Fagpolitisk seminar
Nasjonal helse- og sykehusplan, Stortinget 2. september 2015
SV og SP arrangerte og inviterte Helse- og Omsorgskomiteen, Stortingspartiene og Rødt til Kinosalen i Stortingets øverste etasje til et 3 timers seminar om den kommende helse- og sykehusplanen. Debatten i media har vært til dels intens og preget av fronter og sterke stemmer og som invitasjonen begrunnet initiativet med, så er det behov i en så viktig sak med en bredere diskusjonsflate enn det media kan tilby beslutningstakere.
Av Arild Egge, red
Nanisimova / Shutterstock.com
Kjersti Toppe og Audun Lysbakken innledet kort og seminaret ble ledet med fast hånd av Per Lundteigen fra første øyeblikk.
Her var «sentrale fagfolk samlet for å diskutere sykehusfunksjoner og organisering». For balansens skyld var Johan Torgersen, nå divisjonsdirektør i Helsedirektoratet først ut og fikk presentere HDs vurderinger knyttet til framtidas lokalsykehus – for dette handler først og fremst om disse sykehusenes videre skjebne. Utgangspunktet for Torgersens innlegg var «Ekspert- gruppas rapport» til Departementet. Han la vekt på at rapporten måtte sees i et utviklingsperspektiv – sykehusstrukturen må forventes å måtte endres pga forhold som økende spesialisering, nye og flere behandlingsmetoder, organiserte behandlingsforløp, færre pasienter til de små sykehusene. Rapporten er et forsøk på å forutse framtidens helsevesen – man sier ikke noe bestemt og den er ett av mange innspill til departementet. En nedtoning av rapporten?
Christian Grimsgaard som tillitsvalgt ved OUS og Legeforeningsrepresentant pekte på Legeforeningens eget vedtak (2015) om å sikre «gode akuttilbud uavhengig av bosted…, velfungerende lokalsykehus er et nødvendig ledd….» Det er uansett optimistisk å snakke om et likeverdig tilbud i vårt land og reisetid er et viktig tema. Mye taler for at det er nødvendig å ha kombinasjonen av indremedisin, kirurgi og anestesi for å ha en god akuttberedskap. Han minnet om at vi allerede har redusert antall sykehus (44 red til 32) over de siste tiår og de sykehus vi har er slett ikke små – i internasjonal sammenheng. Erfaringene fra omstrukturering i Danmark mente han hadde begrenset verdi – landet er mindre enn Finnmark fylke. Dette er meget komplekst i et land som vårt og debatten bør dreie seg først om hva et sykehus egentlig er… Grimsgaard plukket ned et par myter ved å minne om at det produseres mer DRG pr lege ved småsykehusene og at større enheter er dyrere.
Brynjulf Ystgaard, overlege ved St. Olav og Norsk kirurgisk forening tok for seg de sprikende konklusjoner i flere undersøkelser av kvalitet mellom store og små sykehus; det er vanskelig å trekke entydige konklusjoner og man har dårlig grunnlag for å hevde at de store er bedre enn de små. Han viste bl a til NELA-report ved 30 NHS sykehus i England (link: www.NELA.org ). I Norge er det allerede foretatt faglig begrunnede funksjonsfordelinger og ytterligere sentraliseringer er kanskje ikke faglig begrunnede. De mindre sykehusene er viktige for utdanningen av nye spesialister.
Overlege og professor Mads Gilbert fra UNN har vært tydelig i mediebildet på lokalsykehusenes side – og var det her. Han slo fast at nedleggelse av lokalsykehus ikke er faglig begrunnet, men forblir en politisk avgjørelse. Man har velfungerende lokalsykehus og man skal være forsiktig med å legge dem ned – hvordan skal de overfylte sentralsykehusene ta i mot disse pasientene; vi har korteste liggetid i Europa, færrest sykehussenger med en altfor høy beleggsprosent. Vi vet at dødeligheten øker ved 92% – hvor vil man med dette?
Politikerne fikk mye å tygge på, seminaret presenterte en bredde i argumentasjonen som sannsynliggjorde at ideen om at vi trenger få eller ingen lokalsykehus – uten akuttberedskap med kirurgi fikk betydelig motbør
Kollegaer fra ulike spesialiteter og ledelse ved 9 ulike sykehus landet rundt holdt kortere poengterte innlegg som til sammen dekket alle viktige argumenter for å tenke seg godt om før man gjør store endringer i den eksisterende sykehusfordelingen. Geografi ER fortsatt en hindring i dette landet – hvert 7. oppdrag med luftambulansen ble ikke gjennomført , hvert 3. vinterstid. Pasienter er «forundringspakker» (Reinertsen, Gjøvik) og man trenger derfor på ethvert sykehus bred kompetanse. Små sykehusene kan ved å inngå forpliktende samarbeid med et Regionsykehus få til god faglig utvikling og høy standard ved rotasjon/hospitering – Voss /Haukeland er et godt eksempel på dette.
Politikerne fikk mye å tygge på, seminaret presenterte en bredde i argumentasjonen som sannsynliggjorde at ideen om at vi trenger få eller ingen lokalsykehus – uten akuttberedskap med kirurgi fikk betydelig motbør. Det er gode argumenter for å beholde gode velfungerende sykehus som både er effektive og gode arbeidsplasser. •
