«Det har jo ikke akkurat vært stille, og det er jo reservasjonsmuligheten som har tatt mest oppmerksomhet i media. Jeg storkoser meg i dette arbeidet. Det tas avgjørelser hver dag som ­kommer til å ha virkning på helsetjen­esten. Dette er langsiktig arbeid, og selv om jeg gjerne ønsket å bli minister, så må jeg innrømme at det er en stor forskjell ­sammenlignet med annet arbeid. Jeg hadde forberedt meg på det å ha politiske løsninger.»

Hva har dere oppnådd til nå?

«Det viktigste til nå har vært revidering av den forrige regjeringens budsjett. Denne regjeringen er meget tydelig på satsingen på rus og psykisk helse. Vi har startet arbeidet med å utnytte ledig kapasitet og redusere ventelistene. Vi jobber mye med fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten.»

Hva betyr regjeringens økning i ISF- andelen fra 40-50%?

Er vi ikke bare tilbake til der hvor foretaksreformen startet? «Kaoset i sykehusene i årene etter 2002 skyldtes økt aktivitet som det ikke var bevilget til. Nå er denne finansiert. Fra 2001-2005 var ikke reformen ferdig, åpningsbalansen var ikke på plass, noe som genererte store underskudd, i hvertfall på papiret. Skulle sykehusene gått i balanse i den perioden, ville det ført til store kutt i pasient­behandlingen. Inntil 2010 var aktivitetsveksten underfinansiert, noe som førte til mye uro. Nå er det gjort en stor jobb i foretakene, og samtidig er det budsjettert med vekst. Denne veksten skal prosentvis være større i rus og psykiatri enn i somatikken.»

I et tidligere intervju med Overlegen uttrykte du bekymring for at daværende helseminister brukte et språk som var ansvarsfraskrivende: Man la til grunn at…, jeg forutsetter at.. Du har ikke gått i samme felle selv?

«Nei, jeg mener at jeg har vært meget tydelig på at noe av ansvaret, f.eks. ved nedleggelse av akuttfunksjon ved ­Rjukan er mitt som minister. Dette ansvaret har jeg ikke skjøvet ned på foretakets styre, det er mitt ansvar. Når det gjelder f.eks. vurdering av sommerstengte sykehus i helse-Nord, måtte de utrede dette selv, men dersom de hadde gått inn for en slik ordning, måtte jeg tatt stilling til dette. Nå ble løsningen at Helse-Nord ikke ønsket en slik løsning.»

Hvordan går arbeidet med nasjonal sykehusplan?

«De 3 arbeidsgruppene er godt i gang. En departementsgruppe har vært ­Norge rundt og samlet innspill. Den beskrivende delen av arbeidet vil være ferdig i løpet av høsten. Den andre delen, som peker ut fremtidig retning vil komme i løpet av våren.»

Vil sykehusene bli delt inn som nå i lokal, sentral og universitetssykehus?

«Et av formålene er å rydde opp i begrepene og innholdet, og å lage forståelse for et slikt innhold. Det er pasientens helse og pasientens behov som må være det sentrale. Arbeidet har vært godt mottatt av de som jobber i sykehus. De føler at dette har betydning for jobben de skal gjøre.»

Vil en nasjonal sykehusplan føre til ytterligere sentralisering?

«Målet i nasjonal sykehusplan er å ta utgangspunkt i pasientforløpene, ikke institusjonene. Det skal være klare tids- punkt for tverrfaglige beslutninger. Det kan være ønskelig med oppfølging lokalt, men behandling hos spesialistene Kreft er her lokomotiv for slik endring.»

Lærerstreiken er akkurat avsluttet etter stor uenighet om arbeidstid. Det er også stor uenighet mellom Spekter og Legeforeningen/Akademikerne om arbeidstid, og det oppgjøret har også gått til mekling. Orker regjeringen nok en konflikt?

Vil det å ha mer aktivitet på kvelden gi mer aktivitet lokalt, eller bare flytte aktivitet fra dagtid til ­kveldstid? «Jeg kan ikke gå inn på slike spørsmål, da jeg ikke er arbeidsgiver. Det er tverrpolitisk ønske om lengere åpningstid. Helsetjenesten er til for pasientene. Man skal også utnytte ressursene på en bedre måte enn i dag, men hensikten er ikke å flytte arbeid fra dag til kveldstid. Det handler om å ta vekk tidstyver for leger og sykepleiere, og gi pasientene kortere ventetid. Ved å se på pasientforløpene kan man ta vekk uhensiktsmessig organisering, slik man har sett ved f.eks. OUS.» •