Sunnaas med ambisiøs internasjonal satsing

Sunnaas sykehus har lang tradisjon som aktør på det internasjonale plan, og den siste internasjonale strategien for sykehuset ble styrebehandlet den 26. juni 2013. Styrets enstemmige vedtak var blant annet at «Styret ser strategiplanen for internasjonal aktivitet som et sentralt element i SunHFs strategiske satsninger fram til 2020», og «Strategi for internasjonal aktivitet innarbeides som et eget kapittel i strategidokumentet».

Av Forskningsdirektør Johan K. Stanghelle,
Samhandlingssjef Kirsten Sæther, Klinikksjef Kathi Sørvig

I denne strategiske planen inngår dels en plan for det kliniske og forskningsmessige samarbeidet med aktuelle internasjonale aktører som kan bidra til utvikling av spesialisert rehabiliter­ingsmedisin, men også mer bistandspreget og kompetanseoverførende aktivitet med ulike land.

De overordnete strategiske mål­settinger for internasjonal aktivitet ved Sunnaas sykehus HF (SunHF) er formulert slik:

  • SunHF skal ha konkrete mål og ­planer for internasjonalt arbeid
  • SunHF vil arbeide for at klinikken har den høyeste internasjonale ­standard i sin pasientbehandling
  • SunHF vil arbeide for å tilføre norsk helsevesen oppdatert internasjonal kunnskap innen foretakets fagom­råder
  • SunHF vil stimulere ansatte til å være aktive deltakere på aktuelle internasjonale samarbeids- og ­nettverksarenaer
  • SunHF vil stimulere ansatte til å delta i forskning med internasjonale samarbeidspartnere
  • SunHF vil utvikle økonomiske virkemidler som stimulerer internasjonalt samarbeid

Det kliniske og forskningsmessige internasjonale samarbeidet har spesielt materialisert seg ved ansettelse av flere gjesteprofessorer fra ulike nordiske universitetsmiljø, konkret forskningssamarbeid med internasjonale aktører, aktiv deltakelse i særfaglige og diagnoserelaterte internasjonale fora, hospiteringsopphold og ikke minst internasjonal akkreditering av behandlings- programmene (CARF akkreditering).

En av samarbeidsklinikkene til Sunnaas sykehus – El Wafa klinikken i Gaza

En helt spesiell særordning som Sunnaas sykehus har etablert er «Sunnaas International Network Seminar in Rehabilitation». Dette årlige fagseminaret ble startet i 2000, som en fortsettelse av et mangeårig samarbeid med Kina, og spesielt China Rehabilitation and Research Center i Beijing, finansiert gjennom Norsk Folkehjelp/NORAD/ UD i ti år fra 1991. Når denne støtten opphørte, foreslo man å fortsette ­kontakten gjennom et årlig Norge-Kina seminar, men inviterte USA ved Rusk Institute for Rehabilitation i New York som en tredje deltaker på seminarene. Fra 2005 ble dette årlige arrange­mentet utvidet til også å omfatte andre nære og spesielt interessante samarbeidspartnere av SunHF.

I dag samles fagfolk fra i alt syv land (Norge, Kina, USA, Russland, Sverige, Palestina og Israel). Målsettingen var først å utveksle siste nytt innen klinikk og forskning fra de ulike land, men med langsiktig mål om forsknings­samarbeid. Dette siste har spesielt lykkes fra 2012 i form av et multi­nasjonalt forskningsprosjekt om ­slagrehabilitering, omfattende ni institusjoner fra de syv nevnte land. Dette prosjektet er unikt og svært interessant i seg selv, men gir også potensial for annen multinasjonal forskning i regi av SunHF, og også potensial for andre faglige og politiske samarbeidsformer. Mye av samarbeidet foregår nå også via telemedisin. Styret ved Sunnaas sykehus er svært positive til samarbeidet, og ønsker at man skal utvikle dette videre.

Deltakere på siste «Sunnaas International Network Seminar in Rehabilitation», i Tel Aviv 2012. Neste seminar avholdes i Stockholm oktober 2013.

Som en direkte følge av dette samarbeidet, har de kinesiske kollegene startet et lignende årlig arrangement fra 2005, «Beijing International Forum on Rehabilitation», hvor de etter hvert har samlet ca. 1000 deltakere, og hvor Sunnaas sykehus bidrar vesentlig i programmet. Siktemålet for deltakelse fra SunHF er spesielt å opprettholde den nære kontakten som SunHF har opparbeidet seg i forhold til Kina, som sannsynligvis innen kort tid blir et ledende land i verden, også innen ­rehabiliteringsmedisin, og hvor det kan være uante muligheter for samarbeid innen forskning og klinikk.

SunHF har opp gjennom historien vært aktiv i mange former for bistandspreget aktivitet, enten ved å behandle pasienter fra ulike land (eks. Vietnamflyktninger, torturoffer Aleksej fra Russland, poliorammet jente fra Bhutan), eller ved at enkelte fagfolk har reist ut på oppdrag fra ulike organisasjoner (eks. i Palestina, Eritrea, Libanon, Kambodsja, Syria og India). Det er således i strategien videre ­ønskelig at Sunnaas aktivt deler kunnskap og kompetanse med land som har lite rehabilitering selv, eller som har behov for hjelp til å etablere rehabiliteringstilbud. Bruk av videokonferanse til de palestinske rehabiliteringsinstitusjonene har vist mulighet for faglig utveksling over tid som en mulighet for å øke kompetanse. I denne type arbeid ligger det en forutsetning om jevnlig dialog med UD, bistandsorganisasjoner og andre samarbeidspartnere for å få et samkjørt og systematisk arbeid.

Som en konklusjon kan man si at Sunnaas sykehus har, gjennom denne internasjonale strategien, demonstrert at det er mulig via et nært samarbeid mellom ledelse og fagfolk å tilpasse en ambisiøs internasjonal strategi i en like ambisiøs og travel klinisk hverdag.