Swaziland er et fjelland på størrelse med Sør-Trøndelag fylke og har i overkant av én million innbyggere. Kongedømmet et jordbrukssamfunn med lite naturressurser, og 70% av befolkningen lever under FNs fattigdomsgrense. Grunnet høyden er det lite malaria, bilharzia og andre tropesykdommer i landet, men folk har blitt svært hardt rammet av HIV/AIDS og tuberkulose (TB); 1/3 innbyggere er HIV positive og 80% av disse har TB. Halvparten av alle gravide har HIV. Disse epidemiene har tatt livet av halvparten av befolkningen og etterlatt seg 200 000 foreldreløse barn. Helsetilbudet innenfor HIV og TB er imidlertid velfungerende og godt finansiert og ferske tall viser en liten nedgang i nysmittede. Andre vanlige sykdommer, blant annet i fordøyelsessystemet, har dog blitt sterkt nedprioritert.

Om RFM Hospital

RFM Hospital er et 350 sengs regionsykehus med opptaksområde på omlag 400 000 mennesker. Det er 600 polikliniske konsultasjoner daglig og 26 fødsler i døgnet. Som en del av Swaziland Nazarene Health Institutions (SNHI) har sykehuset i tillegg 17 distriktsklinikker. SNHI er en privat stiftelse med statlig delfinansiering, og driver også sykepleier- og «Health Officer» -skoler. Det finnes verken universitetsutdanning innen medisin eller noe organ for legespesialisering i landet. Vi ble godt mottatt av kolleger og led­else ved RFM Hospital og fikk omvisning på et enkelt, men svært rent, ryddig og velorganisert sykehus. Enkelte avdelinger som HIV/TB klinikken, medisinsk intensivavdeling, dialyseavdelingen og prematuravdelingen var velfungerende tross knappe ressurser. NGO’er besørger sykehusets basisbeholdning av medisiner. Dette sikrer adekvat behandling også etter utskrivelse. Det er lav, men stabil legedekning. Alle legene er immigranter fra naboland siden det ikke finnes universitetsutdanning innen medisin eller noe organ for legespesialisering i landet. Våre kolleger kunne fortelle at de ofte ser GI-blødninger, langtkommen kolorektalkreft, virushepatitter, malabsorpsjon og kolitter. Fravær av diagnostiske muligheter og intervensjon, les endoskopi, medfører empirisk medisinsk behandling og kirurgi kun på vital indikasjon. Det er et stort behov for å dekke helsetilbudet utenom HIV/TB. Ved å styrke gastromedisinen, vil man kunne oppdage og behandle vanlige fordøyelsessykdommer tidligere. Dette vil være av stor betydning også for de 66% uten HIV-smitte som dermed vil kunne bidra bedre både i familien og i arbeidslivet.

Om Swazi-Norwegian GI-HELP

GI-HELP er et akronym for «Gastro Intestinal Health care, Endoscopy and Learning Programme». Programmet i regi av Lovisenberg sykehus har som mål å etablere en selvgående og varig gastrolab ved RFM Hospital i Manzini. Endoskopipersonell ved sykehuset vil få direkte opplæring over en 12 måneders periode og endoskopører fra Norge og andre ­europeiske land skal stå for undervisningen. Skopifunn og relaterte undersøk­elser vil kunne bidra til oppdatert kunnskap om regionalt sykdomspanorama. Undertegnede vil være stasjonert i Swaziland for å drive programmet og koordinere skopipersonell. Det er opp­rettet samarbeid med Olympus i Sør-­Afrika for å sikre vedlikehold av utstyr.

Vi trenger deg!

Vi har ti leger som står klare til å bidra i sine overlegepermisjoner, men tar gjerne imot flere. Vi søker både endoskopører og gastrosykepleiere, også de under utdanning. Bidrag med «utdatert» utstyr er kjærkomment. Selv om prosjektet finansieres av Lovisenberg Diakonale Sykehus og privat innsamling, tas eksterne økonomiske bidrag også imot med stor takknemlighet. Vi kan tilby: Faglig berikelse, dedikerte elever, Jenni (vår blide swazi-svenske guide), losji med mulighet for fine fjellturer, bading i rene elver og fossefall, safari, kultur, Afrikas sol og musikk – alt i et malariafritt område. •

Prosjektgruppen på befaring ved RFM Hospital: Finn Strøm, Arne Røseth, Anne Marit Tangen, Raymond Bitchong, Zethu Dlamini, Matron Bhembe, Geir Larsson og Pasquale Klepp