Endret sykehusstruktur i Telemark

Sykehuset Telemark HF (STHF) skal yte spesialisthelsetjenester til Telemarks 171.000 inn- byggere. Telemark er et stort fylke i geografisk utstrekning fra Kragerø i sør til Haukeli i nord, med en befolkningstyngde i Grenlandsområdet og mindre tett befolkede områder spesielt i Vest- og Øst-Telemark. I dag gis våre tjenester i fem somatiske sykehus, hvorav Skien, Notodden og Rjukan har akuttfunksjoner både innen kirurgi og indremedisin, Kragerø har tilpasset indremedisinsk akuttfunksjon og Porsgrunn er et dagsykehus med planlagt kirurgisk og medisinsk aktivitet. Sykehus­ene i Skien og Porsgrunn står for ca 80 % av vår somatiske aktivitet.

Av direktør Bess Margrethe Frøyshov og prosjektleder Frank Hvaal

Sykehuspsykiatriske tjenester er lokalisert i Skien. De distrikts­psykiatriske senterne i Øvre og Nedre Telemark, har til sammen aktivitet i sju av Telemarks 18 kommuner. I tillegg har helseforetaket del­regionsoppgaver innen plastikkirurgi, fertilitetsbehandling, arbeidsmedisin og medisinsk genetikk. Sykehusaktiviteten i dag, er utpreget desentralisert og med til dels svært avanserte tjenestetilbud til et lite befolkningsgrunnlag. Det var et behov for en gjennomgang av og modernisering av vårt tjenestetilbud med hovedfokus på behandlingskvalitet og pasient­sikkerhet. I januar 2013 ga styret et mandat for dette strategiske arbeidet. Et omfatt­ende prosjekt som involverte våre egne fagfolk, tillitsvalgte, samarbeidspartn­ere og ikke minst brukere ble etablert. I «Utviklingsplan Sykehuset Telemark HF» (se www.sthf.no) skulle kvalitet og pasientsikkerhet, faglige krav og anbefalinger, kompetanse og robuste fagmiljø og økonomisk bærekraft ­vekt- legges i den videre utviklingen av STHF. Bredt sammensatte faggrupper, der over halvparten av medlemmene var leger, ble etablert. Tung legedeltagelse var avgjørende for arbeidets faglige forankring og for gode vurderinger av hvilken medisinsk kunnskap og utvikling tjenestetilbudet vårt skulle ivareta nå og i de kommende årene. Det var til sammen ca 100 deltagere både fra sykehuset, kommuner og brukerorganisasjoner, og disse fikk i oppgave å beskrive hvordan både det planlagte og akutte tjenestetilbudet måtte utvikles for å ivareta de definerte krav og kriterier. Arbeidet med utviklingsplanen bygget på å desentralisere det som var mulig, samt å sentralisere det som var nødvendig. Rådene fra faggruppene var basert på bred konsensus, dog med klart uttrykt motstand fra noen av medlem­mene i gruppene som jobbet på sykehus der tjenester ble foreslått endret/lagt ned.

Retningen var klar;

  • Faggruppen som jobbet med psykiatritilbudet ønsket et videre sterkt desentralisert tilbud med distriktspsykiatriske sentre (DPS) som en bærebjelke lokalt, i tillegg til en sentralisert sykehuspsykiatri ett sted i Telemark.
  • Faggruppene som jobbet med somatikk ønsket en klar sentralisering av akuttfunksjoner både innen kirurgi og indremedisin, samt døgnbaserte behandlingstiltak. Anbefalingen var å redusere antall akuttmottak og somatiske sykehus med døgndrift fra fire til to steder i Telemark. STHFs psykiatritilbud videreføres i hovedtrekk. Utviklingen innenfor det psykiatriske behandlingstilbudet innebærer en videreføring av en desentralisering som allerede er godt i gang. Utviklingsplanen bygger opp under intensjonene i Samhandlingsreformen og andre politiske reformer som tilsier at kommunene i større grad enn tidligere skal ta hånd om sine «lettere syke» psykiatripasienter i hjemkommunen, med god støtte fra DPS og ambulerende team i spesialisthelsetjenesten.

STHFs somatiske tjenester samles i to sykehus med akuttfunksjon og døgnaktivitet, og to rene dagsykehus

