Å eie eller eies

Noen ledere i sykehus-Norge opptrer som om de eier de ansatte og kan bruke dem som brikker i et spill. Det er både dumt og dyrt. Ledere som styrer etter egne ideer og mål uten å være åpne for innspill og motforestillinger vil møte motstand. Og får et dårlig rykte. Det finnes slike på ulike nivå.

Eierskap gjør noe med folk på godt og vondt. De ansatte trenger å kjenne et eierskap til jobben sin og til utviklingsprosessene. Få ansvar og tillit. Det er billig og lurt. De ansatte har stetoskopet på og vet hva som kan bedres. Og vil gjerne sette i gang. Men de må bli lyttet til og få komme frem.

Henning Kvitnes synger i sangen med refrenget «Evig eies kun et dårlig rykte» fra 1998:

«Jeg har enn gammal drøm dypt inni meg den er motor`n i mitt sinn den får meg opp på nye åskammer»

I norske sykehus er det mange ansatte med drømmer; om å hjelpe andre, bety noe, gjøre en forskjell, redde liv, gi pasientene bedre livskvalitet, utvikle faget, gjøre jobben sin som best de kan og stadig gjøre den bedre. De står på. Med et lønnlig håp om kanskje også å bli verdsatt av lederen, eller i det minste sett for innsatsviljen og kvaliteten de leverer.

Mange ansatte får ikke som fortjent. Helseforetaksmodellen har utviklet seg skjevt, vekk fra viktige intensjoner om mer makt ut og er blitt en topptung, overstyrt organisering for økonomisk innstramming. Den har fått et fortjent dårlig rykte. Ja, jeg vil påstå at den noen ganger misbrukes til å presse de ansatte med høyere krav enn ressurser kan levere. Eller til å presse gjennom løsninger som først og fremst er økonomisk betinget, og ikke best for pasientene.

Hverdagen er ikke slik den burde være. Kravene fra oven er ikke stimulerende, de er pålegg om innsparinger, mer effektivitet, mer «produksjon». Og det blir et kaldere klima. Ledere må levere på økonomi først og fremst. Ansatte merker at fagre ord er hule. Og verst av alt: Noen steder blir kritikk møtt med ulike sanksjoner, små og subtile over tid, eller grove og åpne, eller taushet. Noen ansatte sier sågar at ”blind lydighet” er det eneste som vil gi fred.

Vi kjenner mange gode ledere i norske sykehus. Alle ­nominasjonene til Legeforeningens lederpris viser mange gode eksempler. Ære være gode ledere som gir de ansatte eierskap og ansvar. De skal møtes med en utstrakt hånd. Men vi trenger også endring av foretaksmodellen eller et helt nytt alternativ. En dynamisk modell med eierskap for både pasientene, de ansatte og eier. Da handler det om noe mer enn for eller mot regionalt nivå. •