I1980 var det knapt 22 000 somatiske senger i norske sykehus. Beleggs­prosenten var 78 %. Litt over tretti år senere er sengeantallet mer enn halvert, til ca 10 800 senger. Belegget har økt til 93 %. Endrede arbeidsformer og pasient- forløp forklarer en del av dette. I 1980 var liggetiden om lag 10 døgn. I dag er gjennomsnittlig liggetid for akutte ­somatiske innleggelser 4,5 dager. Bare Israel og Tyrkia har hatt kortere liggetid enn Norge de seneste årene. I 2000 var det 85 % gjennomsnittlig belegg i norske sykehus. Dette har nå økt til 93 %. OECD har forklart dette med det lave senge­tallet i Norge. I samme periode har gjennomsnittlig belegg i OECD-­landene vært relativt konstant rundt 78 %. Internasjonale anbefalinger setter 85 % belegg som øvre grense for forsvarlighet, og Stat­ens Helsetilsyn gav i 2001 anbefalinger i tråd med dette. Også Helse- og omsorgsdepartementet har i 2005 gitt uttrykk for bekymring for dette. Likevel har denne utviklingen bare fortsatt som før, og den årlige SAMDATA- rapporten for 2013 fra Helsedirektoratet bekrefter dette, både for årene 2003- 2013 og for utviklingen fra 2012 til 2013. Denne rapporten har siden 1990-tallet vært utgitt årlig av SINTEF Helse og Norsk Pasient-register, som fortsatt har en sentral rolle i utarbeidelsen av rapporten. Formålet med rapporten er å gi svar på mange sentrale og grunn­leggende helsepolitiske spørsmål om spesialisthelsetjenesten i Norge. Fra 2012 til 2013 ble antall effektive disponible senger ved somatiske sykehus redusert med 2,2 %, og en reduksjon på 18,6 % siden 2003. I det psykiske helsevernet ble antallet døgnplasser redusert med 2,5 % for barn og unge og med 3,7 % for voksne fra 2012 til 2013. Rapporten gir gode data for ressurs- bruk, antall behandlinger, produktivitet, personell, senger, aktivitet og kostnader mv. Det ene av hovedmålene for spesialisthelsetjenesten er dermed godt dekket i rapporten. Derimot sier rapporten lite eller ingenting om de tre andre hovedmålene: forskning, utdanning av helsepersonell og pasientopplæring. Rapporten gir også lite differensierte data for investeringene (bortsatt fra mht bygninger), og det er svært vanskelig å finne noe særlig om IKT-satsing eller data for administrativ personell eller byråkrati, eller ­kostnader knyttet til dette.

SAMDATA-rapporten ser på utviklingen i kostnadene i spesialisthelse­tjenesten 2003- 2013, og viser et helt tilsvarende bilde som vi tidligere har påpekt i OECDs tall for de totale helseutgiftene, nemlig at aktivitetsøkningen og ressursveksten totalt sett har vært på omtrent samme nivå som befolkningsveksten, men det har vært en dreining fra døgnbehandling til poli­klinisk behandling. Kostnadene per innbygger til spesialisthelsetjenesten har altså vært stabile samlet fra 2003 til 2013, men har falt litt fra 2009 til 2013, spesielt fra 2012 til 2013. Dette gjelder på landsbasis, og i tre av de fire helseregionene. Innen somatisk behandling påvises det økt produktivitet de siste fem årene og noe lavere kostnadsvekst enn befolkningsvekst. Gjennomsnittlig liggetid for døgnopphold­ene har blitt redusert i hele perioden 2003- 2013, men styrken på reduksjon­ene varierer mellom pasientgruppene. De private kommersielle sykehusenes andel av behandlingene var 3 prosent i både 2003 og 2013. Det er dog en økning i antallet leger i private sykehus på 12 % fra 2012 til 2013, til 64 leger, mens veksten i antall leger i spesialisthelsetjenesten samlet er på 3,5 % som er meget høyt, men lavere i psykisk helsevern og blant avtalespesialister. Også den langsiktige veksten i leger i spesialisthelsetjenesten fra 2003 til 2013 er meget høy, og andelen leger har økt fra 12 % til 15,4 %. I det psykiske helsevernet, både for voksne og for barn og unge, var det en faktisk nedgang i antall pasienter/utskrivninger fra 2012 til 2013, for første gang siden 1998 (eller tidligere). Denne utviklingen må vi anta skyldes dels den fortsatte dreiningen fra innlagte pasienter til dagbehandling og poliklinisk behandling, både i somatikk og psykiatri, og dels at produktiviteten i somatisk spesialisthelsetjeneste har økt med nær fem prosent fra 2009 til 2013. Økonomien i helseforetakene ser ut til å være under langt bedre kontroll enn tidligere. De siste fem årene har helseforetakene samlet gått med regnskapsmessig overskudd, og alle de fire helseforetakene har gått med overskudd hvert år med unntak av Helse Sør-Øst i 2009 og i 2011. Men samlet for 2002- 2013 er det fortsatt et underskudd på 4,13 milliarder kroner, hvorav Helse Sør-Øst står for 3,92 milliarder kroner. •