For somatikk er det en global utvikling der den høyspesialiserte medisinen sentraliseres til større sykehusenheter, mens de enklere behandlingstilbudene desentraliseres slik at tilbudene gis så nær brukerne som mulig. Innenfor akuttmedisin er det forskningsmessig solid dokumentasjon på at høyt behandlingsvolum skaper bedre overlevelse og behandlingskvalitet. Overlevelse etter hjerteinfarkt og multitraumer har økt signifikant etter at det er opprettet hjertesentre og traumemottak. Høyt behandlings­volum, spesialkompetanse, tverrfaglig tilnærming og avansert utstyr sørger for at pasientene får optimal og god behandling. For Telemark innebærer dette at våre hjerteinfarktpasienter får akuttbehandling ved hjertesenterne i Arendal eller i Oslo. For kirurgisk aktivitet er samme logikk gjeldende. ­Nasjonale retningslinjer reflekterer dette for eksempel ved å fastsette ­antall pasienter et sykehus må be­handle årlig for å kunne opprettholde god nok kompetanse til å kunne ­gjennomføre ulike kreftinngrep. Mange spesialisthelsetjenester kan desentraliseres. Behandling med cellegift og dialyse er gode eksempler på det. Flere spesialistoppgaver kan ­gjennomføres lokalt nå enn tidligere, og utviklingen tilsier at enda flere ­tjenester vil gis i lokalsykehus, lokalmedisinske sentra eller i hjemmet i framtida. Samarbeid med kommunehelsetjeneste er fokusert i Samhandlingsreformen og utviklingen med tettere samarbeid med andre helse­aktører vil også fortsette. Moderne sykehusdrift bygger på medisinsk kunnskap og faglig konsensus. Krav til kompetanse, teamarbeid, beredskap, areal og utstyr legger grunn­laget for et pasientsikkert tjeneste­tilbud av høy kvalitet. Gode fagmiljø skapes ved at det ut­vikles et faglig fellesskap der man ­lærer av andre og hverandre. Stabilitet og godt arbeidsmiljø er nødvendig for å skape faglig trygghet og vekst. Sykehusdrift som i hovedsak er ­basert på innleie av vikarer eller ulike «spesielle» arbeidstidsordninger, gir lite forutsigbarhet, sårbarhet og mang­l­ende kontinuitet i behandlingen. Selv om den enkelte vikar kan ha høy kompetanse innen sitt fagfelt, trengs det et godt kollegium for å ha en faglig trygghet der du jobber og for å kjenne til arbeidsstedets regler og rutiner. Stor grad av vikarbemanning gir derfor uensartet behandlingspraksis ved at sykehusets vedtatte behandlingsprosedyrer i varierende grad er kjent og følges og det vil igjen utfordre kvalitet og pasientsikkerhet. Norske akuttmottak legebemannes flere steder av turnusleger alene i tilstedevakt på kveld og natt, med sekundær og tertiærvakt som kan tilkalles, enten «på huset» eller hjemmefra. Turnusleger er nyutdannede, og har derfor som regel liten klinisk erfaring. Derfor vil de oftere enn erfarne leger gjøre feilvurderinger ved mottak av akutt syke pasienter, pasienter med uavklarte tilstander og også ved akutte forverringer hos pasienter som er vurdert så syke at de har behov for å ligge i en sykehusseng over natten. Erfaring kreves også for vite når man skal be om hjelp eller for å se at tilstanden krever behandling fra medarbeidere med høyere kompetanse eller på et annet sykehusnivå. Med bakgrunn i denne kunnskapen og disse vurderingene har STHF vedtatt at våre akuttmottak, og der hvor vi skal ha døgnaktivitet, minimum skal bemannes av vaktkompetent lege i spesialisering i tilstedevakt hele døgnet og alle dager. Vi har også styrket akuttmottaket i Skien ytterligere ved at det fra 08.00-23.00 hver dag er overlege med spesifikk akuttkompetanse i tilstedevakt i akuttmottaket. Turnusleger og «ferske» leger i spesialisering vil møte pasienten sammen med den ­erfarne legen og får da tett oppfølging av kolleger med lang erfaring og god kompetanse slik at kvaliteten på deres opplæring og arbeid øker. Vi mener at riktig og rask behandling i akuttmottak gir et best mulig utgangs- punkt for den akutt syke pasienten, både i akuttfasen, men også videre «inn i huset». God dialog mellom ­erfarne leger i akuttmottak og pre­hospital tjeneste vil bidra til at pasienten får god prehospital overvåkning og behandling, og at pasienten kommer til rett sted. Erfarne leger i akuttmottak kan også gi gode råd til legevaktsleger eller fastleger som har behov for å diskutere om deres pasient har behov for akutt sykehusinnleggelse eller ei.

Anbefaling og vedtak av STHFs tjenestetilbud

Anbefalingen i STHFs Utviklingsplan er i tråd med mandatet og følgelig konsekvens av de faglige kriterier og vurderinger som er lagt til grunn for arbeidet. En viktig målsetting med STHFs utviklingsarbeid er at vi som organisasjon kan møte og ta inn over oss ny medisinsk kunnskap, nye krav og forventninger og å være så godt rustet som mulig til å møte endringer og utfordringer vi i dag ikke kjenner, til pasientens beste. Brukerorganisasjonene har deltatt aktivt i hele vårt utviklingsarbeid og støtter anbefalingen. De er klare på at de om de må vil velge «kvalitet fremfor nærhet».

Anbefalingen i fire punkter:

  • Vi samler de sykehuspsykiatriske tjenestene i Skien, inklusive akuttmottak for hele fylket. De desentraliserte psykiatritjenestene videreføres i på alle dagens lokasjoner.
  • Vi sentraliserer akuttfunksjoner, kirurgi og døgnbehandling til Skien og Notodden, slik at pasientgrunnlag og derved behandlingsvolum er tilstrekkelig for høy kvalitet, og stiller krav til kompetanse for å sørge for at pasientene får rask og riktig vurdering og behandling. Vi skaper grunnlag for gode fagmiljø ved å samle akutt- og døgnfunksjoner ved to ­sykehus.
  • Vi desentraliserer spesialisttilbud ved at spesialistene i Skien og Notodden vil, i tillegg til fast bemanning lokalt, sørge for hensiktsmessig dag- og poliklinikktilbud på våre to respekt­ive dagsykehus i Kragerø og på ­Rjukan.
  • Vi flytter somatisk dagaktivitet fra Porsgrunn til Skien, når tilstrekkelig areal er frigjort til det, for å samle og styrke fagmiljøene.

Endringene gjennomføres over ett år, bortsett fra flytting av aktivitet fra Porsgrunn til Skien som vil ta lengre tid. Utviklingsplanens anbefaling ble vedtatt i STHFs styre 20.mai 2014. Vedtaket som omhandlet akutt- og døgnfunksjoner ble deretter bekreftet av HSØs styre 3.juni, før vedtaket om å legge ned akuttfunksjonene ved to av våre sykehus ble bekreftet av Helse­ministeren 5.juni. 17.juni ble forslag om at alle større endringer i sykehustilbud måtte stanses før Nasjonal helse- og sykehusplan ble vedtatt, nedstemt i Stortinget. •