I 2004 valgte de å avskaffe fortaks­modellen. Samarbeid og ikke konkurranse skulle være skottenes vei til et bedre helsevesen. De ville levere god og gratis helsetjeneste til alle. Forvaltningen ble delt i 14 regioner og 8 landsdekkende funksjonsområder. De 14 regionale styrene har ansvar for alle helsetjenester til befolkningen i sin region både primær- og spesialist­helsetjenester. De landsdekkende funksjonene er: AMK-tjeneste, åpen linje NHS24, etter- og videreutdanning, nasjonalt ventetidssenter, ­Statssykehuset med sikkerhetsavdelinger, folkehelsearbeid og et ­nasjonalt tjenestesenter for kvalitetsforbedring. I styrene sitter både representanter fra profesjonene, befolkn­ingen og noen som er utpekt sentralt. Helsedepartmentet har månedlige møter med representanter for styrene for å høre om helsetjenesten er på rett vei eller om det er behov for justeringer. Ansvaret for omsorgstjenesten ligger på kommunalt nivå, men med bare 45 kommuner mot 400 i Norge er de fleste skotske kommuner større enn de norske. Det finnes noen få private sykehus og et privat tilbud når det gjelder enkelte helsetjenester, men det er 10 år etter at foretaksmodellen ble avskaffet fortsatt relativt bred politisk enighet om at helsetjenester først og fremst er et offentlig ansvar. Rammebevilgninger fra det skotske parlamentet kommer til helsestyrene. De bruker en fordelingsnøkkel som tar hensyn til befolkningens sammensetning og størrelse, geografien og de ­sosioøkonomiske forhold i regionen. 1 2013 ble det brukt 12 milliarder britiske pund på helsesektoren i Skottland. 8 milliarder ble fordelt via helse­styrene. 70 % av midlene ble brukt til lønn. Skottland har en befolkning på ­størrelse med Norge og har noen av de samme geografiske utfordringene som oss. Greater Glasgow and Clyde mottar 25 % av bevilgningene mens f. eks Shetland og Orknøyene med få innbyggere og tøft klima bruker under 1 %. De har 29 sykehus og har hatt en diskusjon om hva som er riktig størrelse på et sykehus og om det er hensiktsmessig med samling av funksjoner på få store sykehus. På samme måte som i Norge har det vært vanskelig å få støtte i lokalsamfunnene for nedleggelse av lokalsykehuset. Dette på tross av argumenter om problemer med rekruttering og høye kostnader ved å drifte små sykehus. Har vi hørt det før? I Skottland hadde de 100 styringsmål da helsevesenet fortsatt lå under det britiske NHS. Det har de redusert til 12 og de ønsker å redusere ytterligere, til kun 6 mål. Disse 6 målene skal si noe om kvaliteten i helsevesenet.

1. Alle skal få en god start i livet og leve et både lengre og friskere liv
2. Pasienter skal leve i sitt eget hjem eller nærmiljø og behovet for sykehusinnleggelser skal være på et ­minimum
3. Helsetjenestene skal være trygge for alle – hele tiden.
4. Alle skal ha en positiv opplevelse i møtet med helsevesenet
5. De ansatte skal føle seg støttet 6. Tilgjengelige ressurser skal brukes på best mulig måte.

Dette er de overordnede målene, men det finnes flere underordnede styringsmål som de regionale styrene skal ­jobbe for å oppnå. Skottene ser også på liggetid og teller ferdigbehandlede pasienter med mål om å redusere antallet ferdigbehandlede liggedøgn til 0. De har sin egen samhandlingsreform hvor de ønsker økt samhandling mellom helsetjenesten som NHS er ansvarlig for og omsorgstjenesten hvor ansvaret er kommunalt. Dette arbeidet er i startgropa og noen er bekymret for at det vil føre til en økt privatisering. Da private aktører i større grad er inne i omsorgssektoren enn i helsetjenesten.

Erfaringer fra det skotske helsevesen

I årsrapporten fra NHS for 2013 rapporterer skottene for 6. gang at de har kontroll på økonomien og har klart å drive med overskudd, noe som ser ut til å være vanskelig i vår stykkprisfinansierte verden. De rapporterer blant annet at de har nådd målet om å spare 55 millioner pund på medisinsk utstyr. Ifølge rapporten pga. en veldrevet sentral distribusjonsenhet for medisinsk utstyr. Økte inntekter og årlige budsjettoverskudd for de regionale styrene har medført at regjeringen har kunnet redusere sine bevilgninger og denne trenden har de sett over år. Men en sammenlikning av Skottland og England viser at Skottland bruker mer penger per innbyggere på helse enn England uten at de leverer bedre og mere effektive helsetjenester. Forskjellen har falt siden 2002, men det skotske helsevesenet er fortsatt det dyreste i Storbritannia. Det er et land med en del fattigdom og relativt store sosioøkonomiske forskjeller. Levealderen er kortere enn i England og andre vesteuropeiske land. Men dødeligheten i skotske sykehus har falt med 12,4% siden 2004 og med skandalen fra Mid Stafford Hospital friskt i minne er det grunn til å være kritisk til et system som fokuserer for ensidig på å kutte kostnader. Det er ikke grunnlag for å si at denne modellen er bedre enn den norske modellen, men finnes andre måter å drive helsevesenet på som også kan gi budsjetter i balanse og vi har garantert noe å lære fra Skottland. Kanskje ramme­finansiering ikke er så dumt likevel? •