. Eriksen, Joakim S. Johnsen